AnonymBruker Skrevet 2. juni 2019 #1 Skrevet 2. juni 2019 Det er alt jeg tenker nå. Jeg er utslitt. Jeg orker ikke mer. Nei, jeg har ikke selvmordstanker, men jeg må ha en pause. Heldigvis har jeg ikke barn, så jeg ødelegger ingen andre enn meg selv ved å ligge i senga dag ut og inn. Men det er likevel bittert å tenke at jeg er i mine "beste" og mest fruktbare år og kaster det bort på å ligge her. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. Jeg har tvunget meg selv til å oppføre meg som vanlig, være sosial og møte opp på skolen i 6 måneder. Men nå greier jeg ikke mer. Jeg makter ikke. Finnes det noen magiske piller som kan hjelpe meg? Jeg trenger hjelp... Anonymkode: af347...f67 1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2019 #2 Skrevet 2. juni 2019 Jeg tror du trenger en miljøforandring. Studerer du noe du virkelig liker, eller var det bare et valg den gangen? Hva gjør du på fritiden? Noen interesser du ikke har utforsket? Anonymkode: d1b52...da6
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2019 #3 Skrevet 2. juni 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg tror du trenger en miljøforandring. Studerer du noe du virkelig liker, eller var det bare et valg den gangen? Hva gjør du på fritiden? Noen interesser du ikke har utforsket? Anonymkode: d1b52...da6 Jeg tar opp fag, og det går dårlig. Får ikke gode nok karakterer til å kunne studere det jeg vil. Føler meg mislykket og at livet mitt går til helvete. Hobbyer gir meg ingen glede nå. Anonymkode: af347...f67
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2019 #4 Skrevet 2. juni 2019 Hvor gammel er du og hva vil du studere? Anonymkode: 23e16...03c
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2019 #5 Skrevet 2. juni 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hvor gammel er du og hva vil du studere? Anonymkode: 23e16...03c 23. Vil bli barnevernspedagog. Er for dum og emosjonelt ustabil til det tydeligvis, så det skjer ikke. Anonymkode: af347...f67
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2019 #6 Skrevet 2. juni 2019 Jeg har det akkurat slik som deg akkurat nå. Du er i alle fall ikke alene. Anonymkode: ba061...723 2
Sliten&kjørt52 Skrevet 2. juni 2019 #7 Skrevet 2. juni 2019 https://youtube/JKStmq6PcJ8 Er ikke noen ¨magisk pille¨... Trene noe du liker, -f.eks. ju-jitsu, Judo e.l. ... Dans ... Håper det ¨løsner¨, for deg. ... For ¨dum¨ tror jeg ikke du er, -de fleste går på en smell eller to i livet. a. 4
Rumle Skrevet 2. juni 2019 #8 Skrevet 2. juni 2019 Får du noe oppfølging av fastlegen, ts? Har du noen du kan snakke ordentlig med?
Ginny Skrevet 2. juni 2019 #9 Skrevet 2. juni 2019 Kom deg til legen, asap. Forklar situasjonen, og se om ikke noe kan gjøres for å bedre situasjonen. Og tenk på at det snart er sommer og sommerferie, bruk den på å finne noe som kan gi deg glede. Tur i skog og mark er gjerne en gjenganger 😊 Du er 23. Du har hele livet foran deg! Om du ikke fikk gode nok karakterer nå, og du virkelig vil studerer noe som krever gode karakterer, så prøv en annen måte å få det til på. Men først, legen! 5
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2019 #10 Skrevet 2. juni 2019 Du er på ingen som helst måte mislykket. Jeg tror rett og slett du har prøvd å være sterk på egenhånd for lenge. Som flere sier, snakk med legen din. Anonymkode: cbb98...39f 4
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2019 #11 Skrevet 2. juni 2019 58 minutter siden, Rumle skrev: Får du noe oppfølging av fastlegen, ts? Har du noen du kan snakke ordentlig med? Hva er det fastlegen kan gjøre da? Jeg har et minimalt nettverk. Anonymkode: af347...f67
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2019 #12 Skrevet 2. juni 2019 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hva er det fastlegen kan gjøre da? Jeg har et minimalt nettverk. Anonymkode: af347...f67 Tilby samtaler eller henvise videre. Anonymkode: ba061...723 1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2019 #13 Skrevet 2. juni 2019 21 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva er det fastlegen kan gjøre da? Jeg har et minimalt nettverk. Anonymkode: af347...f67 Du høres akkurat ut som meg når jeg er utslitt og på vei inn i en depresjon. Fastlegen kan (må!) ta diverse blodprøver, både jern, folat og vitamin D kan gi energimangel ved lave nivåer. Energimangel/utmattelse kan gi depresjon. Han kan gi samtaler selv, eller henvise til psykolog. Rett og slett følge deg opp så du kommer deg på beina igjen. Du er ikke verken for dum eller for emosjonelt ustabil til å studere barnevern. Du er sliten. Det er lov å være sliten. Og du kommer deg på beina igjen. Anonymkode: e5e9d...857 1
AnonymBruker Skrevet 2. juni 2019 #14 Skrevet 2. juni 2019 Virker som du er i en depressiv periode nå, og er bra du er bevisst på deg selv og hva du trenger akkurat nå - nettopp en pause. Det er ikke noe magisk måte å fikse dette på, du må gi deg selv tid og tenke på helsa først. Helsa kommer alltid foran enn ens og andres forventninger. Kontakt med fastlegen er beste forslag. Du kan bli henvist til en psykolog eller form for samtaleterapi. Å lufte ut alle tankene hjelper en på vei, og sinnet blir klarere. Etter legen kan du gjerne ta helt fri fra livet. Noen ganger er isolasjon et bedre alternativ enn å tvinge seg til å gjøre ting man ikke orker. Etter en stund vil kroppen gjøre ting igjen, og da blir det lettere å komme i gang med hverdagen. Jeg er 34, universitetsstudent, og selv hatt dårlige perioder (depressiv, motivasjonmangel, livslystmangel). Var nå sist i februar at jeg ikke orket å dra på skolen eller gjøre noe som helst på hele 2 uker. Lå bare i senga fra morgen til kveld, med sporadisk aktivitet. På 3. uka begynte jeg å komme smått i gang igjen og etterhvert fikk nok energi og kapasitet igjen til å ta igjen det tapte av skole og sosial. Når man er i tidlig 20-årene er det ikke noe som haster likevel. Bruk nå sommerferien og sommeren til å gjøre akkurat det DU vil, og planlegg gjerne hvordan du vil komme gjennom studieforløpet. Spiller ikke noen rolle om du starter på ønsket studie ett år for tidlig eller for sent. Viktigste er å være forberedt nok. Anonymkode: 21ad0...b40 1
Rumle Skrevet 2. juni 2019 #15 Skrevet 2. juni 2019 (endret) 37 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva er det fastlegen kan gjøre da? Jeg har et minimalt nettverk. Anonymkode: af347...f67 Som andre sier så kan h*n følge opp med samtaler eller henvise videre, ja. Uten å gi noen diagnose så synes jeg også at du høres depressiv ut, jeg kjenner meg altfor godt igjen i beskrivelsen selv. Men, dette må jo legen finne ut av, ta blodprøver, henvise videre, kanskje dere kan ha faste samtaler en gang i uken fremover? Ingen skal slite med dette alene. Nå bestiller du en time hos fastlegen og forteller alt til ham/henne. Og så tar du det derfra, ok? Husk at når du er deprimert så ser du verden gjennom helt andre briller enn ellers. Endret 2. juni 2019 av Rumle
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå