Har noen andre opplevd dette? ( Ustabil mor)

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Moren til Ts har nok opplevd noe tidligere i livet som satte dype spor. 

Anonymkode: eab71...9f0

Mener du/dere at det kan være ptsd? Har tenkt på det.

Anonymkode: a9757...df9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Mener du/dere at det kan være ptsd? Har tenkt på det.

Anonymkode: a9757...df9

Herregud, vi her inne kan da ikke diagnostisere et menneske vi aldri har møtt før. Dersom en diagnose er så jævlig viktig for deg så foreslår jeg at du oppsøker en psykolog og snakker om dette med - en psykolog vil heller ikke kunne gi en diagnose til et menneske de aldri har møtt før btw, men det høres ut som du trenger å bearbeide ting for å komme deg videre.

Anonymkode: 278cb...b38

[AnonymBruker]

Moren min har PSTD og drev mye med psykisk terror i min oppvekst når hun var i dårlig humør. Hun kunne også hyle hysterisk og trampe, knuse ting, samt prøve å psyke oss barna ned ved å f.eks påpeke appelsinhud, kviser eller at *navn på venn* var mer populær og hadde mange flere venner enn meg(eller et av søsknene mine.)

Høres dette likt ut?

Anonymkode: eee81...91f

[AnonymBruker]

På 31.5.2019 den 21.41, AnonymBruker skrev:

Går relativt bra, men synes det er vanskelig å i jobbsammenheng møte mennesker som minner om henne. Kan det være snakk om en diagnose-og i så fall, hvilken?

HI

Anonymkode: a9757...df9

Det er ingen her som har forutsetninger for å kunne gi en diagnose, heller ikke bør noen gjøre det.

Men som regel er slik oppførsel knyttet til bakenforliggende årsaker. Og disse kan feks være miljøbetinget, arv, eller opplevelser som har ført til en slik oppførsel og videre i noen tilfeller også til en eller flere diagnoser. Det er heller ikke bestandig det er diagnoser bak, men heller lite kunnskap om konsekvenser.. mange faktorer spiller inn her.

Hvorfor lurer du på om moren din har en diagnose? 

Anonymkode: 022be...381

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Moren min har PSTD og drev mye med psykisk terror i min oppvekst når hun var i dårlig humør. Hun kunne også hyle hysterisk og trampe, knuse ting, samt prøve å psyke oss barna ned ved å f.eks påpeke appelsinhud, kviser eller at *navn på venn* var mer populær og hadde mange flere venner enn meg(eller et av søsknene mine.)

Høres dette likt ut?

Anonymkode: eee81...91f

Takk for svar! Dette høres veldig kjent ut. Føler med deg. Hvordan har du det i dag? Visste du i oppveksten at hun hadde ptsd? Vil også legge til at hun sier hun ikke husker noe av dette i dag. Jeg vet ikke om det er sant eller ikke. 

Anonymkode: a9757...df9

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen her som har forutsetninger for å kunne gi en diagnose, heller ikke bør noen gjøre det.

Men som regel er slik oppførsel knyttet til bakenforliggende årsaker. Og disse kan feks være miljøbetinget, arv, eller opplevelser som har ført til en slik oppførsel og videre i noen tilfeller også til en eller flere diagnoser. Det er heller ikke bestandig det er diagnoser bak, men heller lite kunnskap om konsekvenser.. mange faktorer spiller inn her.

Hvorfor lurer du på om moren din har en diagnose? 

Anonymkode: 022be...381

Fordi jeg føler jeg trenger å vite hvorfor dette har hendt meg og hva som kan ligge bak. Jeg forstår at ingen kan stille en diagnose på denne måten. Trenger egentlig bare å høre andres erfaringer med lignende ting og hva det da har vært og hva som har hjulpet. Min mor sier forøvrig at hun ikke husker noen av disse episodene. Jeg vet ikke om dette er sant el ikke. 

Anonymkode: a9757...df9

[AnonymBruker]

Hun høres ut som moren min...

Det er selvsagt umulig å stille diagnoser på et forum på nettet. Det er nok noe de fleste forstår. Men det må da være lov til å synse og spekulere litt likevel? Jeg har ofte tenkt at moren min, som høres ganske lik ut som ts sin mor, kan ha en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, eller muligens en tvangspreget personlighetsforstyrrelse, med innslag av diverse annet grums. 

Anonymkode: d8251...2fd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun høres ut som moren min...

Det er selvsagt umulig å stille diagnoser på et forum på nettet. Det er nok noe de fleste forstår. Men det må da være lov til å synse og spekulere litt likevel? Jeg har ofte tenkt at moren min, som høres ganske lik ut som ts sin mor, kan ha en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, eller muligens en tvangspreget personlighetsforstyrrelse, med innslag av diverse annet grums. 

