Stebarna skremmer meg

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jammen, det er jo ikke HVOR de går som er problemet, det er hvordan de gjør det. Et lite pling med dørklokken og «Hallo!?» når man kommer inn i gangen er da vanlig. Det er ikke morens ansvar. 

Anonymkode: c5dcd...dd2

Hadde det vært mine unger og jeg fikk beskjed om at de gjorde sånt hadde i hvert fall jeg følt på at det var mitt ansvar også, å fortelle ungene at man ikke oppfører seg sånn.

Hvis moren har fått beskjed ville det jo bare vært rart om hun bare satt og tvinnet tomler og lot barna stikke til far og oppføre seg sånn uten å gi dem noen formaninger.

Anonymkode: 81657...70b

[AnonymBruker]

Stå klar og skrem dem når de kommer. Ved en annen anledning kan du snike deg inn til mora og skremme henne, så forstår de nok hvordan du har det.

Ellers kan du jo låse døra da.

Anonymkode: 91e73...42e

[AnonymBruker]

Skjønner at dette ikke er gøy for deg- men jeg kan tenke meg at det er super gøy for tenåringene, når du reagere som du gjør.

Sett på klokke på døren slik at det høres når de kommer.

Anonymkode: e5b9f...bc8

[AnonymBruker]

Kjenner jeg meg selv rett, hadde jeg eksplodert hadde de holdt på slikt med meg! Jeg har god tålmodighet men når det er nok, ja da er det nok. Jeg hadde satt foten ned å nekta de blankt å hente ting i det hele tatt hvis de ikke gir seg! Tatt inn nøkler og gikk beskjed at skal de hentes noe så får de sende SMS og spør så jeg kunne ha funnet det og satt det på trappa! Og det hadde jeg holdt gående til de kom og ba om unnskyldning og lovet ikke gjøre slik igjen!! 

Anonymkode: 5431a...4be

[AnonymBruker]

4 timer siden, Hactar skrev:

Tror det hadde svidd litt mer om trettenåringen først hadde måttet trøste ettåringen til hun sovnet igjen, for deretter å rydde opp maten og tallerkenen som gikk i guilvet. Så kunne hun fått dratt hjem, mens du monterer sikkerhetskrok på innsiden av døra. Blir sikkert nødvendig med tanke på at du har en ettåring uansett. Det kan ikke mor krangle på.

Hvis det virkelig ikke er mulig å få så store barn til å skjønne at de ikke kan få skremme vettet av et småsøsken, får de finne seg i å ringe på.

Sikkerhetskrok var lurt. Er jo bare å si at den må være på så ikke ettåringen stikker av.

Anonymkode: 6b2ff...5f2

[AnonymBruker]

Er det nærliggende å tenke at disse to barna har aspergers syndrom?

Har mannen din evt aspergers?  Det er er arvelig syndeom, så sånn sett ville det gitt mening.

Anonymkode: 6356d...9c3

[AnonymBruker]

Hadde låst døren, og bedt om å få nøklene av de når de ikke er hos dere.

Gitt de beskjed om at de er velkommen når som helst, men kan gi beskjed når de kommer. 

Ikke noe ok at minste barnet skal bli skremt slik, det kan gjøre barnet utrygg.. 

Anonymkode: c0337...222

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Er det nærliggende å tenke at disse to barna har aspergers syndrom?

Har mannen din evt aspergers?  Det er er arvelig syndeom, så sånn sett ville det gitt mening.

Anonymkode: 6356d...9c3

Seriøst?

Anonymkode: 42783...be9

[bobleplast_]

De gjør det fordi de syns reaksjonene dine er morsomme. Neste gang ville jeg bare ignorert dem etter at du har blitt skremt, så finner de fort ut at det ikke er så gøy å skremme stemor alikavel. 

[AnonymBruker]

Haha, så mennesker med Aspergers liker å skremme folk? Dummeste jeg har hørt! 

Seriøst, lås døra. Og drit i mor, der får du ikke noe hjelp. Når de reagerer, kan du si at de er hjertelig velkomne akkurat når de vil, men de må oppføre seg som folk. De som ikke kan oppføre seg er ikke velkomne i deres hus. Ha døra låst en periode, prøv så å ha den åpen og når det skjer igjen låser dere igjen. Til slutt må de da stoppe. 

