Gjest RødeFare Skrevet 28. mai 2019 #21 Skrevet 28. mai 2019 Personlighet er ikke skjebne på den måten mange tenker. Selv om man er disponert til å være utadvendt, sosial og høylytt kan man lære seg å vise hensyn i møte med andre. På samme måte som man kan lære seg å ta initiativ selv om man er disponert til å være innadvendt. Jeg tenker det som er viktig er å lære barnet hvordan det kan fungere godt i samspill med andre. Forskjellige barn vil ha forskjellige utfordringer med det. TS, du skriver ikke hvor gammel barnet er, så det er litt vanskelig å være konkret i rådene da det forskjell på hva man kan forvente av en toåring og en tolvåring. Kanskje hjelpe barnet å lese andre barns reaksjoner? «Jeg tror hun blir litt redd når du roper så høyt.» «Nå er det Ole sin tur til å bestemme leken, han vil sikkert også bestemme.»
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2019 #22 Skrevet 28. mai 2019 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: TS her igjen. Dette stemmer jo overhodet ikke. Ungen min er så absolutt en som gjør mye ut av seg, men ikke noe for mye blant andre. Men hns reaksjoner er sterkere enn andre barn med enklere temperament. Dessuten, hn er såvidt 2 år, vi er midt i trassalderen og får konstant reaksjoner på grensesetting. Hvilke barn har ikke det? Men, når det er sagt, er det tydelig at hn er sterkere enn mange jevnaldrende barn. Mer robust. På godt og vondt. Jeg vil helst ha svar fra andre foreldre som skjønner hva jeg snakker om, det er jo helt håpløst når folk svarer utifra helt merkelige tolkninger av hva sterk personlighet innebærer. Anonymkode: 5ab2a...ae2 De jeg kjenner som har utagerende barn er også de som ikke oppdrar barna "riktig". De tror de gjør det, men vi som er rundt dem ser manglene og feilene de gjør. Du må rett og slett endre oppdragelsen hvis du vil endre barnet. Fortsetter du som før vil ikke barnet endre seg heller. Barnet fortjener å lære seg hvordan det skal håndtere verden og egne følelser hensiktsmessig. Du har en jobb å gjøre, med deg selv. Anonymkode: 6ff94...a7d 2
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2019 #23 Skrevet 28. mai 2019 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: TS her igjen. Dette stemmer jo overhodet ikke. Ungen min er så absolutt en som gjør mye ut av seg, men ikke noe for mye blant andre. Men hns reaksjoner er sterkere enn andre barn med enklere temperament. Dessuten, hn er såvidt 2 år, vi er midt i trassalderen og får konstant reaksjoner på grensesetting. Hvilke barn har ikke det? Men, når det er sagt, er det tydelig at hn er sterkere enn mange jevnaldrende barn. Mer robust. På godt og vondt. Jeg vil helst ha svar fra andre foreldre som skjønner hva jeg snakker om, det er jo helt håpløst når folk svarer utifra helt merkelige tolkninger av hva sterk personlighet innebærer. Anonymkode: 5ab2a...ae2 Ro deg ned. Ungen din er ikke mer spesiell enn andres unger. Barnet er bare i trassalderen, så ikke bli så overbegeistret over denne "sterke personligheten", som en skrev her tidligere så er ikke det du beskriver som sterk personlighet en gang. Anonymkode: a4b16...9fb 12
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2019 #24 Skrevet 28. mai 2019 7 minutter siden, AnonymBruker said: De jeg kjenner som har utagerende barn er også de som ikke oppdrar barna "riktig". De tror de gjør det, men vi som er rundt dem ser manglene og feilene de gjør. Du må rett og slett endre oppdragelsen hvis du vil endre barnet. Fortsetter du som før vil ikke barnet endre seg heller. Barnet fortjener å lære seg hvordan det skal håndtere verden og egne følelser hensiktsmessig. Du har en jobb å gjøre, med deg selv. Anonymkode: 6ff94...a7d Altså, jeg skriver ikke om utagering, men om et småbarn som har sterkere temperament enn mange andre barn. Om du har flere barn ville du merket at de har forskjelllige temperament og at dette krever forskjellig måter å møte de. Anonymkode: 5ab2a...ae2 1
