Ble dumpet og er knust

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er ei 17 år gammel jente, å går vg2. Siden jeg gjekk i 8. klasse har jeg hatt en greie for en fyr. I 10. klasse ble vi ilag, men av personlige grunner måtte jeg gjøre det slutt. Nå ble vi sammen igjenfor ett halvt år siden, og nå har han fjort det slutt med meg.. 

jeg trodde jeg kunne takle det, men jeg er helt knust. Jeg kommer ikke over han, det følest ut som det bare er han her i verden. Jeg bur på en liten plass i tilegg å her er ingen andre enn han jeg kan tenke meg.

i tilegg er han kjempe kjekk og har ett talent i fotball, dette gjør att han får seg lett hvem han vil. 

Og etter bruddet snakket han mye med exen sin (som han var ilag med før meg), og de var på en fest i helgen, der de var veldi mye på hverdandre. Dette særet meg virkelig mye, og jeg kommer meg fantisk ikke lver han, og det virker som han har kommet seg veldig lett over meg, noe som forsterker mye på hvor såret jeg blir. 

Vi snakket her en dag og fikk klarert mye, og etter det ble jeg bare mer lei meg, har grenet hver kveld i en uke nå, å hvet virkelig ikke hva jeg skal gjøre mer. Jeg er ytrulig kresen på gutter å vil ikke ha noen andre enn han... 

vet dette ble mye, men har dere noen tips til meg? Tror de fleste av dere er voksne og erfarne, og vil bare ha hjelp..

Anonymkode: 51bdc...247

[BiancaWhite]

Haha, akkurat som jeg hadde det i din alder bare at jeg var høy, uten former og sent utviklet, så var ikke noe førstevalg akkurat. Forelsket i en klassen, gjennom alle 3 år. Flink i fotball og kjekk. Trent kropp og nydelige øyne, den eneate i klassen som hadde sjans hos mange. 

Kom over han når jeg startet på videregående og flyttet. 

Du er ung og det føles kanskje ekstra brutalt da du nok ikke har opplevd det før. Han er neppe den mannen du vil ha om noen år. Og mest sannsynlig skal du flytte, for å studere eller jobbe. Da vil du møte nye menn.

ikke det mest spennende svaret sikkert

[AnonymBruker]

Hei. Forelskelse er veldig intenst når du er 17 år, spesielt hvis du bor på et lite sted og ikke har så mye «utvalg». Men etterhvert nå blir du ferdig med VGS, kommer sannsynlig til å studere andre steder i landet eller utlandet- og verdensbildet ditt vil forandre seg. Du vil møte masse mennesker gjennom årene, og oppleve flere forelskelser og kanskje flere nederlag. Dette er noe de fleste har vært igjennom. Det er virkelig vondt, tøft og grusomt mens det pågår. Men du blir sterkere av disse erfaringene og vil lære å takle nederlag bedre etterhvert. Stor klem!

Anonymkode: 19a8a...c74

[AnonymBruker]

Det vi lærer etterhvert, er at det som føles uoverkommelig nå, er glemt om kort stund. Gråt og vær lei deg, så blir det bedre etter en stund.

Anonymkode: 5f1da...e43

[AnonymBruker]

5 timer siden, BiancaWhite skrev:

Haha, akkurat som jeg hadde det i din alder bare at jeg var høy, uten former og sent utviklet, så var ikke noe førstevalg akkurat. Forelsket i en klassen, gjennom alle 3 år. Flink i fotball og kjekk. Trent kropp og nydelige øyne, den eneate i klassen som hadde sjans hos mange. 

Kom over han når jeg startet på videregående og flyttet. 

Du er ung og det føles kanskje ekstra brutalt da du nok ikke har opplevd det før. Han er neppe den mannen du vil ha om noen år. Og mest sannsynlig skal du flytte, for å studere eller jobbe. Da vil du møte nye menn.

ikke det mest spennende svaret sikkert

I tilegg til dette... noe jeg er ganske flau over... er jeg jomfru.. det er fordi jeg er ganske streng me meg selv med at jeg skal miste jomfrudommen min til den «rette». Å nå stresser jeg bare enda mer, fordi jeg er redd jeg ikke mister den før lenge å da blir det kleint første gangen for jeg er jo snart 18... 

Anonymkode: 51bdc...247

[Måbarefåsiat...]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

I tilegg til dette... noe jeg er ganske flau over... er jeg jomfru.. det er fordi jeg er ganske streng me meg selv med at jeg skal miste jomfrudommen min til den «rette». Å nå stresser jeg bare enda mer, fordi jeg er redd jeg ikke mister den før lenge å da blir det kleint første gangen for jeg er jo snart 18... 

Anonymkode: 51bdc...247

Det skal du ikke være flau over. Det kommer til å bli bra med den rette fyren. 

Forelskelse er veldig intenst i din alder. Og når det tar slutt blir det voldsomt. Husker selv at jeg måtte være fra kjæresten min tre uker en sommer. Trodde ikke jeg skulle klare det. Nå er jeg voksen, og tre uker uten mann hadde vært helt fint. 

