Angående barnevern

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg spurte bv om hjelp pga det var noe ikke jeg som mor klarte å finne grunnen til. Skolen mente det var adhd og kastet barnet på ganga antall ganger i uken med påfølgende møter med meg. Det ble undersøkelse, kartlegging og utredning med barnesamtaler. Fant grunnen og det var grusomt. Vi flyttet ut på dagen sannheten kom frem. I ettertid ble vi fulgt opp av bv med henvisninger og samtaler. Alt varte i rundt ett år. I dag hilser vi på hverandre og prater om vi treffes ute. Barnet gjør også det. Tok selv videreutdanning i ettertid som er relatert til bv, og har lært mye mer om det barnet har opplevd og hvordan man kan forstå barnet bedre. 

Hørte også mange skrekkhistorier, at man ikke burde kontakte de osv. Og har selv hatt en vond barndom med bv inni bildet. Men har man selv barn, setter man seg selv til side når man er bekymret for sitt barn eller andres. Det er mye værre for et barn og ikke få hjelp. Takk for at vi har barnevern. 

Anonymkode: aed37...2c9

Nå er det vel ingen som skriver her at vi ikke skal ha et barnevern heller.

Anonymkode: a2d60...b2e

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den som ikke har noe å skjule kan fortsatt få en enorm påkjenning av å ha barnevernet over seg. Det er trist at bv-fanatikere ikke evner å se dette eller ha forståelse for det.

Anonymkode: a2d60...b2e

Jeg forstår at en undersøkelse fra barnevernet kan være en stor påkjenning. Likevel ser jeg ikke noen gode alternativer til å undersøke når det kommer en melding. Det er, etter min mening, mye bedre å utsette voksne for en påkjenning som absolutt kan være stor og vanskelig, enn å la barn vokse opp i en vanskelig situasjon uten å få hjelp. Før undersøkelsen vet man ikke, så da er jo spørsmålet, skal vi risikere å utsette disse foreldrene for en ubehagelig undersøkelsessak, som hvis det ikke er noe vil være over om relativt kort tid eller skal vi satse på at det ikke er noe, og risikere at disse barna har det vondt resten av barndommen sin. Jeg synes valget er enkelt. 

Anonymkode: 6b0a5...381

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forstår at en undersøkelse fra barnevernet kan være en stor påkjenning. Likevel ser jeg ikke noen gode alternativer til å undersøke når det kommer en melding. Det er, etter min mening, mye bedre å utsette voksne for en påkjenning som absolutt kan være stor og vanskelig, enn å la barn vokse opp i en vanskelig situasjon uten å få hjelp. Før undersøkelsen vet man ikke, så da er jo spørsmålet, skal vi risikere å utsette disse foreldrene for en ubehagelig undersøkelsessak, som hvis det ikke er noe vil være over om relativt kort tid eller skal vi satse på at det ikke er noe, og risikere at disse barna har det vondt resten av barndommen sin. Jeg synes valget er enkelt. 

Anonymkode: 6b0a5...381

Men den påkjenning, er jo en påkjenning for barnet også? Det KAN i allefall være en STOR påkjenning. 

Anonymkode: 99b3c...9ee

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg forstår at en undersøkelse fra barnevernet kan være en stor påkjenning. Likevel ser jeg ikke noen gode alternativer til å undersøke når det kommer en melding. Det er, etter min mening, mye bedre å utsette voksne for en påkjenning som absolutt kan være stor og vanskelig, enn å la barn vokse opp i en vanskelig situasjon uten å få hjelp. Før undersøkelsen vet man ikke, så da er jo spørsmålet, skal vi risikere å utsette disse foreldrene for en ubehagelig undersøkelsessak, som hvis det ikke er noe vil være over om relativt kort tid eller skal vi satse på at det ikke er noe, og risikere at disse barna har det vondt resten av barndommen sin. Jeg synes valget er enkelt. 