absinthia Skrevet 28. mai 2019 #25 Skrevet 28. mai 2019 Du høres ut som om du rett og slett bare har en ganske normal toåring, selv om du synes at barnet virker mer robust og tøffere enn andre. Dette er noe som kan forandre seg etterhvert som årene går, noen ganger er slike « tøffinger» tøffe, fordi de enda ikke har lært å tenke seg særlig godt om, da frontallappen trenger noen år på seg til å modnes. 7
Gjest 007_008_007 Skrevet 28. mai 2019 #26 Skrevet 28. mai 2019 (endret) 24 minutter siden, AnonymBruker skrev: TS her igjen. Dette stemmer jo overhodet ikke. Ungen min er så absolutt en som gjør mye ut av seg, men ikke noe for mye blant andre. Men hns reaksjoner er sterkere enn andre barn med enklere temperament. Dessuten, hn er såvidt 2 år, vi er midt i trassalderen og får konstant reaksjoner på grensesetting. Hvilke barn har ikke det? Men, når det er sagt, er det tydelig at hn er sterkere enn mange jevnaldrende barn. Mer robust. På godt og vondt. Jeg vil helst ha svar fra andre foreldre som skjønner hva jeg snakker om, det er jo helt håpløst når folk svarer utifra helt merkelige tolkninger av hva sterk personlighet innebærer. Anonymkode: 5ab2a...ae2 Hadde du visst litt om personlighet hadde du skjønt at personlighetsutviklingen er i en veldig innledende fase for barnet ditt. Det vil si at hvis du ikke setter noen grenser så kan det bli en vanskelig ungdom. Trassalderen er en gi-og-ta fase der man kan "forhandle" med barnet. Men fremdeles må man som forelder sette ned foten når noe er uakseptabelt. Dette kan fint gjøres ved at man snakker med barnet og validerer meningen, men ikke aksepterer urimelige krav. Eller vil du ha et barn som lager scene i matbutikken fordi det ikke får godteriet? Endret 28. mai 2019 av 007_008_007
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2019 #27 Skrevet 28. mai 2019 TS her: jeg forstår ikke alle som svarer som om det ikke finnes forskjellige temperament blant småbarn? Jeg spør om hva som har fungert for andre foreldre som har barn med et sterkt temperament. Anonymkode: 5ab2a...ae2 1
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2019 #28 Skrevet 28. mai 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: TS her: jeg forstår ikke alle som svarer som om det ikke finnes forskjellige temperament blant småbarn? Jeg spør om hva som har fungert for andre foreldre som har barn med et sterkt temperament. Anonymkode: 5ab2a...ae2 Barnet ditt har ikke sterkt temperament selvom du innbiller deg det! Det barnet er ganske likt alle andre barn, og spesielt i trassalderen kan de virke litt "kraftfulle" for å bruke ditt ord. Anonymkode: a4b16...9fb 3
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2019 #29 Skrevet 28. mai 2019 1 minutt siden, 007_008_007 said: Hadde du visst litt om personlighet hadde du skjønt at personlighetsutviklingen er i en veldig innledende fase for barnet ditt. Det vil si at hvis du ikke setter noen grenser så kan det bli en vanskelig ungdom. Trassalderen er en gi-og-ta fase der man kan "forhandle" med barnet. Men fremdeles må man som forelder sette ned foten. Eller vil du ha et barn som lager scene i matbutikken fordi det ikke får godteriet? Hvor har jeg sagt noe om at jeg ikke setter grenser?? Vi setter da grenser. Og ber ungen vente. Øver på å vente på tur. Altså, når du svarer utifra noe jeg ikke har skrevet eller bedt om hjelp til må jeg bare overse svaret ditt. Jeg skrev for å få svar på hvordan andre foreldre med barn med temperament har løst div situasjoner. Jeg har ikke et sted skrevet noe om manglende grensesetting. Anonymkode: 5ab2a...ae2
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2019 #30 Skrevet 28. mai 2019 Just now, AnonymBruker said: Barnet ditt har ikke sterkt temperament selvom du innbiller deg det! Det barnet er ganske likt alle andre barn, og spesielt i trassalderen kan de virke litt "kraftfulle" for å bruke ditt ord. Anonymkode: a4b16...9fb Ok, så du mener i fullt alvor at alle småbarn har samme temperament? Anonymkode: 5ab2a...ae2 1
