Sinnet tok over meg

[AnonymBruker]

Jeg er alene mor, og har barn 2 år gammel.

Ført vil jeg si, at jeg er veldig, veldig glad i barnet mitt. Så glad, at jeg ser ikke liv uten. 

Sinnet tok over meg, og jeg klarte ikke å  kontrollere følelsene mine. Jeg var så trøtt, og irritert. Og når ingenting hjulpet, og jeg ikke klarte å stoppe h*n så slo jeg h*n i ansiktet, (ikke hardt) men likevel.

jeg skulle ikke ha gjort det, og min «trøtthet» er heller ikke unnskyldning. Jeg føler meg dårlig. Har grått, og jeg vil ikke gjøre det igjen. Tror jeg ikke  å kontrollere følelsene mine, når jeg er trøtt og irritert. Hva skal jeg gjøre? Hvordan ?

Anonymkode: 1ae5b...41d

[Blingblingtahei]

Du MÅ kontrollere følelsene dine selv om du er trøtt og sliten, det er ikke noe alternativ å ikke gjøre. Og slå et barn, spiller ingen rolle at det ikke var hardt som du sier, er aldri greit og det at du har gjort det forteller meg at du trenger hjelp. Oppsøk hjelp til å kontrollere temperamentet. Klarer du ikke det så må barnet få et nytt hjem uten fysisk misbruk. 

[Gjest WhisperingWind]

Oppsøk hjelp asap. Når du kjenner at du faktisk mister kontroll over deg selv og slår ditt eget barn så er du en fare for ditt eget barn.

Først burde du oppsøke et COS kurs asap. 

Så må du ta tak i hele livssituasjonen din. Hvorfor er du så trøtt og sliten? Har du mann? Familie? Avlastning? Går barnet i barnehage? 

[AnonymBruker]

Du kan lære deg å kjenne seg selv og dine reaksjoner så du kan forebygge at frustrasjonen bygger seg sånn opp til det punktet hvor du mister kontrollen. Siste sjanse er å trekke seg vekk fra situasjonen til man har kontroll igjen. Du har gjort en feil, ikke gjør flere. Håper du har pratet med barnet ditt og bedt om unnskyldning. Videre bør du ta kontakt med helsestasjonen for videre oppfølging og sinnemestring. Tør å være åpen så du kan få hjelp med dette, det er flere som sliter med det samme. 

Anonymkode: 9d82c...46d

[AnonymBruker]

Har ofte blitt både irritert og sint på barna mine. Har til og med hevet stemmen i de tilfellene det er nødvendig. ALLE foreldre opplever slike øyeblikk... det kan jeg garantere.

Men jeg har ALDRI slått barnet mitt og kommer ALDRI til å gjøre det. Å slå en forsvarsløs 2-åring er bare helt bak mål....

Anonymkode: 39117...e59

[AnonymBruker]

På 16.6.2019 den 8.58, WhisperingWind skrev:

Oppsøk hjelp asap. Når du kjenner at du faktisk mister kontroll over deg selv og slår ditt eget barn så er du en fare for ditt eget barn.

Først burde du oppsøke et COS kurs asap. 

Så må du ta tak i hele livssituasjonen din. Hvorfor er du så trøtt og sliten? Har du mann? Familie? Avlastning? Går barnet i barnehage? 

Blir det ikke sånn at helsestasjonen melder TS til barnevernet hvis hun forteller åpent om dette?

Barnevernet kan vel sette igang tiltak, men da blir det vel undersøkelse først. 

Anonymkode: 51543...5a4

[Gjest WhisperingWind]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Blir det ikke sånn at helsestasjonen melder TS til barnevernet hvis hun forteller åpent om dette?

Barnevernet kan vel sette igang tiltak, men da blir det vel undersøkelse først. 

Anonymkode: 51543...5a4

Det beste er at TS oppsøker helsestasjonen og sier hun ønsker COS kurs.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, WhisperingWind skrev:

Det beste er at TS oppsøker helsestasjonen og sier hun ønsker COS kurs.

Kommer helsestasjonen til å melde da? Kanskje greit å vite for TS.

Anonymkode: 51543...5a4

[Jerry Lee]

Forstår at man i en gitt situasjon kan reagere slik.

Men så har du også trådt over en grense.  Hva skal til neste gang før du reagerer slik?   Antakelig mindre.

