Noen her som vokste av seg elendigheten?

[AnonymBruker]

Det var lett å tenke da jeg var sånn 18 osv at om 10 år har jeg nok vokst det av meg. Det forbaskede sjenansen og dumheten.
Men nei, nå er det 10 år siden jeg var 18 og jeg har samme sosiale status og personlighet som jeg hadde.
Er ikke glad for noe som har med meg selv å gjøre.
Hva skal man egentlig gjøre med slik? det eneste som gjør livet interessant er at man har mulighet til å bli noe annet enn det man er, men det virker helt umulig. 
Og da tenker jeg at det er jeg som er for taltenløs til å komme meg fra det. Det er INGEN som er glad for å være sjenert, og jeg skjønner folk finner det uattraktivt. Det er noe selvhøytidelig over det.. 

Anonymkode: 0aacb...b42