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2019 #31 Skrevet 28. mai 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ok, så du mener i fullt alvor at alle småbarn har samme temperament? Anonymkode: 5ab2a...ae2 Neeeida...ditt barn er nok helt fantastisk.. Mye tøffere og bedre enn alle andre, blir nok fryktelig velykket. Sånn, fornøyd nå? Anonymkode: 120d3...dd6 3
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2019 #32 Skrevet 28. mai 2019 11 minutter siden, AnonymBruker said: Ro deg ned. Ungen din er ikke mer spesiell enn andres unger. Barnet er bare i trassalderen, så ikke bli så overbegeistret over denne "sterke personligheten", som en skrev her tidligere så er ikke det du beskriver som sterk personlighet en gang. Anonymkode: a4b16...9fb Hvordan vil du beskrive "sterk personlighet", da? Anonymkode: 5ab2a...ae2
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2019 #33 Skrevet 28. mai 2019 Just now, AnonymBruker said: Neeeida...ditt barn er nok helt fantastisk.. Mye tøffere og bedre enn alle andre, blir nok fryktelig velykket. Sånn, fornøyd nå? Anonymkode: 120d3...dd6 Du svarte ikke på spørsmålet mitt (ikke at jeg tar deg så veldig på alvor, utifra svarene dine). Anonymkode: 5ab2a...ae2 1
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2019 #34 Skrevet 28. mai 2019 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ok, så du mener i fullt alvor at alle småbarn har samme temperament? Anonymkode: 5ab2a...ae2 Nei, jeg mener ikke det. Men det du beskriver er ikke et temperement som skiller seg ut blant småbarn. Anonymkode: a4b16...9fb 3
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2019 #35 Skrevet 28. mai 2019 28 minutter siden, RødeFare said: Personlighet er ikke skjebne på den måten mange tenker. Selv om man er disponert til å være utadvendt, sosial og høylytt kan man lære seg å vise hensyn i møte med andre. På samme måte som man kan lære seg å ta initiativ selv om man er disponert til å være innadvendt. Jeg tenker det som er viktig er å lære barnet hvordan det kan fungere godt i samspill med andre. Forskjellige barn vil ha forskjellige utfordringer med det. TS, du skriver ikke hvor gammel barnet er, så det er litt vanskelig å være konkret i rådene da det forskjell på hva man kan forvente av en toåring og en tolvåring. Kanskje hjelpe barnet å lese andre barns reaksjoner? «Jeg tror hun blir litt redd når du roper så høyt.» «Nå er det Ole sin tur til å bestemme leken, han vil sikkert også bestemme.» Endelig en som faktisk svarer på det jeg svarer på. Takk for godt svar. Barnet er 2. Foreløbig griper vi bare inn når hn er sammen sjenerte barn og "overkjører" de. Anonymkode: 5ab2a...ae2
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2019 #36 Skrevet 28. mai 2019 Snakk med barnet om at du ser/forstår at hn er sint/lei seg etc. Men at han ikke kan rope/slå eller hva hn gjør fordi at det blir bråk eller de får vondt.. Skjønner? Møt hn på følelsene, men vær sterkere og klokere enn barnet ☺️ Gjennomfør konsekvensene du avtaler med barnet. Dette tar lang tid, jeg har holdt på i 2 år med min som er 4 nå og det er mye bedre. Men det går opp og ned inni mellom. Anonymkode: 3269a...455
absinthia Skrevet 28. mai 2019 #37 Skrevet 28. mai 2019 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: TS her: jeg forstår ikke alle som svarer som om det ikke finnes forskjellige temperament blant småbarn? Jeg spør om hva som har fungert for andre foreldre som har barn med et sterkt temperament. Anonymkode: 5ab2a...ae2 Et par av mine har hatt et sterkt temperament. Eneste som hjelper er å ha noen grenser og ikke gi seg på dem, være tålmodig, ha humoristisk sans og å lære dem å ta hensyn til andre. Disse to står fortsatt på sitt når det er noe de mener ikke er rett, står opp