Kompleks PTSD

[AnonymBruker]

Flere her som har den diagnosen? Har dere blitt bedre?

Anonymkode: 8118c...dde

[AnonymBruker]

Jeg har traumelidelse fra traume 2, relasjonstraumer i oppvekst ja. Har gått to år i behandling på dps, vært inni systemet som barn også. Hatt ulike diagnoser før. Venter på å komme inn på Modum bad nå i behandling. Har du vurdert det?

Anonymkode: fb0ca...611

[AnonymBruker]

Ja, jeg har tenkt på det. Har to små barn som jeg er alene om, så da havner de under barnevernet. Føler at jeg har møtt veggen og bare blir verre og verre. Har mye flashbacks og ekstremt destruktivt tankemønster, kroppslige plager og selvmordstanker 

Anonymkode: 8118c...dde

[AnonymBruker]

Er du forresten i jobb eller ufør/trygd?

Anonymkode: 8118c...dde

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har tenkt på det. Har to små barn som jeg er alene om, så da havner de under barnevernet. Føler at jeg har møtt veggen og bare blir verre og verre. Har mye flashbacks og ekstremt destruktivt tankemønster, kroppslige plager og selvmordstanker 

Anonymkode: 8118c...dde

Går du i poliklinisk behandling nå? Leit å høre at du føler ting blir verre og verre. Ikke sånn det skal være. 

Har du snakket med behandler om muligheten for å søke deg inn til Modum? 

 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du forresten i jobb eller ufør/trygd?

Anonymkode: 8118c...dde

Jeg er student, med en veldig liten deltidsjobb.

Anonymkode: fb0ca...611

[Olaug Olsen]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har tenkt på det. Har to små barn som jeg er alene om, så da havner de under barnevernet. Føler at jeg har møtt veggen og bare blir verre og verre. Har mye flashbacks og ekstremt destruktivt tankemønster, kroppslige plager og selvmordstanker 

Anonymkode: 8118c...dde

Sikkert en kompleks situasjon, men har du forsøkt å ha tro på at du klarer deg gjennom dette selv? Jeg har inntrykk av at alt som fins av hjelpere i stat, kommune og helsevesen stort sett er ansatt for å plage de som har problemer fra før av, mest mulig slik at de gir opp og overlater barna til staten. Hva med å ta seg etter nakken. Skaff en sykmelding. Starte trening og sunt kosthold. Energisamling. Da kan det hende du blir bedre uten slike dramatiske løsninger.

[AnonymBruker]

Ja, jeg føler ikke at jeg har systemet på min side. Vurderer å sykemelde meg igjen og evt gå for uføretrygd. Jeg står på venteliste til ny psykolog, som jeg har tro på, men jeg må innrømme at jeg er ganske desillusjonert. 

Anonymkode: 8118c...dde

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg føler ikke at jeg har systemet på min side. Vurderer å sykemelde meg igjen og evt gå for uføretrygd. Jeg står på venteliste til ny psykolog, som jeg har tro på, men jeg må innrømme at jeg er ganske desillusjonert. 

Anonymkode: 8118c...dde

Sånn funker det ikke. Du kan ikke bare gå for uføretrygd. Veien dit er lang

Anonymkode: 0f5ce...88e

[Olaug Olsen]

Om du sykmelder deg, bør målet være å få gnisten tilbake. Gå turer med barna. Glede seg over små framskritt, og kanskje finne tilbake til motivasjonen du hadde da du valgte å begynne å studere, Uføretrygd er ikke noe scoop for deg i din alder. Du burde forsøke et helt vanlig liv først...

[duplexx]

Har kptds, angst, tvang, sf, bp2 og ymse ting.
Nå vil terapeut over flere år og lege få NAV til å skjønne at jeg må få ufør. Det er nok tvilsom at noe kan gjøre med frisk, men det handler om å kunne ha et ok liv og leve med plagene. Har forsøkt skole, flere studier og tatt opp fag - ingenting går. Jeg klarer ikke heller gå på jobb og forholde meg til andre forventninger som blir gitt.

Har to små barn, og alt overskudd går på å være mamma, så godt det lar seg gjøre.
Å starte dyp og heavy behandling er overhodet ikke aktuelt før evnt. ufør blir innvilget, da det vil gjøre med betydelig dårlig over en lengre periode. Tidvis klarer jeg knapt ta meg av meg selv og barna.

[Brimi]

Har kompleks PTSD, i tillegg er den kronisk og vil mest sannsynlig vare livet ut. Har ikke begynt i behandling enda (for PTSD) fordi jeg har ikke vært klar for det. Har gått i behandling for engstelig unnvikende PF og ble kvitt den da. Sendte søknad om ufør i går. Håpet er å kunne jobbe litt på sikt.

