Du som har blitt psykisk frisk(ere)..

[AnonymBruker]

Hvordan var det? Jeg synes det er så rart. Gikk fra å ville dø til å bare være. Nå føler jeg ingenting, det er en følelse av intet. Har tømt meg hos psykolog, og er så rastløs. Det er så rart og ikke tenke skumle tanker, vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Håper denne følelsen forsvinner. Det er også kjempemerkelig og ikke ha noe å skylde på, har jo vært så pessimist og suicidal i flere år. Mange traumer, voldtekter, og nå frisk(ere). Etter 11 timer med terapi, skjønner det ikke. Måtte bare lufte tankene litt her midt på natten, får ikke sove 😓

Anonymkode: 9e15b...7c4

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Følelsene svinger når man går i terapi. Du forteller at du nettopp har startet i behandling? Hvordan har timene vært til nå? Har behandler merket at du har blitt bedre? 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Følelsene svinger når man går i terapi. Du forteller at du nettopp har startet i behandling? Hvordan har timene vært til nå? Har behandler merket at du har blitt bedre? 

Åå fine kjærlighetsbarn, det er så koselig når du svarer i tråder ❤️ Jeg har hatt min siste time, og forrige time klarte jeg ikke få ut noe vettugt så ja. Psykologen mener jeg er frisk nok til å klare meg selv nå, men jeg skjønner ikke denne følelsen. Den er så ekkel, jeg orker ikke ha det sånn heller  

Anonymkode: 9e15b...7c4

[AnonymBruker]

Ja, jeg har blitt "frisk" 3 ganger. Med frisk mener jeg da frisk nok til å gå tilbake til jobb/skole, og få glede av det jeg gjør igjen. Når jeg kjente det som du gjør nå utnyttet jeg det til å prøve hobbyer igjen. Da fikk jeg okkupert hodet, og gleden av å kjenne at jeg likte å gjøre noe igjen.

Det er rart å bli friskere og ikke kjenne på det vonde, for det vonde har jo erstattet det som var godt. Plutselig er det ingenting der, og du må fylle på med gode ting igjen. Det er som å lære å gå på nytt, bare mentalt. 

Anonymkode: 6c602...094

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har blitt "frisk" 3 ganger. Med frisk mener jeg da frisk nok til å gå tilbake til jobb/skole, og få glede av det jeg gjør igjen. Når jeg kjente det som du gjør nå utnyttet jeg det til å prøve hobbyer igjen. Da fikk jeg okkupert hodet, og gleden av å kjenne at jeg likte å gjøre noe igjen.

Det er rart å bli friskere og ikke kjenne på det vonde, for det vonde har jo erstattet det som var godt. Plutselig er det ingenting der, og du må fylle på med gode ting igjen. Det er som å lære å gå på nytt, bare mentalt. 

Anonymkode: 6c602...094

Herlighet det svaret var akkurat det jeg trengte, tusen takk ❤️ Skal virkelig prøve med litt nyttig påfyll 🤗

-TS

Anonymkode: 9e15b...7c4

[AnonymBruker]

Ja det er litt som å famle i blinde. Psykologen sa til meg en gang at på mange måter var det "trygt" for meg å være dårlig. Hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg ble sint og fornærmet da han sa det men jeg skjønner det bedre nå. For det å være frisk krever noe det og. Det blir vel det samme som en som har vært anorektiker i mange år eller selvskader? Man har ikke de selvdestruktive handlingsmønstene å falle tilbake på. Eller man har de jo, men endelig har man et alternativ. 

Kan du ha en avtale med psykologen at du fremdeles er pasient så du kan ta kontakt om ting blir vanskelig igjen? Jeg følte ihvertfall det som godt når jeg etter en god periode slet igjen. Var fint å vite at jeg ikke sto alene men kunne ha psykologen som bakcup. Bare vite at jeg ikke var helt ute av systemet og ikke måtte gå runden for å få ny psykolog. 

Anonymkode: 7086a...e4c

[Gjest #Rasshøl]

Jeg valgte å starte på antidepressiva igjen. Det funker. Skjønner ikke at jeg brukte 10 år på å prøve å unngå medisiner. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er litt som å famle i blinde. Psykologen sa til meg en gang at på mange måter var det "trygt" for meg å være dårlig. Hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg ble sint og fornærmet da han sa det men jeg skjønner det bedre nå. For det å være frisk krever noe det og. Det blir vel det samme som en som har vært anorektiker i mange år eller selvskader? Man har ikke de selvdestruktive handlingsmønstene å falle tilbake på. Eller man har de jo, men endelig har man et alternativ. 

Kan du ha en avtale med psykologen at du fremdeles er pasient så du kan ta kontakt om ting blir vanskelig igjen? Jeg følte ihvertfall det som godt når jeg etter en god periode slet igjen. Var fint å vite at jeg ikke sto alene men kunne ha psykologen som bakcup. Bare vite at jeg ikke var helt ute av systemet og ikke måtte gå runden for å få ny psykolog. 

Anonymkode: 7086a...e4c

Åå okei, ja jeg skjønner. Det er jo veldig trygt å være syk og det krever absolutt noe å være frisk også. Vanskelig og ikke selvskade eller tenke destruktivt. Dessverre så fikk jeg bare disse 11 timene, men har jo alltids rask psykisk helsehjelp om ting skulle dale nedover igjen. Takk for svar, du er sterk ❤️ 

Anonymkode: 9e15b...7c4

[AnonymBruker]

1 time siden, #Rasshøl skrev:

Jeg valgte å starte på antidepressiva igjen. Det funker. Skjønner ikke at jeg brukte 10 år på å prøve å unngå medisiner. 

