Samver med barn og rus

[AnonymBruker]

Den ene foreldre har daglig omsorg, og den andre har ikke del i foreldreansvaret i heletatt på papiret, og ikke skriftlig samverdplan heller. Disse 2 foreldre som ikke snakker sammen, og kominfiserer bare igjennom en 3 part i familien, hvor også samver har vert siste året, pga oppdaget hasjbruk hos den ene. Det jeg lurer på er. Pga dette rusprobleme Som tydeligvis ikke har skjedd noen endringer med på mange år. Så har da den andre gått fra og la ungen på 7 ha samver med overvåking fra et familiemedlem, annenhver helg, til og brå kutte det ut pga dette, og krav om rene prøver som ikke blir fulgt opp, (vedkommende venter på plass på avrusning) Rusproblemer dreier seg kun om hasj, og det har heller aldri blitt gjort på samver, men vedkommende klarer ikke slutte på egenhånd) 

Mitt spørsmål er om det virkelig er Barnes beste og brått ikke se den andre da den ene nekter? Det er ca et år ventetid på avruningen.. 

Barnevernet har vert på saken, men det er nå avsluttet, og dem mener at situasjonen blir godt nokk fulgt opp av den med daglig omsorg, den andre har heller ikke lyst og kjøre sak, vil det skal ordne seg

Anonymkode: 429f3...7d8

[AnonymBruker]

Hvis vedkommende mener h*n må til avrusning vil jeg tro det er mer enn hasj dette misbruket dreier seg om. Man trenger da ikke avrusning for å kutte ut hasj. Man trenger motivasjon og viljestyrke, og den bør jo absolutt være tilstede i dette tilfellet? 

Jeg mener at så lenge barnet får noe positivt ut av samværet med denne forelderen, og vedkommende ikke ruser seg i forbindelse med samvær, så bør de få treffes. Det vil etter min mening (så lenge forholdet mellom forelder og barn er bra, og samværet positivt) være mer skadelig for barnet å ikke møte forelderen.

Anonymkode: d726d...f5d

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke spekulere i om det kan være mer en hasj, men det er det som har blitt sakt. Og ingen har heller vert mistenksomme på at det har fåregått på samver. Men kan jo være andre ting som spiller inn som tolmodighet og humør, som endrer seg om man har et aktivt rusproblem, og bare holder seg Di dagene man er sammen med ungen kanskje? Blir ganske fortvilet på ungen sine vegne her. Og lurer på om jeg kan komme med noen gode råd, som kan gjøre det best mulig for den ungen. Men sånn det er nå ble det helt samver nekt. Om man aner heller ikke hvordan forklaring ungen har fått på denne forandringen

Anonymkode: 429f3...7d8

[Henriette.]

Avtal at samværsforelderen tar rusprøve i forkant av samvær for å bevise at han/hun er rusfri. Det er mulig å kjøpe hjemmetest på apoteket. Selv om samværsforelderen har rusa seg utenom samvær, bør det ikke nektes samvær i perioder med rusfrihet som bevises ved test. 

[Gjest Mass]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnevernet har vert på saken, men det er nå avsluttet, og dem mener at situasjonen blir godt nokk fulgt opp av den med daglig omsorg, den andre har heller ikke lyst og kjøre sak, vil det skal ordne seg

Anonymkode: 429f3...7d8

Da var jo ordningen god, og omsorgspersonen skulle ikke hatt grunnlag for å brått endre på dette med mindre samværsforelderen startet med å ruse seg på samvær. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mass skrev:

Da var jo ordningen god, og omsorgspersonen skulle ikke hatt grunnlag for å brått endre på dette med mindre samværsforelderen startet med å ruse seg på samvær. 

Det er jo ikke sant. Barnevernet avsluttet saken fordi de regnet mor (regner jeg med, siden den andre forelderen ikke har foreldreansvar) som en person som tar gode valg for sitt barn. Hvis mor til barnet er redd for at far ruser seg/er rusa under samvær gjør hun rett i å begrense det så godt det lar seg gjøre. Far må slutte å bruke narkotika, så skal det gå så bra så. 

