Kjenner jeg er på randen til sammenbrudd.

[AnonymBruker]

Jeg har 2 barn og de hører ikke noen gang. Krangler og skriker. Eldste nekter å gjøre lekser. Og lager til et mareritt hver gang lekser skal gjøres. De stritter i mot og er vanskelige fra de står opp til de legger seg. Jeg blir helt utslitt av at det aldri kan være hyggelig. De får konsekvenser, jeg tar fra de goder, men dette gjør bare at stemningen blir enda verre. Jeg føler meg så mislykka som mor. 

Anonymkode: eed73...186

[AnonymBruker]

Anbefaler cos-kurs for å snu litt på det dårlige mønsteret dere kanskje har kommet i Cos- kurs er for absolutt alle typer foreldre med barn i alle aldersgrupper. Sjekk med kommunen der du bor

Anonymkode: 3d779...bdb

[AnonymBruker]

Skjønner det er vanskelig. Jeg har også hatt vanskelige perioder med mitt barn, følt meg mislykket som mor, og ikke funnet mye glede i det. Heldigvis går det i perioder. Vi har gode perioder også. Jeg må være streng, og føler meg som en bitch av og til, men hvis jeg ikke er streng, tar barnet over styringa og kontrollen i hjemmet. Det går bare ikke. Morsrollen er ikke bare bra, det er også en krevende jobb! Vil råde deg til å være konsekvent. Vi er foreldre, ikke kamerater. Vi må tåle å stå i stormen, og ta upopulære avgjørelser, det er en del av oppdragelsen. Det er slitsomt.

Anonymkode: bcfcc...5da

[Gjest WhisperingWind]

Anbefaler også COS kurs. Det høres ut som om dere har havnet i en ond sirkel der kommunikasjonen mellom dere ikke funker. Da er det greit å få råd og veiledning om hvordan man skal gå frem.

[Bumblebeee]

Hei. Å være mamma er den beste, tyngste, flotteste og vanskeligste jobben man kan ha. Det virker som om dere har kommet i en periode hvor ting ikke fungerer. Når det er slik, kan det fort eskalere og bli vanskelig å komme ut av. Har du tenkt på hvordan barna og du kommuniserer med hverandre og om det er mulig å endre dette? 

Barn reflekterer ofte hvordan foreldre har det. Om du er sliten og stresset, påvirker dette barna, om du viser dem det eller ikke. 

Lekser er ikke gøy å gjøre. Men gjør han de alene, eller sitter du sammen med barnet? 

Om du sier det er slik fra de står opp, må det en endring til fra starten på dagen. Kunne du prøvd å legge deg tidlig, fått en god natt og se om du kan gjøre noe annerledes i morgen? Se om du kan endre holdning og ikke tenke "uff, en ny dag", men "i dag skal det bli en fin dag!". Jeg opplever ofte at slike perioder med mitt barn kommer av at jeg ikke gir det full oppmerksomhet eller er stresset for noe.

[Blingblingtahei]

Jeg ville tatt meg en prat med barna når det ikke var skrik og bråk og fortalt de at de ødelegger dagen din og at du ikke syntes det var noe koselig å være sammen med de når det var sånn. At hvis bare de gjorde lekser og hørte etter med en gang så går ting mye fortere og det blir bedre tid til å gjøre ting som er gøy og koselig, som å spille kort sammen før leggetid. 

 

Slett ikke sikkert det funker, men det har funket på min, stort sett så går ting bedre bare jeg minner han på dette. Men jeg har ikke 2 I den alderen og det gjør det nok lettere.. Jeg har ikke vært på cos kurs men hører de skryter veldig av det 😊

[AnonymBruker]

Har selv tatt COS-kurs og syntes jeg lærte mye bra. Viktig å endre synes på barnet som har «vanskelig» adferd og se ting fra barnets perspektiv. Men tror ikke teknikkene funker når to søsken krangler så busta fyker, noen ganger må man vente til det roer seg. Er ingen ekspert, men jeg synes av og til det er vanskelig å bruke teknikkene fra COS hvis treåringen har et heftig trassanfall. Da når jeg ikke inn uansett hva jeg sier og uansett hvor rolig og avslappet jeg er. Skulle gjerne lært enda mer, men for all del, COS kan endre mye. Bare det at man forstår barna sine bedre og ser ting fra deres perspektiv, kan endre mye i samspillet. 

