Ensomhet

[AnonymBruker]

Man leser jo om ensomhet mange steder, og at det er veldig vanlig for mange i Norge. Hvorfor er det da så vanskelig å skaffe seg venner? Jeg er ofte på leting etter nye venner, siden jeg har vokst fra en del av de jeg hadde før. Hvis jeg leser på forum fra tidligere om folk som klager over ensomhet, og andre spør hvor de bor, og at de gjerne vil bli kjent, så blir det plutselig stille. Og hvorfor er det mange 100 medlemmer i en hey girl gruppe, men så er det max 10% som svarer på det folk skriver, eller er med på treff? Jeg bare lurer på hvorfor folk er så tafatt eller hva det er..

Anonymkode: 13aad...5c1

[AnonymBruker]

Har fått samme inntrykk. Det er ikke lett å skjønne seg på..

Anonymkode: 13aad...5c1

[AnonymBruker]

Si det, lurer på det samme selv. Man må jo ta tak hvis man vil ha relasjoner og ut av ensomheten, men det hjelper fint lite når bare den ene tar initiativ. Det må to til i alle relasjoner. Har selv gitt opp folk og vennskap, da det er for mye slit og uansett hvor mye jeg tar kontakt eller spør om å møtes, så unnskylder de seg eller dabber av. Klarer meg fint i eget selskap, savner hunden da. Har til og med vært vanskelig å få dates og finne seg noen også. Noen ganger er ting så håpløst og man er alltid på utsiden.

Anonymkode: 6ba1f...74f

[Måneskinn]

Jeg er en av de tafatte du nevner, ts.  Det kommer av mange ting. Bl.a sliter jeg litt økonomisk og er redd for at det skal påvirke mine sosiale relasjoner, siden man "alltid" skal gjøre et eller annet som koster penger..  Jeg kan også slite litt med å tro på at jeg har noe å tilby andre. Hva skal vi snakke om, hva skal vi finne på, osv. Jeg ønsker meg svært gjerne en eller to nære venninner siden jeg føler jeg har vokst litt fra de jeg hadde før - og ikke var de særlig nære heller... Men i en viss alder er det ikke så lett å finne nye folk.

Men som hun over meg skriver, noen ganger må man gi opp også, for folk fader ut og unnskylder seg på de rareste måter. Og når bare en part vil prøve, så da går det jo ikke.