Jeg ingen Livsmotivasjon igjen

[AnonymBruker]

Jeg liker ikke å sove lengre, jeg holder meg selv våken til rundt 5- 8 på morgenen fordi jeg ikke orker å legge meg for å sove, jeg bare orker ikke, og jeg orker ikke neste dag på en måte. Når jeg sovner sover jeg helt til jeg absolutt må opp til jobb i 12-1 tiden (jobber kunn kveld), når jeg har fri kan jeg sove fram til kl 2-3 fordi jeg ikke ser noen vits i å stå opp, jeg har ingenting å stå opp for.

Jeg er veldig deppa og orker ikke og gjøre noen ting lengre. Jeg har ofte hodepine og når jeg ikke er på jobb bare ligger jeg i senga å gjør ingenting. Jeg er så lei av livet mitt, jeg ser ingen lys lengre. Før følte jeg mer glede og så fram til ting, nå orker jeg ikke engang tanken på neste dag. Vet ikke helt hva jeg gjør... jeg går til psykolog, men orker ikke snakke noe spes med hun, det hjelper ikke uansett, har virkelig prøvd. Har ingen motivasjon igjen, uansett hva jeg gjør så møter jeg bare veggen. Vet egt ikke hva jeg skal gjøre nå? Noen forslag? Noen som har opplevd dette? 

Anonymkode: bb945...202

[AnonymBruker]

Vet du hva det kommer av? Har du sjekket helsen hos legen, jernnivå osv? Kanskje antidepressiva for å komme over kneika?

Anonymkode: 1d20b...384

[Becka]

Det er jo dette som kalles depresjon. Selv om det kommer i ulike former, så er det du beskriver kjernen i mange depresjoner. Nemlig mangel på livgnist og glede. Man ser ikke poenget, og mister motivasjonen. Mange har klare årsaker, mens sikkert like mange har ikke klare årsaker til hvorfor. Og man kan bli bedre, for så å få tilbakefall. 

Så ja, det er nok en god del der ute som har opplevd det samme. Jeg er en av dem. Jeg har perioder. Men jeg havner liksom alltid tilbake "der". Jeg har prøvd litt forskjellig. Men jeg kan absolutt ikke si jeg har prøvd alt, og at ingenting hjelper. Og det tror jeg egentlig ikke du heller har. Det finnes alltid alternativer. Det finnes medisiner, andre psykologer og terapi, det finnes selvhjelps bøker, det finnes kurs og programmer osv. 

Livet er så tøft til tider. Selv når det ikke skjer en dritt. Men det kan også være så godt. Det vet vi som har kjent på det også. 

Jeg har allerede valgt livet, og de utfordringer som kommer. Dø skal vi alle en gang uansett. Og livet er kort nok. Jeg kommer aldri til å gi opp, fordi det er alltid håp. ❤️ Håp om at det en gang vil snu. 

Så mitt råd til deg. Aldri gi opp å forsøk å få det bedre. Det er alltid verdt det. Men begynn i det små. Jeg anbefaler spesielt deg, og det du beskriver om å søke opp "Kristian Hall" på nett. Han er veldig på det å ta små babysteps. Og det tror jeg kan passe godt for deg som ligger mye i sengen og ikke orker ting. Sjekk ham ut, i dag.  

 

Klem 

[AnonymBruker]

Jeg har lest to av bøkene til Kristian Hall, og fulgt han en del på youtube. Begynner å bli litt "lei" av han og føler metodene hans ikke funker. Jeg er forresten ikke TS.. 

Anonymkode: c3e87...4b8

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva det kommer av? Har du sjekket helsen hos legen, jernnivå osv? Kanskje antidepressiva for å komme over kneika?

Anonymkode: 1d20b...384

Jeg Har vært utsatt for mye i oppveksten, falt over liket til en veldig nær meg når jeg var i ungdomsalderen, har måttet kutte kontakt med foreldre og har omtrent ingen kontakt med andre familiemedlemmer/slektninger, måtte begynne å jobbe veldig tidlig og har ikke hatt tid til annet, flyttet omtrent hvert år og måtte ellers gjøre alt selv, Tror dette henger etter nå.

har vært til både fastlege, psykolog og prøvd antidepressiva før, men foretrekker å ikke gå på piller da jeg ikke ser på de som en løsning på problemet.

nå er jeg på et punkt hvor jeg holder på å gi totalt opp på alt.

Anonymkode: bb945...202

[Becka]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest to av bøkene til Kristian Hall, og fulgt han en del på youtube. Begynner å bli litt "lei" av han og føler metodene hans ikke funker. Jeg er forresten ikke TS.. 

Anonymkode: c3e87...4b8

Det passer nok ikke for alle. Men ut i fra det ts beskrev så tror jeg spesielt programmet hans kanskje kan ha en effekt. Men det vil ikke hjelpe om har null tillit. 

[Becka]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg Har vært utsatt for mye i oppveksten, falt over liket til en veldig nær meg når jeg var i ungdomsalderen, har måttet kutte kontakt med foreldre og har omtrent ingen kontakt med andre familiemedlemmer/slektninger, måtte begynne å jobbe veldig tidlig og har ikke hatt tid til annet, flyttet omtrent hvert år og måtte ellers gjøre alt selv, Tror dette henger etter nå.

har vært til både fastlege, psykolog og prøvd antidepressiva før, men foretrekker å ikke gå på piller da jeg ikke ser på de som en løsning på problemet.

nå er jeg på et punkt hvor jeg holder på å gi totalt opp på alt.

Anonymkode: bb945...202

Antidepressiva er heller ikke noen løsning på problemer. Det er mer som et smertestillende medikament. Noe man tar for å døyve den verste smerten, men det hjelper ikke å kun stå på dem på sikt. Så hvis man tror det, er det misforstått. Men har man det så ille,  så ser ikke jeg på det som noen dum ide i det hele tatt! Folk tar jo smertestillende for fysiske smerter! 

Men det nå jobbes med, for å finne en løsning på problemet, og det kan være så mangt. Hvis du ikke føler noen hjelp i psykologen i det hele tatt, så bytter du. Men selv en god psykolog kan ha "vanskelige pasienter ". Man må være åpen og motaklig for hjelpen. Det er ikke alltid så enkelt om man er lei. ( derfor er det mange som drar nytte av medisin for å bli nettopp litt mer motaklig og kanskje få akkurat nok motivasjon til å starte prosessen. ) 

[AnonymBruker]

Når eg var deprimert tvang eg meg sjølv til å gå opp fløyen kvar einaste dag uansett vær. Eg gjekk meg frisk...  Gangen før det låste eg meg inne og mala deprimerande maleri. 

Mental Helse sitt treffsted hjalp meg enormt og.

Anonymkode: 35ddd...439