Så jeg signerer de som ber deg søke hjelp og støtte på den ene eller andre måten.

 

Jeg ble slått som liten og lærte at det skulle mindre og mindre til før neven kom.....

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir det ikke sånn at helsestasjonen melder TS til barnevernet hvis hun forteller åpent om dette?

Barnevernet kan vel sette igang tiltak, men da blir det vel undersøkelse først. 

Anonymkode: 51543...5a4

Hun kan risikere å miste barnet sitt for et feilgrep hun gjorde én gang og som hun angrer dypt over, utifra det inntrykket jeg har av henne i HI.

Til Ts:

Spør HS om du kan få cos-kurset men ikke fortell hele sannheten, da vil du risikere at BV lager et helvete for dere.

Anonymkode: 962b3...ff1

[AnonymBruker]

Det er virkelig ikke greit en plass! 

Slå en toåring?!?

du trenger hjelp, absolutt, og om hs melder , er det jaggu riktig

Anonymkode: 9c35c...62c

[Gjest WhisperingWind]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kommer helsestasjonen til å melde da? Kanskje greit å vite for TS.

Anonymkode: 51543...5a4

Både spesialpedagoger, barnehagepedagoger og lærere tar COS kurs. 

Om Ts ikke gjør noe så kan dette skje igjen og det er ikke noe som skulle skjedd i utgangspunktet.om Ts er en god mor så tenker hun på barnets beste, ikke seg selv.

[Ulrikke]

Jeg klasket min 2-åring på låret en gang. Jeg var kvalm av det i flere uker etterpå, og overhodet ikke stolt av hva jeg hadde gjort. Så på meg selv som verdens verste mamma. En kombinasjon av dårlig dag, utrolig trassig unge, men OVERHODET ikke greit uansett! 

Men til TS: Det trenger ikke skje igjen. Jeg gjorde det aldri igjen, og ungen er nå 13. I hodet mitt var det eneste jeg var opptatt av å ALDRI gjøre det igjen. Jeg følte egentlig aldri at jeg kom til å slå heller, for det satt så i meg etter den gangen det skjedde. 

Jeg fortalte det i barnehagen også. Sånn at de visste hva som hadde skjedd om hun fortalte det. 

Det skal ikke skje, og det er ikke greit! Men av og til skjer det allikevel. Vit med deg selv at du ALDRI vil gjøre noe sånt igjen. Jeg lovet meg selv at dersom det skjedde en gang til, så skulle jeg søke hjelp. Det skjedde aldri igjen. Men jeg synes TS også skal love seg selv å be om hjelp om det skjer igjen, eller om man går og tenker at man har lyst til å slå med jevne mellomrom. En feil er en feil. Gjentatte feil er ikke lenger en feil, men en vane. Og da er det ihvertfall ikke mulig å forsvare det som en glipp... 

[Jerry Lee]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er virkelig ikke greit en plass! 

Slå en toåring?!?

du trenger hjelp, absolutt, og om hs melder , er det jaggu riktig

Anonymkode: 9c35c...62c

Selvsagt er det ikke greit å slå barn.   Men som jeg sa...en reaksjon i affekt kan forstås.

Men..da må man gå i seg selv...og spørre seg selv... :  Hva med neste gang barnet er "umulig"?  Vil jeg kunne komme til å slå da?

Svaret er sannsynligvis JA fordi en grense er overskredet. Alt er lettere andre gang.....

Så jeg er enig med alle som ber TS søke hjelp hvorhen hun enn kan.

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du må søke hjelp, du har slått en gang for mye, søk hjelp både for din egen skyld og ikke minst for barnet.

Endret 17. juni 2019 av AthenaRavenLuna

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun kan risikere å miste barnet sitt for et feilgrep hun gjorde én gang og som hun angrer dypt over, utifra det inntrykket jeg har av henne i HI.

Til Ts:

Spør HS om du kan få cos-kurset men ikke fortell hele sannheten, da vil du risikere at BV lager et helvete for dere.

Anonymkode: 962b3...ff1

Det er bra hvis bv kommer inn med veilledning. Slutt å svarmale denne etaten.

