Hva kjennetegner foreldre til barn som mobber?

[absinthia]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt inntrykk også. Foreldrene har en oppfatning om at de er bedre enn andre. Mistenker at de snakker andre ned, rundt middagsbordet og gir ungen et inntrykk av at de er bedre enn andre og derfor har særegne rettigheter. De som deler verden inn i de sterke og de svake og som er ekstremt opptatt av status.  

Anonymkode: 75edf...aed

Jeg tror det har noe med at de får en holdning til at « enten så er man inne, eller så er man ute» og det er best å sørge for at en selv er « inne» ved å lage allianser og sørge for at noen andre er ute. 

Når så det er sagt, ser jeg jo denne tendensen hos barn så små som to år, uten at foreldrene er slik.  Jeg tror kanskje at foreldre som går foran som et bra eksempel og tar fatt i det, slik at det skjer en holdningsendring tidlig, klarer å snu dette litt. 

 

Når det gjelder jenter og mobbing, så er den typiske jente som mobber, en sosialt smart person, med mange venner, som ofte er godt likt av voksne - inkludert lærere. Disse har ofte en « medhjelper» som er mer tilbøyelig for å få skylden for å være hovedmobberen. - Det siste er faktisk svært likt det jeg har sett hos noen tilfeller med toåringer. 

Jeg tenker at denne tendensen, har noe med det man leser i følgende artikkel å gjøre, men at vi voksne må komme tidlig inn og følge med https://www.sv.uio.no/psi/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2018/sma-barn-velger-sosiale-vinnere.html

Endret 1. juni 2019 av absinthia

[AnonymBruker]

Fellestrekkene for de mobberne jeg har vokst opp med er hvertfall : barn som har skilte foreldre som har nye kjærester, mine dine våre barn. De ble sikkert ikke nok sett på hjemmebane mens de egoistiske foreldrene hadde nye kjærester her og der og halvsøsken her og der. I tillegg foreldre som er opptatte av status, typisk «statusyrker» som bank, megler osv.

Anonymkode: d30ce...b72

[AnonymBruker]

De har lett for å tro på ungen sin i alt og ett i hvertfall. 

Anonymkode: 00742...939

[AnonymBruker]

Jeg tror det som kjennetegner foreldre til barn som mobber er at de ikke er opptatt av å snakke med barna sine om mellommenneskelige ting, altså at det er viktig at alle har det bra, ikke bare at DU har det bra. Foreldre som ikke viser kjærlighet og omsorgog som ikke oppfordrer barna sine til å vise omsorg for andre...

Samfunnet blir mer og mer egoistisk. Så lenge JEG og MINE BARN har det fint spiller det INGEN rolle om noen er utenfor.

Anonymkode: 6971d...35d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det som kjennetegner foreldre til barn som mobber er at de ikke er opptatt av å snakke med barna sine om mellommenneskelige ting, altså at det er viktig at alle har det bra, ikke bare at DU har det bra. Foreldre som ikke viser kjærlighet og omsorgog som ikke oppfordrer barna sine til å vise omsorg for andre...

Samfunnet blir mer og mer egoistisk. Så lenge JEG og MINE BARN har det fint spiller det INGEN rolle om noen er utenfor.

Anonymkode: 6971d...35d

Tror du at foreldrene mangler empati?

Anonymkode: 6635e...191

[Rosmarin(ert)]

De fikk en gang en positiv graviditetstest. 

[Olsen]

Foreldrene til barna som mobber er forskjellige, slik som foreldrene til barna som ikke mobber.

Jeg har vært borti foreldre som har kjempet en kamp for å få sitt barn til å være bare littegrann hyggeligere med sine medmennesker. Mulig de var for snille, men de prøvde virkelig.

Og jeg har vært borti dem som overhodet ikke ser problemet fordi deres barn er så og si feilfri, og "såpass må andre tåle". 

Og jeg har sett foreldre som er så lite tilstede både fysisk og mentalt at de ikke får med seg hvordan barna oppfører seg. Det er heller ikke noe mottakerapparat for å forstå.

Jeg tipper at andre har møtt på lignende og mange andre varianter.

[AnonymBruker]

Jobbet lenge som lærer. Et fellestrekk (med noen veldig få unntak) var at mobbeforeldre forsvarte og unnskyldte barna i alt. 

«Sier du at sønnen min er en løgner?»»sønnen min sier at hun ser stygt på han hver dag» «Det var visst bare en spøk. Sønnen min sier det er andre som er mye verre» «kim sier at det var flere som var med på det, og at han alltid får skylden».

osv.

veldig vanskelig å samarbeide med sånne foreldre, som det dessverre stadig blir flere av. farlig å holde på sånn! Foreldre: ikke tro på alt barna deres sier. Hvis de slipper unna med å lyve, så gjør de gjerne det. Lærere har som regel ikke noe motiv for å stemple barnet ditt som syndebukk eller mobber. Ikke la barnet ditt manipulere deg til å tro det, du gjør det slettes ingen tjeneste. Still det til ansvar og forklar hva som er ålreit oppførsel, hvis du vet det da.

foreldre til barn som gjør feil (som oss alle), men lærer av det og ikke blir mobbere sier:

»dette er ikke akseptabelt, takk for at du sier fra. Vi tar tak i det med en gang. Ring hvis det skjer igjen.»

»takk for at du bryr deg om klassemiljøet, jeg har snakket med per og han har fått klar beskjed om hva jeg synes og hvordan han skal oppføre seg framover.»

» så trist, virkelig flaut og vondt å høre. Per skal unnskylde, jeg har snakket med foreldrene til xxx».