Anonymkode: d8251...2fd

Nei, jeg tror faktisk ikke synsing og spekulering er tilllat på KG..

Anonymkode: 022be...381

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun høres ut som moren min...

Det er selvsagt umulig å stille diagnoser på et forum på nettet. Det er nok noe de fleste forstår. Men det må da være lov til å synse og spekulere litt likevel? Jeg har ofte tenkt at moren min, som høres ganske lik ut som ts sin mor, kan ha en emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, eller muligens en tvangspreget personlighetsforstyrrelse, med innslag av diverse annet grums. 

Anonymkode: d8251...2fd

Takk for svar! Håper det går bra med deg i dag. Sender gode tanker til deg. 

Anonymkode: a9757...df9

[AnonymBruker]

On 5/31/2019 at 10:20 PM, HerKommerMummi said:

At barns nærmeste tilknytningsperson oppfører seg slik kan skade barnets sentralnervesystem. Noe som igjen kan føre til at de et dårligere rustet til å takle lignende situasjoner i framtiden. Andre igjen sliter med helt andre ting. Sånn som du som kanskje problemer med å føle og vise empati?

Hjelper nok lite å prøve å forklare sånne personer noe som helst.

Anonymkode: 42cf6...fbb

[tussi680]

Sånne oppstandelser som moren din gjør har bakgrunn i hva hun opplevde som barn og ungdomstid selv. Vet det, har hatt en slik mor, men hun slo aldri, slo aldri ting i gulv og slikt, men kjefting var hun flink til. Jeg slet, jeg ble sint selv etterhvert som jeg ble voksen, men da tenkte ikke jeg på at det hadde sin bakgrunn. Hun hadde nemlig mistet både far og bror i stygge ulykker som barn og tenåring og ble veldig nervøs. Dette er lenge siden, nemlig 1930 årene. Hun utløste følelser i aggresiv adferd, i tillegg var hun veldig redd for å miste oss ungene, var snill som dagen var lang til vanlig, men tråkket noen henne på tærne var det full rulle. Så ja, det er nok opplevelser hun har hatt som ung og som sitter langt inne som hun antageligvis ikke vil fortelle deg noe om.

[AnonymBruker]

Trist å høre at du også har hatt det slik. Takk for at du deler❤️. Tror det ligger noe traumatisk bak her også.

Anonymkode: a9757...df9

[Gjest MyzTeri]

Sånn har moren min også vært hele livet. Usikker på om det skyldes en isolert episode, eller om det faktisk er arvelige gener. Vi kommer fra en lang rekke "folk" med stort ego og store temperament. Mannfolkene 2-3 generasjoner tilbake var virkelig fryktet autoritetspersoner, men oldemor var visst den som var sterkest av dem alle på disse punktene. Og vi er vel sånn vi som er gjenlevende. Vi har ett voldsomt sinnelag.

I den senere tid har jeg tenkt mye på det. Mamma og jeg har ikke hatt ett spesielt godt forhold - mest fordi jeg har aldri tilfredsstilt hennes krav, slik hun ikke tilfredsstilte bestefars krav osv. Jeg sluttet å fortelle/spørre henne om ting i veldig ung alder fordi jeg aldri visste hvordan hun reagerte - det var bare lettere å la være å si noe. Og det har jeg fortsatt med.

Men, jeg er også en leder, og jeg har etter snart ett tiår i den jobben erfart at det er måter man snakker til mennesker på og måter man ikke snakker til mennesker på. For 5-6 år siden fikk jeg en aha-opplevelse når en ansatt ymtet frampå at han var usikker på min reaksjon til en hendelse, og da måtte jeg gjøre litt soulsearching. Jeg har utviklet meg i takt med erfaring, gått på mange lederkurs, deltar i kvinnelige ledernettverk, og osv. Jeg har blitt en mye bedre leder, faktisk så har jeg blitt kåret flere ganger til årets leder - og det er kun min kjennskap til bad og good adferd som har gjort dette. Nå hender det at jeg slamrer med en dør om jeg er skikkelig irritert - jeg ber om unnskyldning og folka på jobb sier alt okei.