Anonymkode: 6ed03...f1e

[AnonymBruker]

Oppsøk hjelp. Dette er Norge og ikke et land hvor pepperen kommer fra. Her i landet er det ikke lov å slå og misbruke barn. Håper du tar tak i problemet du har.

Anonymkode: 50b1d...3cc

[AnonymBruker]

Stakkars unge, må ha blitt redd 😢

Anonymkode: b937f...d4d

[AnonymBruker]

TS angrer nok bittert, så den skal jeg ikke kverne på. Men jeg vil legge til at barn gjør som du gjør. Det er også verdt å huske på, både om man hever stemmer, slenger fra seg ting i sinne, eller slår. De gjør ikke som du sier, de gjør som du gjør. Alltid. 

Jeg har mistet temperamentet og ropt i sinne flere ganger gjennom det siste tiåret, og det har skremt barna mine og ødelagt samvittigheten min hver gang. Be on unnskyldning og forklar til barnets beste forståelse. Og vær god mot barnet. 

Cos kan man søke opp uten annen begrunnelse enn at man ønsker å ta kurset. 

Og dette må du aldri gjøre igjen. 

Anonymkode: bd32c...208

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ofte blitt både irritert og sint på barna mine. Har til og med hevet stemmen i de tilfellene det er nødvendig. ALLE foreldre opplever slike øyeblikk... det kan jeg garantere.

Men jeg har ALDRI slått barnet mitt og kommer ALDRI til å gjøre det. Å slå en forsvarsløs 2-åring er bare helt bak mål....

Anonymkode: 39117...e59

Jeg forsvarer på ingen måte slåing av barn!!! Men jeg synes dette er en unødvendig kommentar som bare er med på å øke samvittighet hos mor. Hun beskriver at hun er veldig sliten, og slike kommentarer kan øke stresset=presset på ungene. Ja vel, så har du ikke slått dine. Det har ikke jeg heller (mine) .

Men la være å skrive hvis du ikke kan være konstruktiv. Dette innlegget skaper ingen endring.

ts: jeg foreslår at du gjør følgende:

1. Snakk med familie og venner snarest. Vær åpen om situasjonen, og be de tre støttende til. Har du ikke familie og venner, så sjekk mulighet for en barnevakt. Spør personalet i barnehagen, sjekk barnevaktsider på Facebook i ditt område etc. Nå MÅ du ha litt ro, sove og hvile. Du er for sliten, og klarer ikke gi ungene dine det de trenger. Når du har fått hvile, klarer du mer.

2. Det skremmer deg sikkert, men du har gått over en barriere. Det må du ha hjelp for, slik at det ikke skjer igjen. Atv kan hjelpe deg, barnevern, helsesøster og kurs. Mange nevner cos-kurs, og det er fint når du har mer energi. Men det får komme senere. Nå må du først hvile, og så ta tak i sinnet. Atv har gode sinnemestringskurs, der du kan lære deg gode strategier når det koker. I mellomtiden må du trekke deg tilbake MED EN GANG du kjenner at du koker. Gå på et rom, plugg rolig musikk i ørene, og pust i 10 minutter. Gå inn igjen hvis det bygger seg opp senere. 

3.  snakk med barnet det gjelder. Forklar at du er utslitt, og at du derfor har gjort noe du vet du ikke bør gjøre. Si at heretter skal du prøve å gå vekk når du kjenner du blir så sint, slik at det ikke skal gå utover barnet. Fortell det at du går inn på det og det rommet, lytter til rolig musikk og roer deg ned. Fortell også at du kommer ut igjen av rommet når du er rolig. 

4. Ha gode regler i hjemmet, lag de sammen med barna. Feks:

- hør på mamma første gang

- kom når mamma roper etc.

gi dem gjerne belønning i starten, hvis situasjonen er prekær. Bedre det enn alternativet. 

5. Sett av tid hver kveld og kall det kosetid. Gi dem positiv oppmerksomhet. Gjør det uansett, og ikke avvik fra dette, uansett hva som skjer. Fyll på med positiv oppmerksomhet, så oppfører de seg bedre.

6. Gi mye ros. Føler du at du må kritisere, ta en pause på rommet. Du kan snu situasjonen ved å rose, men du må gjøre det. 

7. Klem dem mer enn du pleier. Si at du elsker dem, og at de betyr mye for deg. 

Ønsker deg lykke til❤️

Anonymkode: f5026...a08