Anonymkode: 7db1a...1b2

[AnonymBruker]

*Synet på barnet (helt øverst i innlegget). 

Anonymkode: 7db1a...1b2

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har 2 barn og de hører ikke noen gang. Krangler og skriker. Eldste nekter å gjøre lekser. Og lager til et mareritt hver gang lekser skal gjøres. De stritter i mot og er vanskelige fra de står opp til de legger seg. Jeg blir helt utslitt av at det aldri kan være hyggelig. De får konsekvenser, jeg tar fra de goder, men dette gjør bare at stemningen blir enda verre. Jeg føler meg så mislykka som mor. 

Anonymkode: eed73...186

hvor gamle er de? Er du alene med ungene dine? Når de krangler, kan du be de begge gå på rommet sitt hver for seg? Det fungerer her. Jeg gir en advarsel først og blir det mer krangling er det rett på rommet. Det er ikke så moro å sitte på rommet så de blir fort venner igjen 😊

Her tar vi eldste inn i et annet rom når hun skal gjøre lekser. Så får hun ro og blir ikke distrahert. Ingen tv i bakgrunnen men vi kan gjerne ha på rolig fin musikk. Vi tar og pauser i leksene. 5min og så tilbake. Det som har fungert her er grensesetting med forklaring etterpå når barnet er rolig. Når det har vært dårlig stemning har jeg sagt til datteren min etterpå at jeg blir veldig lei meg, og så snakker vi rundt det som skjedde. Jeg bruker selvsagt ikke lei meg om det er "sunn trass" eller om hun blir involvert i krangling hun ikke startet. Men når hun gjør ting hun vet er galt. Vi snakker om hva som kunne bli gjort annerledes, hennes reaksjoner osv. 

Høres ut som dere har kommet inn i en dårlig sirkel. Kan dere sammen sette opp husregler? Ideen fikk vi fra Nannyhjelpen og det har vært positivt her. Om dere har hatt en god dag så er det veldig viktig å rose ungene! så snille dere har vært mot hverandre idag, så flinke dere var til å dekke på bordet, så flink du var til å pusse tennene. 

Anonymkode: 6c94f...2fc

[AnonymBruker]

Har det akkurat på samme måte her hjemme. To stk på småskolealder. Er så sliten og lei av kjefting, krangling, mas og dårlig stemning. I dag toppet det seg helt og jeg har så dårlig samvittighet for at jeg kjeftet.jeg er også bare så lei av at det aldri kan være hyggelig. Nå er jeg så lei meg føler meg totalt mislykket. Prøver å forklare ungene at de også har et ansvar for at vi har det fint sammen hjemme. Håper på en bedre dag og ny start i morgen. Jeg skal i hvert fall prøve så godt jeg kan. prøve å kjefte mindre. Vil bare at vi skal ha det bra. Hvorfor er det så vanskelig:(

Anonymkode: aa901...061

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Anbefaler cos-kurs for å snu litt på det dårlige mønsteret dere kanskje har kommet i Cos- kurs er for absolutt alle typer foreldre med barn i alle aldersgrupper. Sjekk med kommunen der du bor

Anonymkode: 3d779...bdb

Helt enig, veldig nyttig kurs. 

Anonymkode: 2f3d2...fdb

[Surriball]

Kan ikke folk her inne begynne å gi litt mer konkrete råd enn "dra på kurs"? For all del, kurs er fint det, men det hjelper ikke HER OG NÅ. 

Ungene dine er i skolealder, det betyr at det går an å snakke med dem. Spør eldste hvorfor han ikke vil gjøre lekser. Se om det er noe du kan legge til rette for at det blir enklere. Gjør noen avtaler med barnet og sett opp klare, uttalte forventninger. 

