Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jobben sliter ikke meg ut, heller tvert om. Men kan av og til gå totalt over styr, og jeg jobber som et desperat menneske :)  Da må jeg kutte alt annet en periode. Men får kontroll på det og så roer det seg ned. Men uansett man kan ikke jobbe veldig mye, og så tro at man i fritiden skal herje på. Det går aldri bra. Det går i perioder for min del, men når det er nok så må jeg si ifra og kutte det ut. Jobber til jeg blir pensjonist, så kommer slaraffenlivet livet. Sove mye kan jeg gjøre i evigheten :) 

Anonymkode: e5a85...5a2

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde det slik tidligere, ble kjempesliten og hadde superproblemer med å stå i noe over lang tid, ble helt utslitt. Tok kontakt med legen min og sa jeg ville utredes for dette laget unødvendig mye trøbbel for meg, både i forhold til utdanning og jobb. Ble utredet på voksenpsykiatri og fikk diagnosen ADHD da jeg var nesten 30. Har lite hyperaktivitet, men det går på konsentrasjonen og at det er veldig tungt å være konsentrert over lang tid, for meg da. Til slutt meldte jeg meg bare ut. Gikk på ritalin i 10 år og da hadde jeg vel fått inn såpass rutiner at det gikk bra senere. Bruker ikke ritalin nå mer. Men har stått i 100% jobb siden det, med mye ansvar og har ikke blitt slik sliten mer. Å finne ut hva det var, gjorde og at jeg selv forsto hvorfor og kunne håndtere utfordringen på en annen måte en å bare bli frustrert.  Sier ikke at det er det samme for deg, men det kan faktisk være en fysisk årsak til at du er der du er, og at det og kan gjøres noe med.

Anonymkode: 9932c...a47

  • Liker 1
Skrevet
På 6.6.2019 den 21.27, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med å holde ut over lengre tid i jobbene jeg har hatt. Det har vært flere forskjellige jobber, men når jeg skal ha en fulltidsstilling så skjærer det seg etter få måneder.. Ender opp med å isolere meg, gråter ustoppelig hver kveld, orker ingenting. Konsekvent, uansett hvor bra alt er på jobb og uansett om jeg liker jobben, så blir jeg sånn. Har forsøkt det meste for å forandre det, men det blir sånn likevel... 


Noen andre som kjenner til det her, eller har noen råd? 

Anonymkode: 9c2e8...f00

Skjønner ikke hvorfor folk irettesetter deg, det er jo et ærlig spørsmål du kommer med. Vil anbefale deg å diskutere problemstillingen med fastlegen, evt bli henvist til psykolog og utredet. Kanskje du vil trives bedre i en annen type jobb, eller jobbe turnus. Det kan også være at 100% er for belastende for deg. 

  • Liker 4
Skrevet
På 6.6.2019 den 21.30, AnonymBruker skrev:

Du burde skjerpe deg,og våkne opp, du har i realiteten ingen problem.....

Det finnes MYE ting som er værre en akuratt det der.

Anonymkode: 48eef...9ff

Det der var unødvendig 

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde det slik tidligere, ble kjempesliten og hadde superproblemer med å stå i noe over lang tid, ble helt utslitt. Tok kontakt med legen min og sa jeg ville utredes for dette laget unødvendig mye trøbbel for meg, både i forhold til utdanning og jobb. Ble utredet på voksenpsykiatri og fikk diagnosen ADHD da jeg var nesten 30. Har lite hyperaktivitet, men det går på konsentrasjonen og at det er veldig tungt å være konsentrert over lang tid, for meg da. Til slutt meldte jeg meg bare ut. Gikk på ritalin i 10 år og da hadde jeg vel fått inn såpass rutiner at det gikk bra senere. Bruker ikke ritalin nå mer. Men har stått i 100% jobb siden det, med mye ansvar og har ikke blitt slik sliten mer. Å finne ut hva det var, gjorde og at jeg selv forsto hvorfor og kunne håndtere utfordringen på en annen måte en å bare bli frustrert.  Sier ikke at det er det samme for deg, men det kan faktisk være en fysisk årsak til at du er der du er, og at det og kan gjøres noe med.

Anonymkode: 9932c...a47

Tusen takk for at du deler. Jeg setter stor pris på informasjon om andres mer eller mindre lignende erfaringer! 

- TS 

 

Anonymkode: 9c2e8...f00

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, Krepsekvinnen skrev:

Skjønner ikke hvorfor folk irettesetter deg, det er jo et ærlig spørsmål du kommer med. Vil anbefale deg å diskutere problemstillingen med fastlegen, evt bli henvist til psykolog og utredet. Kanskje du vil trives bedre i en annen type jobb, eller jobbe turnus. Det kan også være at 100% er for belastende for deg. 

Jeg prøvde å formulere meg nøytralt, men enkelte vil alltid ta ting i verste mening.

Takk for dine råd og tips, jeg setter pris på det! :)

- TS 

Anonymkode: 9c2e8...f00

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

bytt jobb, mindre ansvar og du begynner å beherske arbeidslivet, du har startet på null uten arbeidserfaring generelt, dermed utsetter du deg til at du blir utslitt.

Anonymkode: aea68...482

AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

bytt jobb, mindre ansvar og du begynner å beherske arbeidslivet, du har startet på null uten arbeidserfaring generelt, dermed utsetter du deg til at du blir utslitt.

Anonymkode: aea68...482

Takk for tips :)

Trodde jeg hadde gjort dette - har hatt deltidsjobber både før/under studier og etter, så da tenkte jeg at fulltid også burde fungere. Men det ser ikke slik ut enda, så håper på å finne en god løsning! 

- TS 

Anonymkode: 9c2e8...f00

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kjenner meg virkelig igjen i det du beskriver.

Jeg holdt på samme jobb i flere år og var kronisk utslitt. Jeg gråt på jobb flere ganger og hjemme satt jeg bare helt apatisk frem til jeg skulle legge meg. Jeg jobbet skift.

Jeg ble sykmeldt flere ganger og fikk til slutt henvisning til rehabilitering og spesialister. Fastlege, nav, spesialister og Gud vet hva anbefalte meg alle å slutte i jobben. Til slutt gjorde jeg det og er i dag sosialklient. Økonomien er totalt ræva og helsa er ikke blitt bedre. Jeg har fått klar beskjed om at det kan ta flere år før jeg KANSKJE blir bedre, mest sannsynlig skjer det ikke.

Oppsøk fastlege og få hjelp videre derfra og ta til seg rådet om å si opp hvis det rådet kommer.

Jeg takker meg heller til dritdårlig økonomi enn å kjøre helsa mi enda lenger ned i sørpa.

Jeg likte arbeidsplassen og selve jobben, men arbeidstider og masse strenge krav fra ledelsen ble for mye til slutt.

Anonymkode: 01397...165

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips :)

Trodde jeg hadde gjort dette - har hatt deltidsjobber både før/under studier og etter, så da tenkte jeg at fulltid også burde fungere. Men det ser ikke slik ut enda, så håper på å finne en god løsning! 

- TS 

Anonymkode: 9c2e8...f00

det er viktigste er at du er ærlig med deg selv, og ikke lider økonomisk nederlag. Det er balanse at livet skal fungere lykkelig og harmonisk. 

Men det kan også være du har erfart en enkel hendelse i livet som du kanskje har glemt, som har blitt plantet inni deg. 

Anonymkode: aea68...482

AnonymBruker
Skrevet

Blir arbeidsoppgavene i seg selv for utfordrende? Eller skjer dette uansett?

Som de andre sier, å gå ned litt i stillig eller få hjemmekontor en dag i uken kan hjelpe. Det er ikke selvsagt at alle er laget for 5-dagers 9-5! I bunn og grunn er ingen det. Kanskje en dag der du får tatt ting i eget tempo, i eget hjem hjelper litt. En dag der du får satt på et par klesvasker og fått en fin, rolig morgen selv om du jobber hadde hjulpet. 

Jobber du på kontor? Kanskje en jobb der du får være mer ute hadde hjulpet? Dagslys, bevegelse osv. 

Føler du at du har orden på ting ellers? Stress på jobb trenger ikke alltid komme av stress foråsaket av jobb. 

