Gå til innhold

Alkoholiker som vil gi penger


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg skrev et innlegg tidligere om min biologiske mor som ville gi penger til barna sine. Vi har vært ute av livet hennes i alle år, og ingen av oss søsknene har hatt noe kontakt med henne. Plutselig i går sendte hun en melding om at hun ville gi en pengegave på 50 000 til barna sine - samt 20 000 til barnebarn. I mitt første innlegg lurte jeg på om det kunne være svindel eller litt for godt til å være sant, men nå viser det seg at det stemmer.

Jeg har en biologisk bror, og tre halvsøsken. Min eldre halvsøster ble adoptert vekk av min mor når hun var 2 år. Min eldste halvbror ble satt i fosterhjem, mens jeg og min lillebror (vi har samme far og) ble satt i samme fosterhjem. Nå viser det seg at siden min eldre søster ble adoptert bort - så får ikke hun penger, for hun er ikke "arvtaker". Min biologiske mor lurte på om jeg kunne snakke med min lillebror for henne, for hun hadde ikke nummeret hans - men han sa tvert at han ikke er interessert i noen penger av henne. 
Min eldste halvbror skulle snakke med vår mor i dag, og synes at det "skulle mangle" at vi endelig får noe av henne. 

Så nå er jeg litt splittet. For jeg har i alle år slitt økonomisk, og betaler ned på gjeld fortsatt. 50 000 kroner hadde vært en drøm å få på kontoen og hjulpet meg utrolig ut. Dessuten ville min datter på ni år fått 20 000 kroner på sparekonto, noe som hadde hjulpet henne når hun kommer i etableringsfasen/skal ta sertifikat eller lignende. 

Men så er det det da.. Hele greia med henne er veldig betent for mange. Hun har vært fraværende hele livet vårt, og alle vi søsknene har måtte leve med traumer på grunn av mye alkohol, blitt mye forlatt, psykisk og fysisk mishandling. Det at lillebroren min takket nei til pengene kan jeg forstå. Men at min biologiske mor ikke regner med datteren som hun adopterte bort synes jeg er vanskelig. Hele saken er vanskelig. 

Jeg trenger pengene. Men samtidig føler jeg pengene er litt "skitne".. Forferdelig vanskelig. 

Hva ville dere gjort? Tatt i mot pengene og sett på det som et lite plaster på såret? Eller avslått pengene som et lite standpunkt?

Anonymkode: 6394b...7a7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev et innlegg tidligere om min biologiske mor som ville gi penger til barna sine. Vi har vært ute av livet hennes i alle år, og ingen av oss søsknene har hatt noe kontakt med henne. Plutselig i går sendte hun en melding om at hun ville gi en pengegave på 50 000 til barna sine - samt 20 000 til barnebarn. I mitt første innlegg lurte jeg på om det kunne være svindel eller litt for godt til å være sant, men nå viser det seg at det stemmer.

Jeg har en biologisk bror, og tre halvsøsken. Min eldre halvsøster ble adoptert vekk av min mor når hun var 2 år. Min eldste halvbror ble satt i fosterhjem, mens jeg og min lillebror (vi har samme far og) ble satt i samme fosterhjem. Nå viser det seg at siden min eldre søster ble adoptert bort - så får ikke hun penger, for hun er ikke "arvtaker". Min biologiske mor lurte på om jeg kunne snakke med min lillebror for henne, for hun hadde ikke nummeret hans - men han sa tvert at han ikke er interessert i noen penger av henne. 
Min eldste halvbror skulle snakke med vår mor i dag, og synes at det "skulle mangle" at vi endelig får noe av henne. 

Så nå er jeg litt splittet. For jeg har i alle år slitt økonomisk, og betaler ned på gjeld fortsatt. 50 000 kroner hadde vært en drøm å få på kontoen og hjulpet meg utrolig ut. Dessuten ville min datter på ni år fått 20 000 kroner på sparekonto, noe som hadde hjulpet henne når hun kommer i etableringsfasen/skal ta sertifikat eller lignende. 

Men så er det det da.. Hele greia med henne er veldig betent for mange. Hun har vært fraværende hele livet vårt, og alle vi søsknene har måtte leve med traumer på grunn av mye alkohol, blitt mye forlatt, psykisk og fysisk mishandling. Det at lillebroren min takket nei til pengene kan jeg forstå. Men at min biologiske mor ikke regner med datteren som hun adopterte bort synes jeg er vanskelig. Hele saken er vanskelig. 

Jeg trenger pengene. Men samtidig føler jeg pengene er litt "skitne".. Forferdelig vanskelig. 