Anonymkode: 6b0a5...381

Problemet er at barna blir utsatt de også, og det finnes mange barn og unge voksne idag, som sliter med ting, som barnevernet har utsatt dem for, FOR RESTEN AV LIVET. Måten BV opererer på, burde bli gransket. 

Anonymkode: 99b3c...9ee

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at barna blir utsatt de også, og det finnes mange barn og unge voksne idag, som sliter med ting, som barnevernet har utsatt dem for, FOR RESTEN AV LIVET. Måten BV opererer på, burde bli gransket. 

Anonymkode: 99b3c...9ee

Det finnes mange flere barn som sliter ifht hva foreldrene har utsatt dem for! Hvordan mener du man skal finne disse barna uten å undersøke i familier der man er bekymret? 

Anonymkode: 596e9...7b9

[Tran09]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, det er ikke sånn det funker. Jeg har også hatt en vanskelig periode fra 16-19 år ca, selvmordsforsøk, depresjon, mye alkohol og fest, angst og det som er. Foreldrene mine kontaktet til og med barnevernet fordi jeg var så «umulig».

Når det er sagt, kom oppførselen min av depresjon, men i bunn og grunn er jeg et oppegående, realt menneske. Selv om jeg har hatt det vanskelig. 

Aldri fått en bekymringsmelding eller vært i kontakt med barnevernet. Ble spurt om jeg ville ha ekstra oppfølging fra helsesøster pga kolikkbaby og ung mor, og det var det. Aldri har noen betvilt min evne som mamma(i alle fall ikke som jeg er klar over.) 

Problemet til de som blir fratatt barna sine er at de ikke har selvinnsikt. De skjønner ikke selv at de ikke er gode foreldre. De fremstiller det gjerne som at barna ble tatt fordi de hadde på seg en møkkete sokk. Det er løgn, og da ligger det en helt annen historie bak de ikke forteller. Er man en god forelder mister man ikke barna sine, enkelt og greit. Mister du de er det en god grunn for det. 

Anonymkode: 9b235...248

This!  Du har skjønt det og klart å sette ord på det👌👏

 

[AnonymBruker]

Og jeg forstår ikke,

Hvorfor ved noen små bekymringmelding må man offentliggjøre alle sine legejournaler til damer uten medisinsk utdannelse, uten noen alternativ? Ellers har man automatisk "noe å skjule" og kan lett miste sitt barn.

Hva hvis man har, for eksempel, vaginale vorter?

Skal man da behandle sånne ting i utlandet?  

Anonymkode: 75dae...8a8

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg forstår ikke,

Hvorfor ved noen små bekymringmelding må man offentliggjøre alle sine legejournaler til damer uten medisinsk utdannelse, uten noen alternativ? Ellers har man automatisk "noe å skjule" og kan lett miste sitt barn.

Hva hvis man har, for eksempel, vaginale vorter?

Skal man da behandle sånne ting i utlandet?  

Anonymkode: 75dae...8a8

Ta deg en tur til Volvat, da vel. Litt dyrt, men ingen i barnevernet vil finne på å spørre om du har rent ned dørene på privatklinikker. Eller tar jeg feil? 

Anonymkode: 66a6d...c2d

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg forstår ikke,

Hvorfor ved noen små bekymringmelding må man offentliggjøre alle sine legejournaler til damer uten medisinsk utdannelse, uten noen alternativ? Ellers har man automatisk "noe å skjule" og kan lett miste sitt barn.

Hva hvis man har, for eksempel, vaginale vorter?

Skal man da behandle sånne ting i utlandet?  

Anonymkode: 75dae...8a8

En ting jeg har lært er at hvis man sliter med depresjon eller noe lignende så er det bedre å holde ut eller dra til en psykolog i utlandet ettersom alt kan brukes mot deg hvis du har skikkelig uflaks. Leger og psykologer journalfører alt, så man må være forsiktig så ikke ting blir tolket feil.

