Skriverier om barnevernet

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«BV-fanatismen»? Hvor gammel er du?

Jeg bruker sunn fornuft, i henhold til kritisk blikk-også til barnevern. Man melder jo ikke fra uten grunn? 

At besteforeldre passer barna er ikke en grunn, hvis det er der du vil nå, så stopper jeg deg før du går dit.

 

 

Anonymkode: 1726d...3e6

Det ser ihvertfall ikke ut som du bruker fornuft utifra det du skriver her. Du bedømmer folk og mener at du er idioter fordi de uttrykker bekymring overfor BVtj, og du kaller det sunn fornuft? Det virker ikke som du i det hele tatt evner å vise forståelse overfor andre mennesker og hva det er som gjør de redde for BV.

Og ja, jeg kaller det BV-fanatisme når du bedømmer folk uten grunn.

Anonymkode: 284ba...85a

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

«BV-fanatismen»? Hvor gammel er du?

Jeg bruker sunn fornuft, i henhold til kritisk blikk-også til barnevern. Man melder jo ikke fra uten grunn? 

At besteforeldre passer barna er ikke en grunn, hvis det er der du vil nå, så stopper jeg deg før du går dit.

 

 

Anonymkode: 1726d...3e6

Jo. Det gjør man. En kollega av meg ble meldt av en kommuneansatt av hevngrunn. De kranglet om en tomt. Hvert år vinner flere foreldrepar i retten, dvs retten mener at det ikke var grunn til omsorgsovertakelsen. 

Anonymkode: 644c0...fed

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner jeg blir så provosert jeg nå.

Har du planer om å slå barnet ditt? Har du planer om å true det? Har du planer om å låne det vekk til barnepornografi? Har du planer om å sulte det? Overse det? Har du planer om å gjøre det redd hver kveld?

Ja? - Drit i å få barn!!

Barnevernet går ikke inn å TAR ungen uten god grunn. At folk melder fra kan du aldri gradere deg mot! Du vil da få et kaffebesøk. Skremmer det deg? Har du noe å skjule? 

Ikke? Så hva er problemet da?

Anonymkode: 1726d...3e6

Problemet er vek at det fins så mange tullinger der ute som melder for den minste ting de mener er galt.Som overhodet ikke er noe galt. Og at det er innvandrernde og VELDIG tungt å bli meldt falskt. Noe du ikke forstår før du sel står der en dag.

 

Anonymkode: 46021...59f

[AnonymBruker]

Jeg er 25 år. Er også redd for å få barn. Når jeg var 10 år ble jeg hentet på skolen av ukjente personer, dratt inn i en bil og fikk beskjed om at jeg aldri skulle få se familie og venner igjen. 

Ble kjørt til et beredskapshjem. Hyggelige folk der. Men jeg var livredd og jeg skjønte ikke hva som nettopp hadde skjedd. Fikk deretter beskjed av barnevernet at jeg skulle hjem igjen. Men plutselig skulle jeg i permanent fosterhjem. Jeg begynte å få selvmordstanker allerede som 10 åring. 

Både beredskapshjemmet og fosterfamilien var helt supre. Har kontakt med dem i dag. Men barnevernet gjorde en stor feil. Når jeg var på møter truet lederen meg. 

Alt dette pga en nabo som meldte moren min til barnevernet. Moren min har epilepsi og en nabo syntes hun så rusa ut. 

Etter 6 måneder fikk jeg endelig møte moren min igjen. Da var hun som en fremmed for meg. Jeg hadde jo ikke sett henne på et halvt år. Og et halvt år er mye for et barn.  

Moren min vant i retten og lederen i barnevernet der jeg bodde måtte slutte. Det endte med at barnevernet i bygda fikk en ny ledelse. En måned etter jeg hadde kommet hjem til moren min og resten av familien min så døde hun. 

 

Jeg er klar over at barnevernet kan gjøre feil, men en feil som dette ødela livet mitt. Jeg sliter fortsatt den dag i dag og må gå til psykiater jevnlig. Flere anbefaler meg å gå til «sak» slik at jeg kan få igjen penger for ødelagt barndom. Men jeg vet ikke om jeg orker det, rent psykisk. 

Jeg er for barnevernet og jeg vet at ting som dette sjeldent skjer, men frykten sitter fortsatt i kroppen min. For meg føltes det ut som en kidnapping. Moren min fikk ikke engang beskjed, så når jeg ikke kom hjem fra skolen så ringte hun politiet og var livredd. 