Hva ville dere gjort? Tatt i mot pengene og sett på det som et lite plaster på såret? Eller avslått pengene som et lite standpunkt?

Anonymkode: 6394b...7a7

Alle trenger penger. Det er sånn samfunnet fungerer . Ta de selvfølgelig. Mange penger er skitne uansett .

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, vanskelig! 

Helt ærlig tror jeg at jeg ville tatt pengene. Kanskje ikke flagget det så høyt til de andre. Som du sier ville det hjulpet både deg og datteren din, og noen ganger må man tenke litt egoistisk. Det vil jo være et mikroskopisk plaster på såret i den store sammenhengen med tanke på alt du har måttet slite med, men tanken er jo god... Jeg ville takket ja til dem. Det betyr ikke at du må tilgi noe som helst eller jobbe for å få et godt forhold til henne. 

Anonymkode: 790b0...576

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Penger er penger. Du trenger de og da tar du dem i mot. Jeg hadde gjerne tatt i mot penger hvis faren min kontakta meg for det samme. Ingen fosterhjem inne i bildet,  men alkohol og vold. 

Anonymkode: 62986...2ea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ett vanskelig dilemma. Du sier du trenger de også, så gå for de! Er vel bedre at dere tar imot, så har dere iallefall fått litt fra den kanten. 

Anonymkode: 23078...1ea

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta pengene, ikke tvil! Så lenge din biologiske mor ikke forventer at dere skal ha kontakt etterpå. Da er det ikke verdt det. Jeg er selv barn av en alkoholisert far, og han bestakk meg med masse penger til jeg var godt over 20. De siste årene utnyttet jeg dette uten dårlig samvittighet. For jeg vet jo at arven seinere ikke blir stor, den er nok allerede drukket opp. Jeg har kuttet kontakten med han nå og får ikke gaver til bursdag og jul, for da hadde jeg måttet takke for dem og dermed gitt han en lillefinger. Men dersom din biologiske mor bare ønsker å gi dere barna det du kan se på som litt av arven så ta imot. Det kan lette hverdagen din nå, og datteren din får en god sum på sin konto. Jeg skjønner at du reagerer på at den bortadopterte datteren er glemt i denne sammenhengen, men kanskje er det en avtale der du ikke vet om? Som gjør at det ikke skal være noen form for kontakt der?

Anonymkode: b2dd9...c4a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Parkeringsvakt

Du sier at du trenger pengene. Det er bare rike mennesker som har råd til moral og det å ta standpunkt. Du har ikke den luksusen, så du kan ta imot pengene med god samvittighet. Det er ikke som om du vil gjøre verden til et bedre sted om du nekter ta imot. Det ville kun føltes bra å kunne nekte de, det ville ikke faktisk hjelpe eller endre på noe. Men siden du ikke har så mye å rutte med, så kan du like godt ta de og ikke tenke mer over det. 

Men vær obs på at hun kan bruke pengene som en grunn til å besøke dere mer. At hun sier hun var raus og snill og burde da få lov å for eks bli kjent med datteren din. Så du burde være mentalt forbredt på at du må sette grenser der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev et innlegg tidligere om min biologiske mor som ville gi penger til barna sine. Vi har vært ute av livet hennes i alle år, og ingen av oss søsknene har hatt noe kontakt med henne. Plutselig i går sendte hun en melding om at hun ville gi en pengegave på 50 000 til barna sine - samt 20 000 til barnebarn. I mitt første innlegg lurte jeg på om det kunne være svindel eller litt for godt til å være sant, men nå viser det seg at det stemmer.

Jeg har en biologisk bror, og tre halvsøsken. Min eldre halvsøster ble adoptert vekk av min mor når hun var 2 år. Min eldste halvbror ble satt i fosterhjem, mens jeg og min lillebror (vi har samme far og) ble satt i samme fosterhjem. Nå viser det seg at siden min eldre søster ble adoptert bort - så får ikke hun penger, for hun er ikke "arvtaker". Min biologiske mor lurte på om jeg kunne snakke med min lillebror for henne, for hun hadde ikke nummeret hans - men han sa tvert at han ikke er interessert i noen penger av henne. 
Min eldste halvbror skulle snakke med vår mor i dag, og synes at det "skulle mangle" at vi endelig får noe av henne. 

Så nå er jeg litt splittet. For jeg har i alle år slitt økonomisk, og betaler ned på gjeld fortsatt. 50 000 kroner hadde vært en drøm å få på kontoen og hjulpet meg utrolig ut. Dessuten ville min datter på ni år fått 20 000 kroner på sparekonto, noe som hadde hjulpet henne når hun kommer i etableringsfasen/skal ta sertifikat eller lignende. 