Anonymkode: a2d60...b2e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ta deg en tur til Volvat, da vel. Litt dyrt, men ingen i barnevernet vil finne på å spørre om du har rent ned dørene på privatklinikker. Eller tar jeg feil? 

Anonymkode: 66a6d...c2d

Volvat journalfører vel de og? 

Anonymkode: a2d60...b2e

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Volvat journalfører vel de og? 

Anonymkode: a2d60...b2e

Joda, men hvordan kan andre vite at man har brukt privatklinikker? Har man plikt til å opplyse barnevernet om det? Mulig man har plikt, jeg vet ikke. Men tviler på at de spør direkte: «Har du vært innom Volvat, Aleris eller andre privatklinikker?». 

Anonymkode: 66a6d...c2d

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg forstår at en undersøkelse fra barnevernet kan være en stor påkjenning. Likevel ser jeg ikke noen gode alternativer til å undersøke når det kommer en melding. Det er, etter min mening, mye bedre å utsette voksne for en påkjenning som absolutt kan være stor og vanskelig, enn å la barn vokse opp i en vanskelig situasjon uten å få hjelp. Før undersøkelsen vet man ikke, så da er jo spørsmålet, skal vi risikere å utsette disse foreldrene for en ubehagelig undersøkelsessak, som hvis det ikke er noe vil være over om relativt kort tid eller skal vi satse på at det ikke er noe, og risikere at disse barna har det vondt resten av barndommen sin. Jeg synes valget er enkelt. 

Anonymkode: 6b0a5...381

Problemet her er at de som melder falske eller rene spekulative bekymringsmeldinger, gjerne er noen du kjenner eller i familien din. Det fører til at du ikke klarer å ha et forhold til disse igjen. Det er veldig trist for barna at de aldri får være med familien igjen, da nettopp slikt kunne vært unngått. I noen tilfeller er det hele familien du må ta avstand fra, fordi familien går imot deg uten annen grunn enn fordi de slikker rumpen til "sjefen" som kommer med bekymringsmeldingene. Når meldingene er falske, så er det rett og slett umulig å stole på de som holder med i slike falske spekulasjoner igjen. Det er i hovedsak barna det går utover.

Saker bør ikke oprettes, med mindre man har minst et bittelite bevis å komme med som er viktig for saken. Slik som psykisk og fysisk vold er ting som skal bli tatt på alvor.

Anonymkode: 7898c...c7c

[AnonymBruker]

20 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har aldri noensinne kommentert om barnevernet før, verken her eller noen andre steder. Så jeg kan bekrefte at du tar feil.

Anonymkode: 5ecfc...4c5

Det tror vi på.

Anonymkode: f9c7d...4fe

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det tror vi på.

Anonymkode: f9c7d...4fe

På samme måte som at du mest sannsynlig ikke har noen fordommer mot de som retter et kritisk blikk mot bvtj. Du kaller dem nok heller aldri bv-motstandere uten å vite noe mer enn det du konkluderer med inni hodet ditt. 

Anonymkode: a2d60...b2e

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men hvordan kan andre vite at man har brukt privatklinikker? Har man plikt til å opplyse barnevernet om det? Mulig man har plikt, jeg vet ikke. Men tviler på at de spør direkte: «Har du vært innom Volvat, Aleris eller andre privatklinikker?». 

Anonymkode: 66a6d...c2d

Litt usikker på om fastleger mottar epikrise fra privatklinikker. Men BV kan hevde at du bevisst holder tilbake informasjon, og at det styrker mistanken om at du skjuler noe.

Når det er sagt, så er det bare deler av journalen som har relevans for saken de kan be om innsyn i. Kan ikke helt se at kjønnsvorter eller lignende har noe med dem og gjøre.

Men medisinlister kan de be om, og det kan ligge mye informasjon i det.

Anonymkode: f62f5...d92

[AnonymBruker]

På 8.6.2019 den 22.17, AnonymBruker skrev:

Lurer på hvem som starter alle disse barnevernstrådene? Er det samme person som er engstelig mon tro? 