Jeg slet med 5 dager på kontoret selv og trodde jeg enten måtte ned i stilling eller jobbe hjemmefra oftere. Viste seg at å bytte om på arbeidstidene (begynne tidligere og gå hjem tidligere) gjorde susen for meg. Jeg har ikke hatt behov for å jobbe mindre eller hjemmefra siden. Nå får jeg satt meg ned å jobbet i en time før resten av gjengen ankommer kontore og gått hjem før rushen. Magisk :) 

Plis se bort fra de negative kommentarene du har fått. Det er bullshit og mye av grunnen til at folk sliter på jobb. 

 

 

Anonymkode: d8896...333

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har også alltid hatt det sånn. Er en person som fort blir overveldet og sliten, og de gangene jeg har forsøkt å jobbe fulltid har det bare skjært seg helt. Har derfor jobbet deltid (skiftarbeid) og vært student de siste årene. Da jeg var ferdig med utdannelsen nå nylig (sykepleier) fikk jeg meg 100% fast jobb, og var mildt sagt veldig spent på hvordan det skulle gå. Før oppstart snakket jeg med fastlegen min - har hatt dialog med ham tidligere ang problemer med PMS, og han anbefalte at jeg prøvde antidepressiva. Han trodde det var angst som gjorde meg så fort sliten og at PMS bare forverret symptomene.

Jeg var skeptisk, men det virker som han hadde rett. Har jobbet fulltid i flere måneder nå, og det går overraskende bra! 😊 

AnonymBruker
Skrevet

Unnvikende personlighetsforstyrrelse?

Anonymkode: 4b71b...269

AnonymBruker
Skrevet
10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg virkelig igjen i det du beskriver.

Jeg holdt på samme jobb i flere år og var kronisk utslitt. Jeg gråt på jobb flere ganger og hjemme satt jeg bare helt apatisk frem til jeg skulle legge meg. Jeg jobbet skift.

Jeg ble sykmeldt flere ganger og fikk til slutt henvisning til rehabilitering og spesialister. Fastlege, nav, spesialister og Gud vet hva anbefalte meg alle å slutte i jobben. Til slutt gjorde jeg det og er i dag sosialklient. Økonomien er totalt ræva og helsa er ikke blitt bedre. Jeg har fått klar beskjed om at det kan ta flere år før jeg KANSKJE blir bedre, mest sannsynlig skjer det ikke.

Oppsøk fastlege og få hjelp videre derfra og ta til seg rådet om å si opp hvis det rådet kommer.

Jeg takker meg heller til dritdårlig økonomi enn å kjøre helsa mi enda lenger ned i sørpa.

Jeg likte arbeidsplassen og selve jobben, men arbeidstider og masse strenge krav fra ledelsen ble for mye til slutt.

Anonymkode: 01397...165

Så trist å høre om din opplevelse, men tusen takk for at du deler! 

10 timer siden, bib_84 skrev:

Jeg har også alltid hatt det sånn. Er en person som fort blir overveldet og sliten, og de gangene jeg har forsøkt å jobbe fulltid har det bare skjært seg helt. Har derfor jobbet deltid (skiftarbeid) og vært student de siste årene. Da jeg var ferdig med utdannelsen nå nylig (sykepleier) fikk jeg meg 100% fast jobb, og var mildt sagt veldig spent på hvordan det skulle gå. Før oppstart snakket jeg med fastlegen min - har hatt dialog med ham tidligere ang problemer med PMS, og han anbefalte at jeg prøvde antidepressiva. Han trodde det var angst som gjorde meg så fort sliten og at PMS bare forverret symptomene.

Jeg var skeptisk, men det virker som han hadde rett. Har jobbet fulltid i flere måneder nå, og det går overraskende bra! 😊 

Veldig kjekt å høre om en positiv opplevelse, du er dyktig som har kommet deg over kneika! Og takk for nyttig input fra din egen erfaring. 

 

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Unnvikende personlighetsforstyrrelse?

Anonymkode: 4b71b...269

Føler ikke at jeg har særlig mange av symptomene som samsvarer med denne egentlig, men kan jo kanskje ha trekk/tendenser som kan ligne :)

 

- TS 

Anonymkode: 9c2e8...f00

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...