Anonymkode: 4cacc...c38

[Gent82]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå i helgen gikk dråpen da jeg var hjemme alene med minsten. Han var akkurat sovnet og jeg var på vei inn i stua meg kveldsmaten da yngstejenta kom sprettende foran meg. Tallerkenen for i gulvet i ett brak, minsten våknet og jeg ble mildt sagt forbannet der jeg stod. Jeg nærmest jaget jenta på dør i forbannelse. Da jeg hadde roet meg, så sendte jeg hun en melding og beklaget meg. 

And thhaats a part f yer problum right there

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gent82 skrev:

And thhaats a part f yer problum right there

Jeg kastet jo henne på dør. ropte og ba henne dra seg til H ut her i fra i ren refleks. Jeg følte at jeg måtte unnskylde det, men skrev selvfølgelig at det var en reaksjon jeg ikke kunne kontrollere der og da.

Anonymkode: adad7...684

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg kastet jo henne på dør. ropte og ba henne dra seg til H ut her i fra i ren refleks. Jeg følte at jeg måtte unnskylde det, men skrev selvfølgelig at det var en reaksjon jeg ikke kunne kontrollere der og da.

Anonymkode: adad7...684

Men hvorfor?

Anonymkode: f4be0...671

[Gent82]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kastet jo henne på dør. ropte og ba henne dra seg til H ut her i fra i ren refleks. Jeg følte at jeg måtte unnskylde det, men skrev selvfølgelig at det var en reaksjon jeg ikke kunne kontrollere der og da.

Anonymkode: adad7...684

Herregud. Ikke rart du aldri klarer å forandre ungene om det aldri er noen konsekvenser. Det er du som ender opp med dårlig samvittighet og ikke omvendt, liksom. 

"Unnskyld for at jeg kjeftet på deg 

Endret 27. mai 2019 av Gent82

[xinnia]

17 minutter siden, Gent82 skrev:

Herregud. Ikke rart du aldri klarer å forandre ungene om det aldri er noen konsekvenser. Det er du som ender opp med dårlig samvittighet og ikke omvendt, liksom. 

"Unnskyld for at jeg kjeftet på deg 

Det fikk jo konsekvenser- barnet ble kastet på dør. Synes det var voksent gjort av TS og sende en unnskyldning og en forklaring til barnet i etterkant. Det er jo sånn voksne bør oppføre seg overfor barn. 

 

Klart de synes reaksjonen din er gøy - de er tenåringer.  men har du pratet skikkelig med de om hvor vondt det faktisk er for deg, har dere ett godt forhold så bør de jo forstå det. 

Synes ikke det er riktig å nekte de tilgang til sitt hjem  pga dette.

[Giggi]

Lås døren så de må ringe på for å komme inn, problem solved. 

[AnonymBruker]

De har skjønt at de får en veldig reaksjon fra deg når de gjør sånt, og de synes det er kjempemorsomt. Derfor kommer de ikke til å slutte heller, så lenge du har den reaksjonen. Da er det greit å stoppe dem fysisk ved feks å låse døra, eller ta fra dem nøkler. Kanskje hvis de får kjenne på konsekvensene av sine egne handlinger, så hadde de gitt seg etter en stund. Som mamma kjenner jeg at jeg blir ordentlig irritert på moren deres som ikke gidder å se alvoret i det. Ikke rart de ikke slutter heller, om de føler det de gjør er godtatt. Jeg synes ikke du skulle bedt om unnskyldning etter å ha kastet henne på dør da. For du gjorde det for en veldig gyldig grunn. 

Anonymkode: f04f5...a3c

[Gent82]

1 time siden, xinnia skrev:

Det fikk jo konsekvenser- barnet ble kastet på dør. Synes det var voksent gjort av TS og sende en unnskyldning og en forklaring til barnet i etterkant. Det er jo sånn voksne bør oppføre seg overfor barn. 

 

Når det er stemor som ender opp med å si unnskyld, så tror jeg ikke det har mye effekt på ungene.

Men det er muligens bare en del av et mønster. Å ville være bestevenn og samtidig skal oppdra går bare ikke.

[AnonymBruker]

I en slik situasjon så ville jeg for lengst ha låst utgangsdøren, og tatt fra dem nøkkel... 

Anonymkode: 3dced...919

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I en slik situasjon så ville jeg for lengst ha låst utgangsdøren, og tatt fra dem nøkkel... 

Anonymkode: 3dced...919

Enig. Det får da virkelig være grenser for hva man skal finne seg i. Jeg har barn som har flyttet hjemmefra. Hadde de kommet inn her hos oss på den måten hadde jeg eksplodert, og selvsagt begynt å låse døra, så de fikk gi seg til kjenne når de kom, som normale folk. 

Anonymkode: d461b...116