mot press, - to godhjertede, generøse, stae og hissige personligheter, som kjører sin egen stil og er veldig godhjertede. Den ene som er voksen nå, lot seg aldri rive med av gruppepress i oppveksten og sa tydelig i fra om noen ble mobbet på skolen o.l.. Folk hadde det med å høre etter, når hun snakket til dem, som for eksempel når hun irettesatte eldre barn for å være slemme med storebroren hennes. - Dersom han hadde sagt i fra til en lærer eller lignende om at noen på skolen ble mobbet, eller lignender, så ville han ha fått bank på veien hjem, men når hun snakket til dem, så hørte folk etter og sluttet med en gang, - til tross for at hun hverken var stor eller kraftig🙂. Den andre som fortsatt er tenåring, er kjempeflink til å si fra, når han mener at noe ikke er som det burde være og er ikke redd for å være uenig med autoriteter. Det er selvfølgelig et slit med sta og hissige folk i familien, som skal protestere på alt de er uenige i og har meninger om mye, men det blir bra til slutt. Kommer ofte en «rolig» periode mellom småskolen og rett før tenårene, men så braker det gjerne løs igjen. 😅. - Da gjelder det å terpe på det jeg skrev i setning nummer to, på nytt igjen i noen år. 2
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2019 #38 Skrevet 28. mai 2019 36 minutter siden, AnonymBruker skrev: TS her: jeg forstår ikke alle som svarer som om det ikke finnes forskjellige temperament blant småbarn? Jeg spør om hva som har fungert for andre foreldre som har barn med et sterkt temperament. Anonymkode: 5ab2a...ae2 Meg over, som har en lederposisjon nå. Jeg vet jo ikke helt hva mine foreldre gjorde da jeg var to år... Men at det hjelper når verden er forutsigbar. Når man får lov til å være flink i noe. Det er viktig å ha trygge arenaer, der man kan søke seg til når alt annet er usikkert. Når det er rom for å utagere, men at det får konsekvenser om man drar det for langt. Det er lov å si at nå holder det, med streng stemme. Det er lov å si at vi reiser hjem fra lekeplassen om du ikke klarer å oppføre deg. Etc. Anonymkode: 7ba0c...6d8
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2019 #39 Skrevet 29. mai 2019 Det er jo opp til foreldre å lære barn å regulere følelser. Ingen barn kan det, det må læres. Det viktigste er at barnet føler seg forstått før man feks sier at de må roe seg. Å få kritikk uten forståelse kan heller gjøre vondt verre. Anonymkode: 8b375...62e 3
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2019 #40 Skrevet 29. mai 2019 Jeg har er barn på 5 år som sliter med å regulere følelsene sine, og som har et voldsomt temperament. Barnet har et yngre søsken som ikke er slik, så vi har litt sammenligningsgrunnlag. Det er lett for utenforstående å peke på dårlig oppdragelse, men på mitt eldste barn fungerer ikke de vanlige teknikkene som fungerer på den yngste. Valg mellom to alternativer er for eksempel sjeldent effektivt. Vi øver på å regulere følelser, jeg leser Gottmanns «Hjerteforeldre» for annen gang, og snakker mye med barnet om å sette ord på følelsene. Veldig strenge regler er ikke oppskriften, barnet har behov for å oppleve at det blir hørt, at meningen tas på alvor og mer selvbestemmelse enn andre barn. Mitt barn er eldre enn ditt, så vi har fokus på hva man oppnår med et slikt sinne - er det konstruktivt for å komme nærmere målet, eller er det et hinder? Jeg er selv et menneske med mye temperament, og oppførte meg også slik som barn. Jeg kan fremdeles huske følelsen av å bli overmannet av sinne, og har såvidt begynt å bruke egne erfaringer for å nå inn til barnet mitt. Samtidig er det utfordrende å ikke bli sint på barnet når det eksploderer, siden sinnet ligger veldig latent i meg også. Det går opp og ned i hverdagen, så jeg har absolutt ikke noen fasit - men du er ikke alene om å ha barn med uvanlig sterkt temperament! Anonymkode: e4c82...83e 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå