Dissosiasjon, må det behandles?

[AnonymBruker]

Jeg sliter litt med symptomer på dissosiasjon. Der er snakk om noen minutter i måneden bare, så det går fort over. Men så leser jeg at "Konsekvensene av dissosiering over tid kan bli amnesi, en opplevelse av identitetsforvirring og identitetsveksling. " 

Jeg blir litt bekymret. Burde jeg gå i behandling selv om dette ikke er noe som plager meg kjempemye i hverdagen (enda?)?

Anonymkode: c794e...ee8

[visp]

Noen minutter i måneden? Er det du selv som har googlet deg fram til at det er dissosiasjon? Det er da helt normalt å dette ut litt noen ganger vel? Alle gjør dette.

[AnonymBruker]

Yeesus så paranoide folk er da. NEI ikke ta opp sårt tiltrengt plass for det der.

Anonymkode: 27e3c...17d

[C8H10N4O2]

Hva med å nevne det neste gang du er hos fastlegen for noe annet?

[_Pixiedust_]

Kommer jo helt an på i hvilken grad du faller ut eller hva som trigger det. 

[AnonymBruker]

Alle mennesker dissosierer. Å drømme seg bort på forelesning er dissosiering for eksempel. Det er når det går over en viss grense at det er blitt en sykdom. 

Anonymkode: 87260...33c

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

1 time siden, _Pixiedust_ skrev:

Kommer jo helt an på i hvilken grad du faller ut eller hva som trigger det. 

Dette.

Har du opplevd noe traumatisk TS? Har du andre symptomer i hverdagen? Jobber du? Sover du godt? Sliter du i relasjoner? 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter litt med symptomer på dissosiasjon. Der er snakk om noen minutter i måneden bare, så det går fort over. Men så leser jeg at "Konsekvensene av dissosiering over tid kan bli amnesi, en opplevelse av identitetsforvirring og identitetsveksling. " 

Jeg blir litt bekymret. Burde jeg gå i behandling selv om dette ikke er noe som plager meg kjempemye i hverdagen (enda?)?

Anonymkode: c794e...ee8

Nei du burde ikke gå i behandling. Ikke det at du hadde fått tilbud om behandling heller.

Anonymkode: 708ad...f51

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Yeesus så paranoide folk er da. NEI ikke ta opp sårt tiltrengt plass for det der.

Anonymkode: 27e3c...17d

 

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei du burde ikke gå i behandling. Ikke det at du hadde fått tilbud om behandling heller.

Anonymkode: 708ad...f51

Dette kommer jo helt an på om person har andre symptomer enn dette. 

[AnonymBruker]

4 hours ago, visp said:

Noen minutter i måneden? Er det du selv som har googlet deg fram til at det er dissosiasjon? Det er da helt normalt å dette ut litt noen ganger vel? Alle gjør dette.

Det er ikke snakk om å "dette ut litt", det er snakk om en brist i virkelighetsforståelsen min.

3 hours ago, C8H10N4O2 said:

Hva med å nevne det neste gang du er hos fastlegen for noe annet?

Det tror jeg absolutt at jeg skal gjøre. Jeg bare lurte på om noen kanskje hadde erfaring eller kunnskap om det. 

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Alle mennesker dissosierer. Å drømme seg bort på forelesning er dissosiering for eksempel. Det er når det går over en viss grense at det er blitt en sykdom. 

Anonymkode: 87260...33c

Takk for informasjonen, men jeg snakker selvsagt ikke om dagdrømming her. 

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei du burde ikke gå i behandling. Ikke det at du hadde fått tilbud om behandling heller.

Anonymkode: 708ad...f51

Det var en merkelig påstand å komme med ut ifra de få linjene jeg har skrevet her. Jeg har gått i behandling for angst og depresjon i over ti år, og symptomer på dissosiasjon har dukket opp i årene etterpå. Hvorvidt jeg nå har krav på eller behov for behandling har du ingen forutsetning for å utale deg om. 

 

46 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 said:

Dette.

Har du opplevd noe traumatisk TS? Har du andre symptomer i hverdagen? Jobber du? Sover du godt? Sliter du i relasjoner? 

Ja, ja, ja, nei, og ja. Det er mye jeg ikke orker å gå inn på her. Jeg ble bare bekymret for om dissosiasjon er noe som kan bli bedre av seg selv, eller om jeg er pent nødt til å grave i traumene mine og bearbeide dette for at det ikke skal eskalere. 

Anonymkode: c794e...ee8

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

 

Dette kommer jo helt an på om person har andre symptomer enn dette. 