Har ikke fått tilbudet, dessverre. Har ikke fått diagnose eller noe. 

-TS

Anonymkode: 9e15b...7c4

[AnonymBruker]

På 30.5.2019 den 2.43, AnonymBruker skrev:

Åå fine kjærlighetsbarn, det er så koselig når du svarer i tråder ❤️ Jeg har hatt min siste time, og forrige time klarte jeg ikke få ut noe vettugt så ja. Psykologen mener jeg er frisk nok til å klare meg selv nå, men jeg skjønner ikke denne følelsen. Den er så ekkel, jeg orker ikke ha det sånn heller  

Anonymkode: 9e15b...7c4

Joda, du orker å ha det sånn!  Det er krevende og tar tid å nyorientere seg, men det er verdt det og det friske livet er så verdt å leve! Husk bare at livet er aldri noen evig solskinnshistorie for noen. Du vil uansett møte utfordringer og mindre kule dager. Det er livet på godt og vondt. 

Anonymkode: 8b868...6e8

[AnonymBruker]

Tror det er helt normalt å kjenne det slik. Der at man blir bedre gir lilspm mer rom for positive ting, og man er litt "ute av trening" til å fylle tiden med ting som gir glede og ro om du skjønner hva jeg mener.. Ikke stress med noe, prøv å ta ting etterhvert. Og klem til deg,  fantastisk at det går bedre!! Bare ikke føl på press om å prestere i forhold til det 💕

Anonymkode: bee40...12a

[Gjest Dævendøtte]

På 30.5.2019 den 2.21, AnonymBruker skrev:

Hvordan var det? Jeg synes det er så rart. Gikk fra å ville dø til å bare være. Nå føler jeg ingenting, det er en følelse av intet. Har tømt meg hos psykolog, og er så rastløs. Det er så rart og ikke tenke skumle tanker, vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Håper denne følelsen forsvinner. Det er også kjempemerkelig og ikke ha noe å skylde på, har jo vært så pessimist og suicidal i flere år. Mange traumer, voldtekter, og nå frisk(ere). Etter 11 timer med terapi, skjønner det ikke. Måtte bare lufte tankene litt her midt på natten, får ikke sove 😓

Anonymkode: 9e15b...7c4

Jeg har blitt frisk og har vært frisk i snart fire år nå, sånn ordentlig  Skjønte ikke stort det første året, gikk og ventet neste tunge depresjon, men den kom aldri. Merkelig følelse å ikke tilbringe halve året under en dyne, alene på et mørkt soverom, plutselig kjente jeg at jeg klarte å glede meg over små ting, jeg som ikke visste hva takknemlighet var. Gi deg selv litt tid, lær deg å leve på nytt, kjenn at du klarer å glede deg over ingenting, det er faktisk det aller beste, at jeg er glad hver dag, uten at jeg har noe å være glad for, regner med du forstår hva jeg mener. Jeg er bare glad ❤️ 

[Gjest #Rasshøl]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke fått tilbudet, dessverre. Har ikke fått diagnose eller noe. 

-TS

Anonymkode: 9e15b...7c4

Jeg spurte sjæl jeg. Og så fikk jeg time hos psykiater, og begynte på medisiner samme dag. 

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Ja det er litt som å famle i blinde. Psykologen sa til meg en gang at på mange måter var det "trygt" for meg å være dårlig. Hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg ble sint og fornærmet da han sa det men jeg skjønner det bedre nå. For det å være frisk krever noe det og. Det blir vel det samme som en som har vært anorektiker i mange år eller selvskader? Man har ikke de selvdestruktive handlingsmønstene å falle tilbake på. Eller man har de jo, men endelig har man et alternativ. 

Kan du ha en avtale med psykologen at du fremdeles er pasient så du kan ta kontakt om ting blir vanskelig igjen? Jeg følte ihvertfall det som godt når jeg etter en god periode slet igjen. Var fint å vite at jeg ikke sto alene men kunne ha psykologen som bakcup. Bare vite at jeg ikke var helt ute av systemet og ikke måtte gå runden for å få ny psykolog. 

Anonymkode: 7086a...e4c

Sånn sett er antidep en måte å bli bedre uten at egoet blir truffet. Om man blir bedre på antidep kan man si det var det man trengte og at man ikke kunne blitt frisk uten. Forsøker man bli frisk uten antidep må man først innrømme at det går an og at man kan klare det. Det kan by imot egoet som ønsker å tro at grunnen til at man er deprimert er fordi det ikke  går an å bli bedre. At det er en del av en, eller at man har det for vanskelig til å klare bli bedre. 

Mnge holder seg selv i egen depresjon, men de kan ikke innrømme det pga ego

Anonymkode: 34a2f...4de

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

På 30.5.2019 den 2.43, AnonymBruker skrev:

Åå fine kjærlighetsbarn, det er så koselig når du svarer i tråder ❤️ Jeg har hatt min siste time, og forrige time klarte jeg ikke få ut noe vettugt så ja. Psykologen mener jeg er frisk nok til å klare meg selv nå, men jeg skjønner ikke denne følelsen. Den er så ekkel, jeg orker ikke ha det sånn heller  

Anonymkode: 9e15b...7c4

❤️ 

Var du på DPS? Hvorfor fikk du bare 11 timer? Føler du deg selv frisk?