Deling av sykdomshistorier på fb. Hva er for mye??

[AnonymBruker]

Hei. Ei nær venninne av meg er veldig syk for tiden. Både psykisk og fysisk. Vi rundt støtter og hjelper så godt vi kan, men strekker nok ikke helt til.  

For å takle dette legger vedkommende ut flere statuser daglig om hvor ille hun har det, og at hun er så langt nede at hun vil avslutte alt.... Detaljerte utgreinger om sykdom og at alt er svart og leit. 

Nå er det selvfølgelig ok å legge ut ting på fb, og kanskje jeg overreagerer, personen er jo ikke frisk. Men jeg har en litt vond følelse av det hele, da vedkommende har flere yngre søsken som er på fb, i tillegg til et barn som også er på fb.. og får med seg alt dette... Jeg er litt redd for at alle disse innleggene gir disse yngre en frykt som igjen kan gå ut over deres psykiske helse! 

Hun har hjelp gjennom helsevesenet, og det virker som familien stiller opp,  men jeg tør virkelig ikke si noe om dette til henne,  da jeg er redd for å gjøre henne enda dårligere... 

Noen innspill? La det bare være, eller si noe? 

Anonymkode: ed3f1...964

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke utbrodering om sykdommer og symptomer, depresjon og selvmordstanker har noe å gjøre på facebook. Eller i det offentlige rom i det hele tatt. 

Anonymkode: 0d25b...177

[AnonymBruker]

Du kunne jo prøvd å få loset henne inn i ei gruppe for psykisk helse eller noe?

Anonymkode: 37c76...8a2

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke utbrodering om sykdommer og symptomer, depresjon og selvmordstanker har noe å gjøre på facebook. Eller i det offentlige rom i det hele tatt. 

Anonymkode: 0d25b...177

Nei, jeg er helt enig, men det ble så fryktelig vanskelig å si noe om dette til vedkommende nå 🙈 Og som venninne føler jeg at jeg har et visst ansvar... 

Anonymkode: ed3f1...964

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du kunne jo prøvd å få loset henne inn i ei gruppe for psykisk helse eller noe?

Anonymkode: 37c76...8a2

Absolutt en god idé,  men slik det er nå tas alle forslag som kritikk, så jeg er fryktelig redd for å trø henne på tærne om du skjønner? Men jeg skal absolutt prøve dette!! Takk!! 

Anonymkode: ed3f1...964

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du absolutt har lov til å si fra om det blir litt mye. Det er lett å få veldig tunnelsyn i en sykdomssituasjon (og andre dramatiske eller vanskelige situasjoner) og skrive masse, masse om saker som kanskje ikke burde være på nett. Hvis du tør kan du si fra på den peneste, mest skånsomme måten du klarer. Særlig hvis du vet at andre (barn, til og med!) er ille berørt av hvordan hun oppfører seg på nett. Bruk dette som et påskudd til å ta det opp. Du kan også spørre om det hun skriver er ting hun vil synes er greit at andre vet på et senere stadium når hun selv har gått videre.

Det kan være greit, og til og med positivt, at folk er åpne om hvordan de har det. Men alt til sitt bruk (og det er her internett kan være litt uheldig, siden det blir altfor kort vei fra tanke til offentlig utbasunering) og alt med måte. Jeg har fått mye positive tilbakemeldinger på at jeg har delt noen få oppdateringer (kanskje én i måneden, eller sjeldnere) fra mitt forløp med kreft. For meg ble det for rart å ha en SoMe-profil der jeg poster feriebilder, god jul og hurra, vi har fått ny bil, og samtidig ikke nevne med et ord at jeg er alvorlig syk. Men det er langt fra alt som skal deles, og hvis noen går laaangt over oversharing-grensa og poster og poster og poster om alt som er vondt og vanskelig, er man vel egentlig en god venninne hvis man sier ifra. Men lett er det slett ikke, skjønner godt at du kvier deg!

Anonymkode: cc647...6a4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du absolutt har lov til å si fra om det blir litt mye. Det er lett å få veldig tunnelsyn i en sykdomssituasjon (og andre dramatiske eller vanskelige situasjoner) og skrive masse, masse om saker som kanskje ikke burde være på nett. Hvis du tør kan du si fra på den peneste, mest skånsomme måten du klarer. Særlig hvis du vet at andre (barn, til og med!) er ille berørt av hvordan hun oppfører seg på nett. Bruk dette som et påskudd til å ta det opp. Du kan også spørre om det hun skriver er ting hun vil synes er greit at andre vet på et senere stadium når hun selv har gått videre.

