Jeg er så feig!

[AnonymBruker]

Jeg datet en mann for 2 år siden,lang historie kort..

vi datet ca.6 mnd,vært litt av å på men ikke hatt kontakt siste 3-4 mnd,tror vi begge «spillte» litt tøff og ingen av oss turte å innrømme for oss selv og hverandre at vi hadde et slags bånd fra dag en.

usikkerheten på hva den andre følte tror jeg drev oss fra hverandre.

vi var veldig like på mange omeråder,samtidig veldig ulike.

Å akkurat dette med å være åpen om følelser lå langt inn til begge.

kjenner fortsatt det gjør vondt å tenke på hvor mye jeg bryr meg om han,men det gjør enda vondere å tenke på hvor mye han kan såre meg,og derfor har han ikke fått muligheten.

Høres sikkert ut som vi er usikre tenåringer,men vi er begge godt over 30 og har begge lange forhold bak oss som nok har satt dype spor.

Nå sitter jeg her å tenker at jeg mest sannsynlig har skjøvet bort den jeg har fått de dypeste følelsene for noen gang,og det føles ut som det er fysisk umulig å komme over det.

det gjør veldig vondt,men jeg er rett å slett for redd til å ta opp tlf å ringe å si hva jeg egentlig føler😔

Å skulle gjøre meg sårbar er nok det skumleste jeg kan tenke meg i hele verden. Feig,det er det jeg er..

Anonymkode: 800ba...bc7

[Charlene87]

Det er sånn for oss alle, syns det har vært skummelt, men er glad jeg tok steget, ble avisst, heller det enn angre på det. tro meg.

vel i hvertfall så vet jeg at han ikke likte meg , så jeg kan komme videre med det , fant en bedre fyr for meg senere  

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Det er ikke feigt å være sårbar: det er menneskelig❤️ Kanskje det hadde vært godt for dere begge å ha en åpen samtale om veien videre?