voldtekt

[barbent]

Noen andre her på forum som har opplevd dette og som har det slik som meg

Jeg føler det mentale går i berg og dalbane

For det meste så har jeg det bra, men innimellom har jeg det skikkelig dårlig

Jeg ble voldtatt i ung alder men føler ikke det slipper taket helt.Er det noen som har kommet helt over dette og lever uten angst, frykt og depresjon i dag

Jeg går fremdeles til psykolog pga dette.

[AnonymBruker]

Jeg gikk til psykolog et par ganger rett etter hendelsen. Tenker sjeldent og aldri over det i dag, og lever som normalt.

Anonymkode: 69170...3a0

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke si at jeg tenker så mye på det lenger, annet enn at jeg har det i bakhodet når jeg snakker med mine barn om viktigheten av å sette grenser, og å respektere andres grenser. 

Jeg tror jeg på en måte har klart å kategorisere det som en dum avgjørelse, det å sette meg selv i en uheldig situasjon, som jeg tok da jeg var for umoden til å passe meg bedre. Det var liksom flere uheldige hendelser i den perioden, og andre jeg faktisk synes er flauere, fordi jeg sto mer for det selv, mens voldtekten er det en annen som bærer hovedskylden for. Det verste å tenke på er at jeg ikke var klokere til å unngå muligheten for det, men akkurat som de andre situasjoner jeg gremmer meg over tenker jeg at det var fordi jeg var ung og umoden, og at jeg ikke er den samme person nå. Nå vet jeg å verne om meg selv. Det var ubehagelige erfaringer, men det er fortid. Jeg har tilgitt meg selv for å være ung og dum. 

Et resultat av voldtekten ble at jeg nærmest ble litt prippen, før jeg virkelig stolte på en mann. Å ha sex med en ny mann satt alltid langt inne for meg etter det. Når jeg har fått den tilliten er jeg imidlertid trygg og åpen seksuelt. Jeg har ikke noe problem med sex, så lenge jeg er trygg på mannen. Det er bare å ta steget til å ha sex som har vært litt vanskelig, men de menn som virkelig har vært interessert har hatt den nødvendige tålmodighet, selv om jeg aldri fortalte hvorfor. Jeg sa bare at jeg trenger litt tid på å ha sex med noen, og det respekterte de. 

Anonymkode: 1fdf0...3ee

[barbent]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk til psykolog et par ganger rett etter hendelsen. Tenker sjeldent og aldri over det i dag, og lever som normalt.

Anonymkode: 69170...3a0

❤️❤️❤️håper jeg kommer dit en dag❤️

[barbent]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke si at jeg tenker så mye på det lenger, annet enn at jeg har det i bakhodet når jeg snakker med mine barn om viktigheten av å sette grenser, og å respektere andres grenser. 

Jeg tror jeg på en måte har klart å kategorisere det som en dum avgjørelse, det å sette meg selv i en uheldig situasjon, som jeg tok da jeg var for umoden til å passe meg bedre. Det var liksom flere uheldige hendelser i den perioden, og andre jeg faktisk synes er flauere, fordi jeg sto mer for det selv, mens voldtekten er det en annen som bærer hovedskylden for. Det verste å tenke på er at jeg ikke var klokere til å unngå muligheten for det, men akkurat som de andre situasjoner jeg gremmer meg over tenker jeg at det var fordi jeg var ung og umoden, og at jeg ikke er den samme person nå. Nå vet jeg å verne om meg selv. Det var ubehagelige erfaringer, men det er fortid. Jeg har tilgitt meg selv for å være ung og dum. 

Et resultat av voldtekten ble at jeg nærmest ble litt prippen, før jeg virkelig stolte på en mann. Å ha sex med en ny mann satt alltid langt inne for meg etter det. Når jeg har fått den tilliten er jeg imidlertid trygg og åpen seksuelt. Jeg har ikke noe problem med sex, så lenge jeg er trygg på mannen. Det er bare å ta steget til å ha sex som har vært litt vanskelig, men de menn som virkelig har vært interessert har hatt den nødvendige tålmodighet, selv om jeg aldri fortalte hvorfor. Jeg sa bare at jeg trenger litt tid på å ha sex med noen, og det respekterte de. 

Anonymkode: 1fdf0...3ee

❤️❤️så godt å høre, det gir meg håp om at det er mulig❤️❤️❤️