Men så er det det da.. Hele greia med henne er veldig betent for mange. Hun har vært fraværende hele livet vårt, og alle vi søsknene har måtte leve med traumer på grunn av mye alkohol, blitt mye forlatt, psykisk og fysisk mishandling. Det at lillebroren min takket nei til pengene kan jeg forstå. Men at min biologiske mor ikke regner med datteren som hun adopterte bort synes jeg er vanskelig. Hele saken er vanskelig. 

Jeg trenger pengene. Men samtidig føler jeg pengene er litt "skitne".. Forferdelig vanskelig. 

Hva ville dere gjort? Tatt i mot pengene og sett på det som et lite plaster på såret? Eller avslått pengene som et lite standpunkt?

Anonymkode: 6394b...7a7

Litt uten om temaet. La oss snakke om el biler. Elbiler har et batteri som trenger diverse metaller som for eksempel kobolt. Den største koboltforekomsten er i Kongo . Unge menn som er eid av en gerilja jobber hver dag for luselønn i en koboltgruve for å hente opp kobolt til norske el biler. Verken MDG eller de som selger el biler bryr seg om dette. Du kan også tenke på skitne penger når du kjøper en diamant, støtter muslimer som går i Saudi finansiert moskeer osv. Norsk våpeneksport er også skitten , selv om den gir Norge inntekter for milliarder kroner i året .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ta pengene, ikke tvil! Så lenge din biologiske mor ikke forventer at dere skal ha kontakt etterpå. Da er det ikke verdt det. Jeg er selv barn av en alkoholisert far, og han bestakk meg med masse penger til jeg var godt over 20. De siste årene utnyttet jeg dette uten dårlig samvittighet. For jeg vet jo at arven seinere ikke blir stor, den er nok allerede drukket opp. Jeg har kuttet kontakten med han nå og får ikke gaver til bursdag og jul, for da hadde jeg måttet takke for dem og dermed gitt han en lillefinger. Men dersom din biologiske mor bare ønsker å gi dere barna det du kan se på som litt av arven så ta imot. Det kan lette hverdagen din nå, og datteren din får en god sum på sin konto. Jeg skjønner at du reagerer på at den bortadopterte datteren er glemt i denne sammenhengen, men kanskje er det en avtale der du ikke vet om? Som gjør at det ikke skal være noen form for kontakt der?

Anonymkode: b2dd9...c4a

Det er jo nettopp det. Den lille perioden jeg prøvde å ha kontakt med henne for mange år siden, spurte hun bare etter penger. Så jeg kuttet henne ut. Så ble litt forundret da jeg fikk den meldingen i går om at hun ville GI penger. Men det var noe etterbetaling av noe greier - og hun har levd et hardt liv og er relativt opp i årene nå, så det kan være at hun tenker at det er lurt å dele ut litt før hun skulle forsvinne for godt. 

Da jeg fikk melding av henne så kontaktet jeg mine halvsøsken for å høre om de hadde hørt noe. Og da var det bare min eldre bror som hadde det. Halvsøsteren ringte meg og spurte om hun skulle bli fornærmet siden hun ikke hadde hørt noe. Senere skrev hun melding om at mest sannsynligvis så er det fordi hun er adoptert og ikke har rettmessig krav på penger fra henne når hun skulle gå bort. Så det hørtes ikke ut som det var noe avtale hun visste om ihvertfall.

 

Anonymkode: 6394b...7a7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta imot pengene. Jeg skjønner veldig godt at det er sårt for sitter langt inne å "godta" at hun avskriver eldste barnet, samtidig vil din eldste søster arve adoptivforeldrene sine. 

Anonymkode: 54fc7...bcf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Parkeringsvakt skrev:

Du sier at du trenger pengene. Det er bare rike mennesker som har råd til moral og det å ta standpunkt. Du har ikke den luksusen, så du kan ta imot pengene med god samvittighet. Det er ikke som om du vil gjøre verden til et bedre sted om du nekter ta imot. Det ville kun føltes bra å kunne nekte de, det ville ikke faktisk hjelpe eller endre på noe. Men siden du ikke har så mye å rutte med, så kan du like godt ta de og ikke tenke mer over det. 

Men vær obs på at hun kan bruke pengene som en grunn til å besøke dere mer. At hun sier hun var raus og snill og burde da få lov å for eks bli kjent med datteren din. Så du burde være mentalt forbredt på at du må sette grenser der. 

Det er jeg heldigvis. Og det kommer jeg til å være klar på og, før jeg eventuelt mottar pengene. Fin gest, men penger gjør ikke alt greit igjen.

Anonymkode: 6394b...7a7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...