Så det eneste du kan tenke er, det går over. Det blir bedre. Lover ♥️

[Gjest Snøkvit]

Føler med deg 💔

Var gjennom lignende da jeg var på din alder, men nå når jeg ser tilbake på det var det en viktig erfaring som jeg setter pris på. Vet at det er umulig for deg å se sånn på det nå, men det er sant som alle sier: det går over ❤️ 

Det at du er jomfru er ingenting å være flau over! Vent til det føles rett.

[AnonymBruker]

Jeg mistet jomfrudommen da jeg var 19. Og er sjeleglad for at jeg ikke er sammen med en av undomskjærestene mine...

Anonymkode: 00fa0...527

[AnonymBruker]

Hehe oh my, husker da jeg var 16 og ble dumpa av en jeg hadde kjent i et halvt år og holdt på å grine meg ihjel. Det er fortsatt kjipt å bli dumpa som voksen, men med mindre det er noen man har vært sammen med i åresvis så blir ting heldigvis mindre intenst. Det føles aldri ut som at det er flere fisker i havet når man er tenåring og forelska, men jeg skal love deg at det er evinnelig mange flotte menn i dette landet. 

For å være ærlig, de to jeg var sammen med som tenåring følte jeg var flotte på den tiden. I dag skjønner jeg ikke hva jeg tenkte med, hahahaha. 

Anonymkode: b9e36...6b4

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg er ei 17 år gammel jente, å går vg2. Siden jeg gjekk i 8. klasse har jeg hatt en greie for en fyr. I 10. klasse ble vi ilag, men av personlige grunner måtte jeg gjøre det slutt. Nå ble vi sammen igjenfor ett halvt år siden, og nå har han fjort det slutt med meg.. 

jeg trodde jeg kunne takle det, men jeg er helt knust. Jeg kommer ikke over han, det følest ut som det bare er han her i verden. Jeg bur på en liten plass i tilegg å her er ingen andre enn han jeg kan tenke meg.

i tilegg er han kjempe kjekk og har ett talent i fotball, dette gjør att han får seg lett hvem han vil. 

Og etter bruddet snakket han mye med exen sin (som han var ilag med før meg), og de var på en fest i helgen, der de var veldi mye på hverdandre. Dette særet meg virkelig mye, og jeg kommer meg fantisk ikke lver han, og det virker som han har kommet seg veldig lett over meg, noe som forsterker mye på hvor såret jeg blir. 

Vi snakket her en dag og fikk klarert mye, og etter det ble jeg bare mer lei meg, har grenet hver kveld i en uke nå, å hvet virkelig ikke hva jeg skal gjøre mer. Jeg er ytrulig kresen på gutter å vil ikke ha noen andre enn han... 

vet dette ble mye, men har dere noen tips til meg? Tror de fleste av dere er voksne og erfarne, og vil bare ha hjelp..

Anonymkode: 51bdc...247

Åh, den første store. 

Den første store kjærligheten er intens. Den er altoppslukende og kan være veldig tung å komme over. 

Jeg husker godt både min første store barndomsforelskelse og ungdomsforelskelse. Det var ingen i verden som kunne måle seg mot dem. Det varte i årevis, og det var ungdomsforelskelsen som gjorde at jeg ga slipp på barndomsforelskelsen. (Jeg er snart 40...)

Noen ganger i livet møter man mennesker som blir helt spesielle, som aldri helt slipper taket, som man alltid vil føle en godhet for og sette pris på å ha hatt med seg. Kanskje han er en av de, for deg. Mine store er det, for meg. Jeg gjemmer de dypt i hjertet, tar dem iblant frem og mimrer litt, før jeg rydder dem tilbake og rusler videre. 

Den store og intense kjærlighetssorgen vil dempes. Den vil bli mindre intens etter hvert som du klarer å gå videre i livet. Den kan henge i en stund, det kan ta tid før du er klar for en ny kjæreste, men den dagen vil komme. Du er fortsatt dypt forelsket, og da vil ikke noen kunne måle seg med ham. Han er fortsatt den eneste ene. Så plutselig en dag 'våkner' du og lurer på hvor alle de kjekke guttene dukket opp fra. Da er du klar for å se deg om etter noe nytt.

Livet rusler videre. Du er ung, du skal kanskje utdanne deg videre, jobbe, kanskje flytte, møte nye mennesker og utvide horisonten. Og der ute et sted, venter en gutt/mann på deg. En livspartner som du vil få barn med og bli gammel med. Og da vil ingen kunne måle seg med ham.

 

Og du. Det haster ikke å ha sex. Jomfrudommen er egentlig ikke relevant. Når du blir klar for å ha sex, og møter en du ønsker å ha sex med, så vil du ikke lenger ønske å vente. Den første gangen kan være både klønete og ubehagelig, men som regel går det veldig mye bedre om første gangen er i et forhold med gjensidig kjærlighet og respekt. 

Pust deg gjennom kjærlighetssorgen, gråt så lenge du trenger det, og gå videre når du er klar. Det gjør jævlig vondt, men det blir bedre.

Anonymkode: 83a27...ac8