Han tar aldri initiativ og det svir

[AnonymBruker]

Jeg ser etter tips og råd.

Jeg har datet/"holdt på" med en gutt i veldig, veldig lang tid. Vi har aldri tatt kjærestepraten, men jeg vet at han er veldig glad i meg og ikke bare er med meg for sex. Situasjonen vår (langdistanse) er nok en del av grunnen. På grunn av dette har vi sjeldent mulighet til å treffes mer enn én gang i måneden når han er hjemme. (Jeg bor på våre hjemtrakter, han flyttet). 

Hver gang er et jeg som må spørre om han vil møtes, finne på noe, sove over. Jeg må alltid ta steget over dørstokken og invitere, selv om jeg alltid er redd han skal si nei og egentlig ikke vil. Føler hele tiden jeg "maser" om å treffes fordi det bare er jeg som spør. Hvis jeg ikke spør møtes vi ganske enkelt ikke - jeg har forsøkt det og. Da kan det plutselig gå to måneder i mellom. 

Nå tenker du sikkert han er "just not that into you". Men ellers tar han nemlig masse kontakt på snap, svarer på alt jeg sender. Vi har kontakt flere ganger om dagen, og han virker ivrig. Kompisene hans snakker om meg som dama hans, og heier veldig på oss til tross situasjonen. 

Når jeg inviterer han pleier han alltid si ja, og han blir gjerne lenge og sover alltid over. Også selv om vi ikke kan ha sex. Han er kosete, snill, omsorgsfull og ivrig når vi er sammen. Rasjonelt vil jeg si det virker som han aldri "tør" å ta initiativ. 

 

Å være i dette mellomstadiet, og at han aldri faktisk tar initiativ har gitt meg angst. Jeg har hele tiden en urofølelse, hver dag, over at han egentlig kommer til å forlate meg, at jeg ikke er bra nok, at han ikke er så interessert. Samtidig har jeg mer følelser for han enn noen jeg tidligere har datet. Det føles som "the one", og jeg kan i motsetning til med tidligere forelskelser og kjærester ikke se for meg livet uten han. Det var slutt en periode, og jeg har aldri vært så langt nede eller utrøstelig. Dette gjør selvfølgelig angsten antagelig verre. 

 

Hva er det med disse guttene som er interessert, men som ikke tar initiativ? Noen som kan komme med noen velmenende råd? Vi er begge 26 år. 

 

Anonymkode: d8369...399

[tesla123]

Jeg vet dette kanskje ikke er det mest spennende svaret, men hvorfor ikke snakke med han om det? Bare si til han at du føler du alltid må ta initiativ og at det gjør deg usikker. 

Det kan jo være mange grunner til at han ikke tar initiativ. Det kan hende du alltid kommer han i forkjøpet. Hvis han bare er i hjemtraktene en gang i måneden så er det jo sikkert andre ting han ønsker å gjøre også, så de gangene du ikke spør så gjør han det andre, men når du spør så prioriterer han deg.

[visp]

Dere har nok kommet inn i et litt uheldig mønster. Jeg kan bli litt sånn med venner som tar ofte kontakt, for jeg føler jeg ikke får tid til å ta det første skrittet selv før de gjør det. Men i et romantisk forhold blir det veldig galt da. Det hadde jeg ikke funnet meg i og ville sluttet å ta kontakt med han faktisk. Eller latt det dabbe av. Synd når han høres så ok ut, men kanskje han får fingeren ut.

[AnonymBruker]

Dump han!

Anonymkode: b9c27...f6c

[GrønnNellik68]

Spør og få ett ærlig svar

[nordlending]

Jeg hadde spurt om det er en årsak til at han ikke tar initiativ på å møtes når dere kan. Det kan være han bare tenker at du gir beskjed om du er ledig, slik at han slipper å mase på deg (spesielt om det er mange andre som gjerne vil ha tak i han når han er hjemme). Isåfall er det veldig uheldig at dere begge tenker at dere ikke skal "mase" på hverandre. 

Jeg ville også spurt, en gang dere treffes, om dere er noe mer/er sammen. Det virker jo som om dere ser på dere selv som ett par, like greit å få det bekreftet. Kanskje det også er det som eventuelt gjør at han ikke vil mase, for dere er jo egentlig ikke dere.