«Dette skal ikke gjenta seg.»

osv.

bra foreldre skjønner at de ikke trenger å si «tar du opp dette med de andre foreldrene» osv. Hvis barnet deres har en helt annen versjon og er uskyldig dømt, så skriver / sier de dette på en helt annen måte.

Anonymkode: a99b5...e19

[Tatja]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp, dette er min erfaring også. 

I tillegg vil jeg nevne foreldre som aldri er med å aktiviserer ungene i samspill med andre barn. Som veileder de kontinuerlig opp gjennom oppveksten. Foreldre som er mest glad i å sitte foran PC-skjermen, se TV, mekke biler, sitte å røyke med venninner i stedet for å ta med ungene på "boksen går". 

Håper de som har slike barn leser denne tråden, og gjør seg noen refleksjoner. Årsaken til at barnet ditt er slik det er i dag, er på grunn av alle de valgene dere har gjort opp gjennom årene. Det kom ikke helt plutselig, men har vært en utvikling av hvordan lite dere har vært tilstede i hele barndommen. 

Anonymkode: ce224...fa7

Jeg har ikke barn som mobber eller blir mobbet. Men må si jeg blir stum av dette innlegget. Hvis din hypotese er korrekt, så må dine foreldre ha vært ekstremt fraværende i din oppvekst. For maken til arroganse og dårlig dømmekraft, det skal man lete lenge etter...

[Zienna]

På ‎31‎.‎05‎.‎2019 den 20.22, AnonymBruker skrev:

Dette er min erfaring som lærer også. Foreldrene prøver ofte å plassere skylden et annet sted og benekter fakta. De foreldrene som faktisk tar det på alvor, har barn som gir seg helt eller trapper ned på mobbingen. Nå snakker jeg på et generelt grunnlag, det finnes alltid unntak. 

Anonymkode: 3f246...413

Foreldre har sin del av ansvaret, rektor og skoleverket en annen. I opplæringsloven står det at skolen har nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Rektor og skolen har et tydelig ansvar for hvordan kulturen i en klasse utvikler seg. Første bud er å ta barnas opplevelse av å ha blitt utsatt for krenkelser på alvor.

[atropos]

9 minutter siden, Zienna skrev:

Foreldre har sin del av ansvaret, rektor og skoleverket en annen. I opplæringsloven står det at skolen har nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Rektor og skolen har et tydelig ansvar for hvordan kulturen i en klasse utvikler seg. Første bud er å ta barnas opplevelse av å ha blitt utsatt for krenkelser på alvor.

Joda, men som flere lærere her sier, er det veldig vanskelig å komme videre i saken når man kaller inn krenkeren med familie og du får «mitt barn er feilfritt» tilbake. Ja man skal ta den krenkede på alvor og man kan sette inn all verdens trivselstiltak i klassen og skolen, men hvis krenkeren er feilfri på hjemmebane så mangler et vesentlig ledd i det å bli kvitt krenkinga. Det har jeg sett mange ganger selv i klasser der det er en eller flere som blir krenket. Krenkeren har gjerne foreldre som ikke klarer å se at lille Ole ikke er det englebarnet de ser for seg. Samarbeidet blir derfor veldig vanskelig, for hvis det ikke er lille Ole som krenker, så må det jo være skolen som presser Ole inn i en krenkerolle han ikke fortjener. Og så sitter man der som lærer midt mellom to skyttergraver og en dømt til å feile uansett hva man prøver. I tillegg skal man opprettholde et læringsmiljø og følge opp alle andre elever man har... noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor folk vil bli lærer.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobbet lenge som lærer. Et fellestrekk (med noen veldig få unntak) var at mobbeforeldre forsvarte og unnskyldte barna i alt. 

«Sier du at sønnen min er en løgner?»»sønnen min sier at hun ser stygt på han hver dag» «Det var visst bare en spøk. Sønnen min sier det er andre som er mye verre» «kim sier at det var flere som var med på det, og at han alltid får skylden».

osv.

veldig vanskelig å samarbeide med sånne foreldre, som det dessverre stadig blir flere av. farlig å holde på sånn! Foreldre: ikke tro på alt barna deres sier. Hvis de slipper unna med å lyve, så gjør de gjerne det. Lærere har som regel ikke noe motiv for å stemple barnet ditt som syndebukk eller mobber. Ikke la barnet ditt manipulere deg til å tro det, du gjør det slettes ingen tjeneste. Still det til ansvar og forklar hva som er ålreit oppførsel, hvis du vet det da.

foreldre til barn som gjør feil (som oss alle), men lærer av det og ikke blir mobbere sier:

»dette er ikke akseptabelt, takk for at du sier fra. Vi tar tak i det med en gang. Ring hvis det skjer igjen.»

»takk for at du bryr deg om klassemiljøet, jeg har snakket med per og han har fått klar beskjed om hva jeg synes og hvordan han skal oppføre seg framover.»

» så trist, virkelig flaut og vondt å høre. Per skal unnskylde, jeg har snakket med foreldrene til xxx».

«Dette skal ikke gjenta seg.»

osv.

bra foreldre skjønner at de ikke trenger å si «tar du opp dette med de andre foreldrene» osv. Hvis barnet deres har en helt annen versjon og er uskyldig dømt, så skriver / sier de dette på en helt annen måte.

Anonymkode: a99b5...e19

Fikk du inntrykk av at foreldrene var konfliktskye, at å benekte at deres barn var problemet var å unngå komme i en situasjon hvor de måtte sette grenser?

Var det noen utdanningsbakgrunn som skilte seg spesielt ut hos foreldrene til barnet som mobbet? 

Anonymkode: 6635e...191