Prøv å forklare (når barnet er i godlune) at noen ting må man bare gjøre selv om man ikke har lyst, men hvis man ikke skriker og styrer så blir man fortere ferdig og kan gjøre noe hyggelig. 

Hva skjer på morgenen? Er det stress som utløser dårlig humør? Kan du stå opp et kvarter tidligere og gjøre klart? Kan dere gjøre klart mer om kvelden? Hvis ungene egentlig er sure fordi de er sultne, kan frokosten serveres på et annet tidspunkt eller noe annet endre rekkefølge? Kan dere gjøre noen avtaler om at dersom de blir ferdig så og så fort så får de bruke det siste kvarteret før dere må dra til å gjøre sånn og slik gøy? 

[AnonymBruker]

Det hjelper aldri å ta i fra goder! Det blir bare masse konflikter ut av det. Det blir bare en ond spiral.

Gi heller goder da de gjør noe positivt. 

Anonymkode: 9f144...48b

[AnonymBruker]

Jo, det hjelper å ta fra goder, men det må være gjennomtenkt og konsekvent.

Vi har hatt perioder med vrange barn. Min metode har da vært å snu på flisa, overse mest mulig og velge de viktige kampene. Vil de ikke gjøre lekser, får de beskjed om ta det opp med læreren sin. Det er ikke JEG som gir de lekser, derfor får de ikke la motviljen gå ut over meg heller. Har vi kranglet lenge om lekser, ber jeg de bare pakke sammen og drite i alt, for det er de selv som må stå til rette for læreren etterpå. Da blir faktisk leksene gjort i en fart   (Jeg gjør meg alltid tilgjengelig for leksehjelp, og prøver å gjøre leksene til noe positivt, så de får meg aldri "på lag" mot leksene).

Jeg er veldig nøye på å begynne reglene vi har og gi eksempler på hvordan vi kunne hatt det uten regler. Vi er strenge på høflighet, men ikke så nøye på hvor mye de spiller. Når de skjønner hvorfor vi er strenge, så føyer de seg lettere.

Når de krangler, så får de gjøre det. Søskenkrangling er helt normalt. Men sier de stygge ting til hverandre, får de streng beskjed om å stoppe (du er stygg, du kan ingenting osv). Da er grunnen at vi snakker ikke sånn til hverandre, for det stemmer ikke! De er ikke stygge, de kan mye osv. Det pleier å få de til å tenke seg om, og stoppe.

 

Anonymkode: 9d213...95b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det hjelper å ta fra goder, men det må være gjennomtenkt og konsekvent.

Vi har hatt perioder med vrange barn. Min metode har da vært å snu på flisa, overse mest mulig og velge de viktige kampene. Vil de ikke gjøre lekser, får de beskjed om ta det opp med læreren sin. Det er ikke JEG som gir de lekser, derfor får de ikke la motviljen gå ut over meg heller. Har vi kranglet lenge om lekser, ber jeg de bare pakke sammen og drite i alt, for det er de selv som må stå til rette for læreren etterpå. Da blir faktisk leksene gjort i en fart   (Jeg gjør meg alltid tilgjengelig for leksehjelp, og prøver å gjøre leksene til noe positivt, så de får meg aldri "på lag" mot leksene).

Jeg er veldig nøye på å begynne reglene vi har og gi eksempler på hvordan vi kunne hatt det uten regler. Vi er strenge på høflighet, men ikke så nøye på hvor mye de spiller. Når de skjønner hvorfor vi er strenge, så føyer de seg lettere.

Når de krangler, så får de gjøre det. Søskenkrangling er helt normalt. Men sier de stygge ting til hverandre, får de streng beskjed om å stoppe (du er stygg, du kan ingenting osv). Da er grunnen at vi snakker ikke sånn til hverandre, for det stemmer ikke! De er ikke stygge, de kan mye osv. Det pleier å få de til å tenke seg om, og stoppe. 

 

Anonymkode: 9d213...95b

takk, dette var fine råd. Jeg tar de til meg. Hilsen en som også sliter med vrange barn i perioder.

Anonymkode: aa901...061