Det kan være greit, og til og med positivt, at folk er åpne om hvordan de har det. Men alt til sitt bruk (og det er her internett kan være litt uheldig, siden det blir altfor kort vei fra tanke til offentlig utbasunering) og alt med måte. Jeg har fått mye positive tilbakemeldinger på at jeg har delt noen få oppdateringer (kanskje én i måneden, eller sjeldnere) fra mitt forløp med kreft. For meg ble det for rart å ha en SoMe-profil der jeg poster feriebilder, god jul og hurra, vi har fått ny bil, og samtidig ikke nevne med et ord at jeg er alvorlig syk. Men det er langt fra alt som skal deles, og hvis noen går laaangt over oversharing-grensa og poster og poster og poster om alt som er vondt og vanskelig, er man vel egentlig en god venninne hvis man sier ifra. Men lett er det slett ikke, skjønner godt at du kvier deg!

Anonymkode: cc647...6a4

Tusen takk for gode innspill! Og ja, jeg skjønner behovet,  og synes åpenhet er veldig viktig! Men jeg er så usikker på hvor grensa går, den kan jo være ulik fra person til person. 

Din delin hørtes helt naturlig ut for meg, men venninna mi sin deling minner mer om en ekstremt personlig dagbok.. igjen, ikke min sak å legge meg opp i dette egentlig, men jeg kjenner at jeg er urolig for at dette påvirker de rundt og i tillegg vil det kunne være vanskelig å se tilbake på for henne den dagen hun er friskere. 

Håper det går bedre med deg, og håper du forstår at jeg ikke mener at all slik deling er for mye.

Anonymkode: ed3f1...964

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt en god idé,  men slik det er nå tas alle forslag som kritikk, så jeg er fryktelig redd for å trø henne på tærne om du skjønner? Men jeg skal absolutt prøve dette!! Takk!! 

Anonymkode: ed3f1...964

Argumenter med at der vil hun finne folk å skrive med. Folk som forstår henne

Anonymkode: 37c76...8a2

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt en god idé,  men slik det er nå tas alle forslag som kritikk, så jeg er fryktelig redd for å trø henne på tærne om du skjønner? Men jeg skal absolutt prøve dette!! Takk!! 

Anonymkode: ed3f1...964

Si ifra til henne på en fin måte. Si at hun må ta litt hensyn til at blant annet barn får se alt, og det kan bekymre dem stort. 

Jeg «setter pris på» (misforstå meg rett - men ønsker jo ikke at folk skal oppleve vonde ting) at andre deler alvorlige hendenser i livet og forteller noe om hvordan det oppleves. 

Jeg har venner og bekjente som har delt alt fra kreft (blant annet en kollega som døde av det, hun postet dog bare noen bilder og en oppdatering som gjorde at en forstod at hun var alvorlig syk ) 😢

Jeg har også bekjente som har delt at de har mistet baby i svangerskap, ufrivillig barnløshet og annet. Og for meg hjelper det både å få en forståelse, men det er på en måte en slags...trøst (?) når en har samme opplevelser selv.

Men ingen av disse har vært av typen som deler blottleggende detaljer om suicidale handlinger/tanker i nåtid, ikke flere poster om dagen med nærbilder av ekle ting osv.

Jeg har familie/venner som har vært såpass psykisk syke at de har vært innlagt eksempelvis, men de poster ikke der og da. Enkelte har vært åpne i ettertid, og deler mer av tilfriskningshistorien. Men da er de oppegående og friske nok til å vurdere mer hva de ønsker og vil fortelle andre. Og de skremmer jo ingen, verste er at kanskje noen avfølger. 

Anonymkode: 9ffba...276

[AnonymBruker]

Alt. Ingen trenger å vite noe om det. Ingen bryr seg heller.

Anonymkode: be5d0...610

[AnonymBruker]

Høres ut som helt ukritisk oppførsel. Får helt vondt i magen av å tenker på barnet hennes og de yngre søsknene. Hvordan er de ivaretatt. Behov for barnevern?

Anonymkode: 4226c...a16

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Hvor legger hun det ut? Åpent på hennes egen vegg eller i grupper for psykisk helse?