Så hvorfor denne oppførselen? Hvilke forskning kan støtte at det ligger i genetikk eller miljø? For meg var det jo helt vanlig med sinneutbrudd etc så jeg visste ikke noe annet. Mamma irriterer seg grønn i dag over at jeg er blitt så pedagogisk i praten og det skaper flere utbrudd. Hun er riktignok på tidligere stadie av demens, men det er ganske harde ting hun kaster ut av seg - og noe av det husker hun selv.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg føler jeg trenger å vite hvorfor dette har hendt meg og hva som kan ligge bak. Jeg forstår at ingen kan stille en diagnose på denne måten. Trenger egentlig bare å høre andres erfaringer med lignende ting og hva det da har vært og hva som har hjulpet. Min mor sier forøvrig at hun ikke husker noen av disse episodene. Jeg vet ikke om dette er sant el ikke. 

Anonymkode: a9757...df9

Jeg var slik som moren din da jeg var ung mor. Det kom som kasta på meg med førstefødte, antagelig depresjon men det visste jeg ikke noe om på den tiden. Det skjedde ikke ofte og har bedt om unnskyldning, men skadelig var det like til. Nå kjenner jeg ikke moren din men folk som oppfører seg slik har det ikke bra med seg selv og takler ikke de utfordringene som livet medfører, problemer med å regulere følelser. For min del vokser jeg opp under omsorgssvikt og dro problemene med meg inn i voksen livet. Veldig enkelt forklart. Å bli utsatt for dette som barn er svært skadelig, spesielt hvis man bare glatter over det i etterkant. Antagelig orker hun ikke ta inn over seg hvor skadelig dette var, og sier derfor at hun ikke husker for da kan hun slippe å forholde seg til det. Hun er nok ikke klar for å gi deg svar, ville heller ha gått til samtaler hos psykolog for å få bearbeidet dette. Men én ting skal du vite og det er at du fortjente ikke dette ❤️ Ansvaret ligger hos henne. 

Anonymkode: e6d62...3a0

[Emma89]

Det gjør meg vondt  å lese at du har vokst opp med en ustabil mamma. Det er ofte slik at barn kanskje tror det er noe feil med dem og gjør alt for at alt skal være bra hele tiden, og det gjør dessverre noe med barnet som vil påvirke det når det vokser opp. Jeg tror så absolutt mammaen din var en god mor når hun var god, men å ha en slik ustabil adferd som har påvirket deg...Det gjør meg veldig vondt. Du skal aldri skrike og skremme barnet ditt. Barn skal oppleve trygghet og kjærlighet. Mammaen din skulle fått litt veiledning ❤️ Det finnes ingen unnskyldning for slik adferd og oppførsel overfor sine barn, men det kan finnes en forståelse for hvorfor hun var slik mot dere. Og en forståelse tror jeg en kan komme langt med  
 

[Emma89]

Takk for at du deler  

[AnonymBruker]

Takk for svar og mange gode ord. Det varmer❤️

Anonymkode: a9757...df9

[AnonymBruker]

Min mor var også slik når jeg var barn og i oppveksten. Jeg tror hun har en psykisk forstyrrelse, men hun har aldri blitt diagnosert. Jeg vet det skjedde en del vonde ting i hennes egen barndom og er overbevist om at det har mye å si for hvordan er.

Anonymkode: 8cebc...9ec

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var slik som moren din da jeg var ung mor. Det kom som kasta på meg med førstefødte, antagelig depresjon men det visste jeg ikke noe om på den tiden. Det skjedde ikke ofte og har bedt om unnskyldning, men skadelig var det like til. Nå kjenner jeg ikke moren din men folk som oppfører seg slik har det ikke bra med seg selv og takler ikke de utfordringene som livet medfører, problemer med å regulere følelser. For min del vokser jeg opp under omsorgssvikt og dro problemene med meg inn i voksen livet. Veldig enkelt forklart. Å bli utsatt for dette som barn er svært skadelig, spesielt hvis man bare glatter over det i etterkant. Antagelig orker hun ikke ta inn over seg hvor skadelig dette var, og sier derfor at hun ikke husker for da kan hun slippe å forholde seg til det. Hun er nok ikke klar for å gi deg svar, ville heller ha gått til samtaler hos psykolog for å få bearbeidet dette. Men én ting skal du vite og det er at du fortjente ikke dette ❤️ Ansvaret ligger hos henne. 

Anonymkode: e6d62...3a0

Takk for rørende svar❤️. Du virker som en veldig empatisk person. Takk for at du deler  .

Anonymkode: a9757...df9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mor var også slik når jeg var barn og i oppveksten. Jeg tror hun har en psykisk forstyrrelse, men hun har aldri blitt diagnosert. Jeg vet det skjedde en del vonde ting i hennes egen barndom og er overbevist om at det har mye å si for hvordan er.

Anonymkode: 8cebc...9ec

Det er veldig trist å høre! Det tror jeg også har skjedd en del vonde ting i min mors oppvekst. 

Anonymkode: a9757...df9