Dette begynner å bli standard kommentar fra deg alt. Men kan du for en gangs skyld forstå at vi er mange her inne som kun svare på akkurat det konkrete Ts skriver uten å bedrive ytterligere psykoanalyse???

Anonymkode: 708ad...f51

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke snakk om å "dette ut litt", det er snakk om en brist i virkelighetsforståelsen min.

Det tror jeg absolutt at jeg skal gjøre. Jeg bare lurte på om noen kanskje hadde erfaring eller kunnskap om det. 

 

Takk for informasjonen, men jeg snakker selvsagt ikke om dagdrømming her. 

Det var en merkelig påstand å komme med ut ifra de få linjene jeg har skrevet her. Jeg har gått i behandling for angst og depresjon i over ti år, og symptomer på dissosiasjon har dukket opp i årene etterpå. Hvorvidt jeg nå har krav på eller behov for behandling har du ingen forutsetning for å utale deg om. 

 

Ja, ja, ja, nei, og ja. Det er mye jeg ikke orker å gå inn på her. Jeg ble bare bekymret for om dissosiasjon er noe som kan bli bedre av seg selv, eller om jeg er pent nødt til å grave i traumene mine og bearbeide dette for at det ikke skal eskalere. 

Anonymkode: c794e...ee8

Jeg tok da selvsagt kun utgangspunkt i de få linjene du skrev. Hvis du tror noen er inne er synske må du tro om igjen. Jeg har ikke utalt meg om resten av ditt liv. Jizzes snakk om å bli lett krenka.

Anonymkode: 708ad...f51

[isw]

Jeg tenker det er tre ting man bør tenke på om man skal vurdere om noe skal behandles:

1. Er plagene i dag slik at det i stor grad påvirker livet ditt negativt?

2. Blir det verre?

3. Er det noe å gjøre med det?

Jeg synes enten 1 eller 2, pluss 3, skal være til stede for at noe skal behandles. Denne vurderingen må du nesten gjøre selv.

Med mindre du har andre alvorlige plager eller du blir verre og verre, er jeg redd dette neppe får stor prioritet i psykiatrien.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tok da selvsagt kun utgangspunkt i de få linjene du skrev. Hvis du tror noen er inne er synske må du tro om igjen. Jeg har ikke utalt meg om resten av ditt liv. Jizzes snakk om å bli lett krenka.

Anonymkode: 708ad...f51

Krenket? Jeg bare forteller seg at du tar feil. 

Anonymkode: c794e...ee8

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Krenket? Jeg bare forteller seg at du tar feil. 

Anonymkode: c794e...ee8

Jeg tok ikke feil nei. Hadde du skrevet alt du skrev i andre innlegg i ditt første innlegg hadde svaret mitt vært anderledes. Men jeg svarte kun på et par min dissosiering i måneden ikke var nok til behandling. 

Anonymkode: 708ad...f51

[AnonymBruker]

På 8.6.2019 den 14.46, AnonymBruker skrev:

Det er ikke snakk om å "dette ut litt", det er snakk om en brist i virkelighetsforståelsen min.

Det tror jeg absolutt at jeg skal gjøre. Jeg bare lurte på om noen kanskje hadde erfaring eller kunnskap om det. 

 

Takk for informasjonen, men jeg snakker selvsagt ikke om dagdrømming her. 

Det var en merkelig påstand å komme med ut ifra de få linjene jeg har skrevet her. Jeg har gått i behandling for angst og depresjon i over ti år, og symptomer på dissosiasjon har dukket opp i årene etterpå. Hvorvidt jeg nå har krav på eller behov for behandling har du ingen forutsetning for å utale deg om. 

 

Ja, ja, ja, nei, og ja. Det er mye jeg ikke orker å gå inn på her. Jeg ble bare bekymret for om dissosiasjon er noe som kan bli bedre av seg selv, eller om jeg er pent nødt til å grave i traumene mine og bearbeide dette for at det ikke skal eskalere. 

Anonymkode: c794e...ee8

Hei kjære deg, så vondt at du har det sånn..og at du går slik og lurer på om du trenger behandling for dette. Jeg kan bare snakke utfra hvordan mannen min har det og hva han gjør...for han har gjennomgått mange traumer, har depressiv lidelse og den siste tiden har dissosiasjon blitt mye mer fremtredende, dessverre. Men han setter ord på det og psykologen tar tak i det og han skal utredes videre nå. Psykologen sier det er viktig å ta tak i det så det ikke utvikler seg og han kan bli sykere. Så jeg tror , hvis jeg var deg, at jeg ville nevnt det enten til fastlegen eller om du går til en behandler du kan si det til?  Lykke til! 

Anonymkode: 1fdfa...e1c