Endret 1. juni 2019 av Brimi

[Grønn Frosk]

Jeg har diagnosen nå. Jeg er på aap,  og forberedt på at det tar den tiden det tar. Har dessverre tilleggsdiagnoser som gjør at ting er vanskelig over hele linjen bådr psykisk og fysisk, men får hjelp av traumespesialist for ptsden.  Samlet sett med diagnoser så vet jeg ikke helt hvor veien min går, men jeg tar det dag for dag. Det er beintøft. Har daglige panikkanfall. Føler meg sett og hørt av både psykolog, fastlege og nav. 

[Grønn Frosk]

Min og er forresten kronisk. Vi skal jobbe med håndtering av symptomene, men de kommer nok ikke til å slippe taket.

[Gjest Raggy]

Dra på modum bad først som sist, husk at det er en enorm investering i deg selv og dine barn. Du vil erfare hvor viktig stabiliserende behandling er for deg nå og i fremtiden. Ikke velg lettvinte løsninger eller tro på folk som sier trening og kosthold vil hjelpe deg. Det er kun to brikker i et stort puslespill. 

Jeg er stabil og sterk nå men har perioder med panikkangst og mye hatefulle tanker om min fortid. Har vært på Modum bad og tror jeg skal dit igjen. Der blir også barna involvert og ivaretatt med et besøksopphold, så de får, utifra alder en mulighet til å snakke om hvordan mamma har det og hvorfor hun er som hun er.

Jeg hadde utrolig god hjelp av presten, hun ga med verktøy jeg har hatt stor nytte av. Det er jo sånn at man ikke kan blir frisk men stabilisert. Jeg har blitt ufør da det å eksistere krever så mye energi pga symptomtrykk, jeg er ikke syk hele tiden men jeg er veldig sliten, man blir jo det når kroppen hele tiden er på vakt for alt av lyder og bevegelser og andre menneskers mimikk og væremåte....

[Grønn Frosk]

2 minutter siden, Raggy skrev:

Dra på modum bad først som sist, husk at det er en enorm investering i deg selv og dine barn. Du vil erfare hvor viktig stabiliserende behandling er for deg nå og i fremtiden. Ikke velg lettvinte løsninger eller tro på folk som sier trening og kosthold vil hjelpe deg. Det er kun to brikker i et stort puslespill. 

Det er dessverre veldig vanskelig å få komme på Modum Bad om en ikke tilhører rett distrikt. For meg er jeg heldig med at DPSen min har kursene sine derfra, så det blir ekspertise fra samme sted. Jeg er helt enig med deg i at lettvinte løsninger er dumt. De kan fungere fint, men som oftest bare for en stund. Og jo flere ganger man står i skiten jo verre er den å vaske vekk..

Jeg hadde prøvd mye, og ting var bedre i perioder, men når jeg ser samlet sett så har jeg hatt store vansker gjennom hele livet, godt dekket av plaster og her og nå løsninger. 

[Gjest Raggy]

Akkurat nå, Grønn Frosk skrev:

Det er dessverre veldig vanskelig å få komme på Modum Bad om en ikke tilhører rett distrikt. For meg er jeg heldig med at DPSen min har kursene sine derfra, så det blir ekspertise fra samme sted. Jeg er helt enig med deg i at lettvinte løsninger er dumt. De kan fungere fint, men som oftest bare for en stund. Og jo flere ganger man står i skiten jo verre er den å vaske vekk..

Jeg hadde prøvd mye, og ting var bedre i perioder, men når jeg ser samlet sett så har jeg hatt store vansker gjennom hele livet, godt dekket av plaster og her og nå løsninger. 

Ja stemmer, det har nok blitt en endring på innsøkningen dit... Det er synd for jeg ønsker for alle med traumer å få hjelp derfra.. Godt å høre at dps har et tilbud som fungerer, jeg for min del har aldri vært i et så dårlig behandlingsopplegg som på dps, jeg er sint, skuffet å nekter å dra dit igjen noen gang... 

Det typiske er jo at man ikke tar seg selv på alvor og innser hvor stort omsorgsbehovet ofte er. Mange av "oss er jo helt utsultet på medmenneskelig kontakt og godhet så vi tror nesten den smerten vi bærer er oss berettiget.

Akkurat som med alt annet i livet så svinger det.... Det er fort gjort å glemme innlærte mestringsteknikker så jeg føler mange ganger at jeg konstant driver med egenomsorg for å få meg selv til å komme igjennom dagene. Heldigvis har man lært å fokusere på lyspunkter og den viktige jobben med å skape nye gode minner som kan fylle hodet og kroppen  svartmaling av alt skal liksom være et prosjekt man har lagt bak seg