Anonymkode: 4f190...4f0

[Gjest Mass]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke sant.

Anonymkode: 4f190...4f0

Hva er dine begrunnelser ut i fra det jeg skrev og det jeg siterte?

Endret 25. mai 2019 av Mass

[Gjest Mass]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnevernet har vert på saken, men det er nå avsluttet, og dem mener at situasjonen blir godt nokk fulgt opp av den med daglig omsorg, den andre har heller ikke lyst og kjøre sak, vil det skal ordne seg

Anonymkode: 429f3...7d8

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo ikke sant. Barnevernet avsluttet saken fordi de regnet mor (regner jeg med, siden den andre forelderen ikke har foreldreansvar) som en person som tar gode valg for sitt barn. Hvis mor til barnet er redd for at far ruser seg/er rusa under samvær gjør hun rett i å begrense det så godt det lar seg gjøre. Far må slutte å bruke narkotika, så skal det gå så bra så. 

Anonymkode: 4f190...4f0

Hvilken situasjon tror du bv egentlig har vært involvert i? 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Mass skrev:

 

Hvilken situasjon tror du bv egentlig har vært involvert i? 

Barnevernet ble involvert av andre grunner en rus, som ble lett oppklart, da den med daglig omsorg også har andre barn og det var kun et møte der for et år siden ca? Når Di først var på saken nevnte den med daglig omsorg bekymring om rus. Og greia var at bv syntes det var da greit at den andre hadde samver med oppsyn fra et familiemedlem. Avtalen var at den andre skulle levere prøver som nå ikke har vert fulgt opp på lang tid, den andre har da fått nokk. Og bare kuttet ut tvers så barnet ikke har noe som helst tilgang til kontakt med den andre. 

En kan vel kreve også hjemme tester, men Di er ikke like gode, og slår vel også ut på medisiner som en kanskje ikke vet om er tatt illegalt eller ikke, samt at hasj kan sitte i flere mnd i urin, så likevell ikke sikkert det er gjort på et samver. 

Men spørsmålet mitt er uansett om det er bedre at barn har en viss kontakt med den andre, og evt hvordan? Må jo bli sterke reaksjoner og føler for  arnet som er vant med annen hver helg? Når den ene tidligere vet den andre ikke fulgte opp og egentlig fikk ha samver under oppsyn, men så var det plutselig ikke bra nokk det heller.. Sikkert ikke så lett for den ene når bv mener omsorgspersonen klarer dette utmerket alene, og ingen av dem egentlig ønsker og ha dem på saken virker det som

Anonymkode: 429f3...7d8

[AnonymBruker]

Jeg kan på et vis forstå bekymringen rundt rusavhengige voksenpersoner og samvær med barn, men jeg tror dette ofte er altfor følelsesstyrt. Selv har jeg fulgt fosterbarn til samvær med rusavhengige foreldre (selvsagt med tilsyn), og jeg er helt sikker på at barnet hadde tatt mye mer skade av å kutte kontakten enn av å være sammen med dem. Foreldrene fikk selvsagt ikke gjennomføre samværet om de var ruset, noe vi aldri så at de var. Det hendte at de ikke møtte opp, og jeg antar at de da muligens var ruset. Å være rusavhengig behøver ikke være ensbetydende med å ikke ville det beste for barnet sitt.

Jeg synes det er litt merkelig at samværet skal gjennomføres under tilsyn av et familiemedlem. Hvilken familie tilhører denne personen? Den rusavhengige eller den med omsorgen? Her synes jeg barnevernet burde vært mer på banen, og sørget for å følge opp med tilsynsperson uten bindinger til noen i familien. 

Anonymkode: d726d...f5d

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan på et vis forstå bekymringen rundt rusavhengige voksenpersoner og samvær med barn, men jeg tror dette ofte er altfor følelsesstyrt. Selv har jeg fulgt fosterbarn til samvær med rusavhengige foreldre (selvsagt med tilsyn), og jeg er helt sikker på at barnet hadde tatt mye mer skade av å kutte kontakten enn av å være sammen med dem. Foreldrene fikk selvsagt ikke gjennomføre samværet om de var ruset, noe vi aldri så at de var. Det hendte at de ikke møtte opp, og jeg antar at de da muligens var ruset. Å være rusavhengig behøver ikke være ensbetydende med å ikke ville det beste for barnet sitt.

Jeg synes det er litt merkelig at samværet skal gjennomføres under tilsyn av et familiemedlem. Hvilken familie tilhører denne personen? Den rusavhengige eller den med omsorgen? Her synes jeg barnevernet burde vært mer på banen, og sørget for å følge opp med tilsynsperson uten bindinger til noen i familien. 

Anonymkode: d726d...f5d

Familiemedlem et er far til den rusavhengige, og samver har tidligere vert der, da den med daglig omsorg stoler på barnets bestefar. Må også legge til at barnet også har hatt masse kontakt med steforeldren som også har blitt med på samver, som aldri har hatt rusproblem. Omsorg personen har aldri hilst på steforeldren, som kommer av at det tidligere har vert bestefar som har hentet og levert ungen før dem andre kommer av ulikegrunner

Anonymkode: 429f3...7d8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Familiemedlem et er far til den rusavhengige, og samver har tidligere vert der, da den med daglig omsorg stoler på barnets bestefar. Må også legge til at barnet også har hatt masse kontakt med steforeldren som også har blitt med på samver, som aldri har hatt rusproblem. Omsorg personen har aldri hilst på steforeldren, som kommer av at det tidligere har vert bestefar som har hentet og levert ungen før dem andre kommer av ulikegrunner

Anonymkode: 429f3...7d8

Men omsorgsforelderen ville kanskje følt seg tryggere på hvordan samværet ble gjennomført om tilsynspersonen var en mer nøytral person?

Anonymkode: d726d...f5d

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men omsorgsforelderen ville kanskje følt seg tryggere på hvordan samværet ble gjennomført om tilsynspersonen var en mer nøytral person?

Anonymkode: d726d...f5d

Det er omsorgspersoner som har bestemt at det skal være farfar, noe det virket som alle var glad  for, barnet kjenner også denne veldig godt da.. Men én annen bekymring her er at farfar her sier at ikke barnet har fått noe forklaring, men stadig spør etter den andre her.. Og at Di bare har funnet på noe i farta. Steforeldren her har tatt urinprøver heleveien tilfelle den andre skal spørre etter det, om alt ordner seg igjenn

Anonymkode: 429f3...7d8

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er omsorgspersoner som har bestemt at det skal være farfar, noe det virket som alle var glad  for, barnet kjenner også denne veldig godt da.. Men én annen bekymring her er at farfar her sier at ikke barnet har fått noe forklaring, men stadig spør etter den andre her.. Og at Di bare har funnet på noe i farta. Steforeldren her har tatt urinprøver heleveien tilfelle den andre skal spørre etter det, om alt ordner seg igjenn

Anonymkode: 429f3...7d8

Her tenker jeg det er på høy tid å involvere familievernkontoret, eventuelt barnevernet på nytt.

Anonymkode: d726d...f5d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Her tenker jeg det er på høy tid å involvere familievernkontoret, eventuelt barnevernet på nytt.

Anonymkode: d726d...f5d

Problemet er at den andre som ruser seg sliter en del med angst og er redd for kun bli hakket ned på der borte, Di har vert på familievernet tidligere, og bv sa også sist at om det skulle være noe mer var heller familievernkontoret riktig instans, men omsorgspersonen kjører kun sin egen løype, og mener og vite best hva som skal gjøres for sitt barn. Jeg som steforelder og sitter på sidelinjen og kjenner den andre svert godt ser at dette går ut over barnet, men aner ikke helt hva jeg kan bidra med? Prøver og være støttende til at den andre har søkt plass på avrusning, men hittil ikke fått noe dato på dette.

Anonymkode: 429f3...7d8

[AnonymBruker]

Barnevernet gjør ingenting med samværet til far selv om han ruser seg. Eneste man kan bruke BV til i denne situasjonen er å rådføre deg. Den som har hovedomsorgen har ansvar for at samværet er trygt. Fortsetter mor å sende barnet til far med visshet at far ruser seg så er det hun som kan miste omsorgen, og da også far. Blir det opprettet en sak på far, blir mor undersøkt, ikke far. 

TS: det beste ville jeg tro var samvær med tilsyn slik at de fortsetter å se hverandre, men far kan ikke ha barnet alene. Dette avhenger jo da at spesielt far er samarbeidsvillig og forstår at dette er midlertidig. 

Anonymkode: 41188...7d9

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnevernet gjør ingenting med samværet til far selv om han ruser seg. Eneste man kan bruke BV til i denne situasjonen er å rådføre deg. Den som har hovedomsorgen har ansvar for at samværet er trygt. Fortsetter mor å sende barnet til far med visshet at far ruser seg så er det hun som kan miste omsorgen, og da også far. Blir det opprettet en sak på far, blir mor undersøkt, ikke far. 

TS: det beste ville jeg tro var samvær med tilsyn slik at de fortsetter å se hverandre, men far kan ikke ha barnet alene. Dette avhenger jo da at spesielt far er samarbeidsvillig og forstår at dette er midlertidig. 

Anonymkode: 41188...7d9

Problemet er jo når bv avsluttet saken så virket det som bv var trygge på at den med hoved omsorgen tokk Di rette valgene. En annen ting var at bv egentlig ikke kom med noen bedre råd en sånn den som da har hoved omsorgen hadde sett ting for seg, og dermed avsluttet saken, Di sa heller ikke noe på at barnet hadde samver ene hos farfar med den som da ruste seg. Problemet som jeg reagerer på er at det ble bråkuttet ut samver og all kontakt nå, tilome Di som er under tilsyn der fordi den andre da ikke klarer og levere noen rene prøver selv om det aldri har vert rus på selve samver ene, så kan jo hasj sitte i flere mnd etterpå. Det virker som den ene da bare ble dritt lei og kuttet det helt ut da.. Og det mener jeg tar mer skadet for ungen, en samver hos farfaren, sånn det har vert tidligere så har jo farfaren gjort andre ting, klippet plenen laget mat osv, vert på fotballkamp etc.. Så ungen har likevell ikke vert overvåke av bestefaren.. Var bare det at dem måtte sove der, så kunne di ellers gjøre hva Di ville på dagen, men usikker på om det egentlig var greit for den andre, det var det vel ikke... 

Anonymkode: 429f3...7d8

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at den andre som ruser seg sliter en del med angst og er redd for kun bli hakket ned på der borte, Di har vert på familievernet tidligere, og bv sa også sist at om det skulle være noe mer var heller familievernkontoret riktig instans, men omsorgspersonen kjører kun sin egen løype, og mener og vite best hva som skal gjøres for sitt barn. Jeg som steforelder og sitter på sidelinjen og kjenner den andre svert godt ser at dette går ut over barnet, men aner ikke helt hva jeg kan bidra med? Prøver og være støttende til at den andre har søkt plass på avrusning, men hittil ikke fått noe dato på dette.

Anonymkode: 429f3...7d8

 

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnevernet gjør ingenting med samværet til far selv om han ruser seg. Eneste man kan bruke BV til i denne situasjonen er å rådføre deg. Den som har hovedomsorgen har ansvar for at samværet er trygt. Fortsetter mor å sende barnet til far med visshet at far ruser seg så er det hun som kan miste omsorgen, og da også far. Blir det opprettet en sak på far, blir mor undersøkt, ikke far. 

TS: det beste ville jeg tro var samvær med tilsyn slik at de fortsetter å se hverandre, men far kan ikke ha barnet alene. Dette avhenger jo da at spesielt far er samarbeidsvillig og forstår at dette er midlertidig. 

Anonymkode: 41188...7d9

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er jo når bv avsluttet saken så virket det som bv var trygge på at den med hoved omsorgen tokk Di rette valgene. En annen ting var at bv egentlig ikke kom med noen bedre råd en sånn den som da har hoved omsorgen hadde sett ting for seg, og dermed avsluttet saken, Di sa heller ikke noe på at barnet hadde samver ene hos farfar med den som da ruste seg. Problemet som jeg reagerer på er at det ble bråkuttet ut samver og all kontakt nå, tilome Di som er under tilsyn der fordi den andre da ikke klarer og levere noen rene prøver selv om det aldri har vert rus på selve samver ene, så kan jo hasj sitte i flere mnd etterpå. Det virker som den ene da bare ble dritt lei og kuttet det helt ut da.. Og det mener jeg tar mer skadet for ungen, en samver hos farfaren, sånn det har vert tidligere så har jo farfaren gjort andre ting, klippet plenen laget mat osv, vert på fotballkamp etc.. Så ungen har likevell ikke vert overvåke av bestefaren.. Var bare det at dem måtte sove der, så kunne di ellers gjøre hva Di ville på dagen, men usikker på om det egentlig var greit for den andre, det var det vel ikke... 

Anonymkode: 429f3...7d8

Det jeg har sitert her gjør det egentlig ganske lett å se løsningen.

Av personlige grunner kvier den rusavhengige forelderen seg for møter med de relevante offentlige instansene. Forelderen med omsorgen for barnet er, naturlig nok, engstelig for sin posisjon overfor de samme instansene når den rusavhengige ikke viser evne eller vilje til å bli rusfri, og levere rene prøver som avtalt. Jeg har ingen problemer med å forstå denne forelderens bekymring her. 

Løsningen er at den rusavhengige forelderen må konsentrere seg fullt og helt om å bli rusfri. Det virker for meg som om det er det essensielle her, eller hva tror du? 

Og ikke si at det er vanskelig, lang ventetid på avrusning, osv. Hvis denne personen kun røyker hasj, så kan h*n slutte å røyke hasj, hvis samværet med barnet betyr noe. Det er kun viljestyrke og motivasjon det står på, og er ikke det å få være sammen med sitt eget barn motivasjon nok, så vet jeg ikke hva som skulle være det, altså. Det er hasj, for guds skyld! Jeg har avruset mitt eget barn hjemme i mitt eget hus på langt verre ting enn hasj. Vi hadde ukentlig legetimer og reseptbelagte medisiner til hjelp. H*n var motivert, og det gikk!

Sorry, men jeg kjenner jeg blir litt provosert her. Dette er en person som tydeligvis har all verdens unnskyldninger for å kunne fortsette å ruse seg, og du lar deg lure til å støtte ham i det.

Anonymkode: d726d...f5d

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Det jeg har sitert her gjør det egentlig ganske lett å se løsningen.

Av personlige grunner kvier den rusavhengige forelderen seg for møter med de relevante offentlige instansene. Forelderen med omsorgen for barnet er, naturlig nok, engstelig for sin posisjon overfor de samme instansene når den rusavhengige ikke viser evne eller vilje til å bli rusfri, og levere rene prøver som avtalt. Jeg har ingen problemer med å forstå denne forelderens bekymring her. 

Løsningen er at den rusavhengige forelderen må konsentrere seg fullt og helt om å bli rusfri. Det virker for meg som om det er det essensielle her, eller hva tror du? 

Og ikke si at det er vanskelig, lang ventetid på avrusning, osv. Hvis denne personen kun røyker hasj, så kan h*n slutte å røyke hasj, hvis samværet med barnet betyr noe. Det er kun viljestyrke og motivasjon det står på, og er ikke det å få være sammen med sitt eget barn motivasjon nok, så vet jeg ikke hva som skulle være det, altså. Det er hasj, for guds skyld! Jeg har avruset mitt eget barn hjemme i mitt eget hus på langt verre ting enn hasj. Vi hadde ukentlig legetimer og reseptbelagte medisiner til hjelp. H*n var motivert, og det gikk!

Sorry, men jeg kjenner jeg blir litt provosert her. Dette er en person som tydeligvis har all verdens unnskyldninger for å kunne fortsette å ruse seg, og du lar deg lure til å støtte ham i det.

Anonymkode: d726d...f5d

Jeg forklarte meg kanskje litt feil, men Jeg kan ikke ta valg eller Tvinge min samboer til og ta andre valg, jeg støtter når det snakkes om angst ved og vise fårståelse i disse følsene, og når det snakkes om rus hva som er vanskelig. Di som røyker hasj blir veldig langsomme i tankegang, og lett for og utslitte ting, tidligere reagerte jeg med sinne og trusler med og gå fra osv, men det resulterte ikke i noe posetivt for han. Det er ikke bruken jeg støtter, men jeg prøver og støtte at selv om jeg tror det er lett, så er det ikke sikkert det er det for en annen en.. Jeg støtter når vedkommende har tibringt dagen der rus ikke har vert tilgjengelig, gjøremål som har blitt gjort hvor rus ikke har vert en del av tidsbruken, når dagene har gått bra uten rus, og jeg støtter ved og lytte uten og kjefte når det fortelles at det er vanskelig Alle i omgangskretsen til vedkommende gjør det, og jeg støtter ved og si jeg fårstår det er vanskelig. Jeg støtter når detsamboeren min tokk kontakt med legen for og be om hjelp. 

Forventes det at JEG gjør noe mer? Eller noe annet? Jeg har tilome tatt prøver selv for og vise at det ikke gjelder meg, om det skal bli del av en bekymring senere.. Så har jeg det klart.. Hva mer bør eller kan jeg gjøre? Jeg har også fåreslått familievernkontoret.. Men så er det den redselen... 

Anonymkode: 429f3...7d8

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forklarte meg kanskje litt feil, men Jeg kan ikke ta valg eller Tvinge min samboer til og ta andre valg, jeg støtter når det snakkes om angst ved og vise fårståelse i disse følsene, og når det snakkes om rus hva som er vanskelig. Di som røyker hasj blir veldig langsomme i tankegang, og lett for og utslitte ting, tidligere reagerte jeg med sinne og trusler med og gå fra osv, men det resulterte ikke i noe posetivt for han. Det er ikke bruken jeg støtter, men jeg prøver og støtte at selv om jeg tror det er lett, så er det ikke sikkert det er det for en annen en.. Jeg støtter når vedkommende har tibringt dagen der rus ikke har vert tilgjengelig, gjøremål som har blitt gjort hvor rus ikke har vert en del av tidsbruken, når dagene har gått bra uten rus, og jeg støtter ved og lytte uten og kjefte når det fortelles at det er vanskelig Alle i omgangskretsen til vedkommende gjør det, og jeg støtter ved og si jeg fårstår det er vanskelig. Jeg støtter når detsamboeren min tokk kontakt med legen for og be om hjelp. 

Forventes det at JEG gjør noe mer? Eller noe annet? Jeg har tilome tatt prøver selv for og vise at det ikke gjelder meg, om det skal bli del av en bekymring senere.. Så har jeg det klart.. Hva mer bør eller kan jeg gjøre? Jeg har også fåreslått familievernkontoret.. Men så er det den redselen... 

Anonymkode: 429f3...7d8

For meg fremstår denne historien nokså klassisk. Han ruser seg, det er vanskelig å slutte med det, fordi angst, og dessuten driver hele vennekretsen med det samme. Faktisk er det så vanskelig å slutte å ruse seg at han risikerer forholdet til barnet sitt. Vet du hva? Jeg tror faktisk at hasjen og vennene er viktigere for ham enn barnet. Så enkelt. Om ikke hadde han kuttet ut for lengst. Hva tror du rusmisbruk gjør for psyken? Man får i hvert fall ikke mindre angst av det.

Nei, det forventes vel ikke at du skal gjøre stort..For deg å gjøre en innsats for å kjempe for samvær nå er fånyttes.  Motivasjonen for å kutte ut rus må være hans egen. Hvis det er helt ok for deg at han ruser seg, så fortsetter dere vel som før, da. Er du ok med det?  Om du ikke er ok med det, så må du stille et ultimatum: rusen eller deg. Brutalt? Ja, mulig, men for veldig mange misbrukere er det akkurat dét som skal til, ikke å forstå dem i hjel. Så du må velge, og han må velge. Du ser kanskje for deg at han forsvinner inn i rus om du går? Vel, det ser jo ikke ut som det går noe særlig bedre om du holder sammen med ham heller?

Slutt å være krykken hans, han trenger å ta ansvar for egne handlinger, og bli stilt krav til.

Anonymkode: d726d...f5d