Anonymkode: 60971...c50

Den tanken har slått meg også..

Anonymkode: 8ad2b...dc0

[AnonymBruker]

På 9.6.2019 den 20.28, AnonymBruker skrev:

Problemet her er at de som melder falske eller rene spekulative bekymringsmeldinger, gjerne er noen du kjenner eller i familien din. Det fører til at du ikke klarer å ha et forhold til disse igjen. Det er veldig trist for barna at de aldri får være med familien igjen, da nettopp slikt kunne vært unngått. I noen tilfeller er det hele familien du må ta avstand fra, fordi familien går imot deg uten annen grunn enn fordi de slikker rumpen til "sjefen" som kommer med bekymringsmeldingene. Når meldingene er falske, så er det rett og slett umulig å stole på de som holder med i slike falske spekulasjoner igjen. Det er i hovedsak barna det går utover.

Saker bør ikke oprettes, med mindre man har minst et bittelite bevis å komme med som er viktig for saken. Slik som psykisk og fysisk vold er ting som skal bli tatt på alvor.

Anonymkode: 7898c...c7c

Man må undersøke, for å få de bevisene, skjønner du. 

Anonymkode: 8ad2b...dc0

[AnonymBruker]

På 9.6.2019 den 19.35, AnonymBruker skrev:

Og jeg forstår ikke,

Hvorfor ved noen små bekymringmelding må man offentliggjøre alle sine legejournaler til damer uten medisinsk utdannelse, uten noen alternativ? Ellers har man automatisk "noe å skjule" og kan lett miste sitt barn.

Hva hvis man har, for eksempel, vaginale vorter?

Skal man da behandle sånne ting i utlandet?  

Anonymkode: 75dae...8a8

Denne tar kaka; mor fratatt barn pga vaginale vorter.

Anonymkode: 8ad2b...dc0

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne tar kaka; mor fratatt barn pga vaginale vorter.

Anonymkode: 8ad2b...dc0

Det foregår selvfølgelig ikke slik at legen sender journal med rubbel og bit til bv. Bv skriver en henvendelse til legen der de etterspør særlig om foreldre har fulgt opp hvis barn er syke eller det er andre forhold som kan påvirke omsorgsevnen. Tror det blir opp til legen å avgjøre hva han deler med bv, og han deler det som er relevant. I vår undersøkelsessak virket det iallfall som det var slik det foregikk. Jeg snakket med legen i ettertid og han sa at han ikke hadde noe å bemerke på oss.

Nå har ikke vi foreldre en forhistorie med rus/psykiske vansker, mulig det blir annerledes da

Anonymkode: b0239...8f2

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Man må undersøke, for å få de bevisene, skjønner du. 

Anonymkode: 8ad2b...dc0

Ja, men kun hvis det er noen grunn til å undersøke. Det er jo det jeg prøver å forklare, at i mange saker er det ikke noe som antyder eller gir grunn til å undersøke nærmere. Hvorfor skal en hvilke som helst random person kunne gi en anonym melding til barnevernet, slik at du må gjennom 1-2 år i mange møter både hjemme og på kontoret, innhenting av papirer fra skole og bhg og leger osv? (selv de som oppgir navnet sitt risikerer ingen straff for å ha avgitt falsk forklaring).. det er noe som er helt galt. 

Ja, man skal la tvilen komme til barnets gode. Men her er det ikke engang et eneste bevis for at noe er galt. Da mener jeg at barnevernet skal bruke ressursene sine på saker hvor det er stor mistanke, gjerne med beviser, eller flere vitner. 

Barn skal alltid føle at deres ord er viktig og at de blir hørt. Det finnes mange voksne mennesker som er direkte stygge og beskylder andre for ting de ikke har gjort. Det er direkte stygt, og ødelegger ikke bare for dem selv, men for barnet og hele familien i etterkant.

Anonymkode: 7898c...c7c