Jeg tenker fortsatt på dette hver dag. En feil som dette kan ødelegge et lite barn. Jeg vil ikke at dette skal skje med mine barn. 

Anonymkode: feaea...157

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Man kan være redd for barnevernet uten å ha noe å skjule. Det er mye man kan synes er skummelt selv om man ikke skjuler noe. Jeg var redd for politi som barn, jeg var ikke kriminell av den grunn. 

[AnonymBruker]

Tenker det er forskjell på å være redd barnevern og å la være å få barn i frykt av dem!

 

Anonymkode: 1726d...3e6

[AnonymBruker]

Jeg er ikke mot at vi har et barnevern, faktisk mener jeg de har en viktig jobb å gjøre i enkelte familier. Men jeg mener de har for mye makt og kan gjøre omtrent hva dem vil uten at noen kan stoppe dem. Og det skremmer meg. Jeg er redd barnevernet selv om jeg ikke er mot dem. De aller fleste som jobber der er oppegående og fornuftige mennesker. Som ser personene de er i kontakt med og virkelig ønsker barnets beste. Men innimellom alle de flotte menneskene, finnes det maktgale psykopater som elsker å ødelegge liv, og du vet aldri hvem du treffer bort i. Jeg er også redd dem, eller kanskje mer samfunnet, fordi det virker som det i dag er vanlig å melde folk til barnevernet for de utroligste årsaker. Har barnet adhd, ja da meldes du av skolen. Er du litt for uenig med noen på nett, ja så melder de deg på bakgrunn av ting de finner om deg på sosiale media. Skriver du noe i frustrasjon i en mammagruppe, så kan du banne faen på at en idiot der melder deg inn som ubrukelig osv. Ikke minst det at det stadig oftere blir brukt som midler i skilsmisser og barnefordelingssaker. Og den ukulturen der er jeg sterkt i mot! Barnevernet er til for å hjelpe de som virkelig trenger det. Ikke for å bruke opp ressurser på tull når de må undersøke ting som strengt talt aldri burde vært meldt inn. Vi har selv blitt meldt inn, som ren hevnaksjon fra ei jeg aldri hadde møtt, fordi jeg sa mot henne i en diskusjon på nett. Fire tettskrevne a4 sider med løgn fra alle kanter og de mest idiotiske ting som ble nevnt. Men fordi påstandene var så alvorlige, så måtte de undersøke. To måneder med helvete for oss som foreldre, og forferdelig mye ressurser bortkasta for barnevernet.

Anonymkode: f6744...16a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

TAKK 💖 Vil bare tilføye at jeg er en høyst normal og oppegående person. Og jeg tviler ingenting på meg selv vedr min evne til omsorg osv hvis jeg skulle fått barn.  Jeg har faktisk aldri tenkt på hva engang før jeg Begynnte å lese på Kvinneguiden. Jeg blir skremt. Og jeg er ihvertfall såpass åpen at jeg tør å innrømme at jeg blir skremt. Jeg har alltid hatt inntrykk av at bv kun griper inn i saker der det gjelder veldig alvorlige former for omsorgssvikt 

Anonymkode: e7767...757

BV er pliktig til å følge loven. Hvis det kommer inn en bekymring om barn som gir grunnlag for å mistenke omsorgsvikt (av ymse grunner), så åpnes det en undersøkelse. 

En undersøkelse skal være vid nok til å få undersøkt godt nok, og snever nok til at den ikke er mer inngripende enn nødvendig. 

Det skal "jæskli' møe te" før et barn flyttes fra sine foreldre. En saksbehandler kan ikke bare bestemme at et barn skal ut av hjemmet, det er er svæææær prosess, og takk og lov for det. 

Det finnes ingen perfekte familier, ingen perfekte foreldre. Det skal det heller ikke. Man mister ikke barnet sitt om man har trygge barnevakter hver helg, om man skjærer for tjukke brødskiver eller har grandis på julaften. Man mister ikke barnet sitt om buksa er litt for kort eller om dere ikke reiser på sommerferie. Mister ikke barnet fordi det ser på TV eller fordi det gpr alene hjem fra skolen fra andre klasse. Mister ikke selv om du kjefter eller hever stemmen litt for mye. 

Men det kan bli sendt en bekymringsmelding på det! Det kan også bli sendt melding fordi foreldrene er fattige, fordi foreldrene har blått hår og pierca tunge.. Betyr ikke at du mister ungen din bare fordi du liker å skille deg ut. Djises. 

Anonymkode: 1a831...b18