Klarte studier, men klarer ikke arbeidslivet

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært svært skoleflink. Har en mastergrad, gode karakterer og alltid gjort det bra på prosjekter og annet som har foregått. Jeg har vært kreativ og original, og skrevet godt for meg.

Nå har jeg vært i arbeidslivet i 2 år og jeg får det ikke til. Føler ikke jeg har begrep om hva jeg skal gjøre. Kan ikke se for meg noen jobb jeg vil klare å gjøre lenger. 

Hva kan dette skyldes? Hvordan går det an å miste sine evner totalt? 

Anonymkode: f1743...ffe

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du har mistet evnene dine, det er nok heller en dissonans mellom det du kan og får til, og det du selv tenker. 

I arbeidslivet får man ofte lite konkrete tilbakemeldinger, og når man er ny i arbeidslivet kan det gjøre at man blir usikker på om man faktisk gjør en god jobb. Det er ofte sånn at man ikke hører det når sjefen er fornøyd, men du blir kalt inn hvis det er motsatt. 

Trives du der du er, sånn ellers? Hvis du gjør det er det nok ingen grunn til å finne en ny jobb, da bør du heller prøve å bli mer komfortabel med deg selv og det du gjør. Når er neste medarbeidersamtale? Jeg ville tatt opp at du gjerne vil ha mer tilbakemeldinger på det du gjør. Sannsynligvis vil du da høre fine ting.

Anonymkode: 00d2e...671

[Egenskap]

Det er for stor distanse det du får via pedagogisk miljø i lærere og det du får i fra "sjefer". I skole sammenheng jobber du strukturert med mange emner som berør det berikelige faget, men i arbeidslivet blir du fanget i en syndrom uten at det er ledere som forstår din overgang fra studiemiljø til arbeidsmiljø. I arbeidsmiljø vil du som regel møte dem som har egne interesser uten intensjon at du vil finne din plass i arbeidslivet. Selv om du er kunnskapsrik så faller alt det du kan mellom to stoler fordi fokus i arbeidslivet er helt andre ting. 

Det kan virke du som person ikke passer inn i arbeid i bedriften du er nå. Og du vil slite å passe inn der. Tviler at du har fått Drømme jobben. 

Dessuten du trenger dine relasjoner i arbeidslivet. 

[I Grosny]

Gå og snakk med sjefen din og spør ordentlig om hva som skal gjøres.

[Ingeniør1989]

Jeg slutter meg til de ovenfor som sier at du bør høre med dine overordnede om dette. Det er selvfølgelig mulig at du ikke får det til og at du gjør det dårligere enn din arbeidsgiver har grunn til å forvente. Men det er også mulig at dette egentlig ikke stemmer, og at det kun er noe du forestiller deg. Jeg er tre og et halvt år inn i jobben min, og det er ofte jeg opplever at jeg ikke aner hva jeg driver med. 

Så først bør du høre med en sjef eller mellomleder om de mener du gjør en god jobb. Deretter må du spørre deg selv om du trives i jobben.  Hvis svaret på begge spørsmålene er ja har du nok ikke noe å bekymre deg for. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, Egenskap skrev:

Det kan virke du som person ikke passer inn i arbeid i bedriften du er nå. Og du vil slite å passe inn der. Tviler at du har fått Drømme jobben. 

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trives du der du er, sånn ellers?

Nei det er nok ikke drømmejobben. Problemet er nå at jeg ser på nye stillingsannonser, men tror ikke jeg hadde klart noen slags jobb. 

Takk for svar dere, godt å få innspill når tankene kværner.

Anonymkode: f1743...ffe

[AlkoMann]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært svært skoleflink. Har en mastergrad, gode karakterer og alltid gjort det bra på prosjekter og annet som har foregått. Jeg har vært kreativ og original, og skrevet godt for meg.

Nå har jeg vært i arbeidslivet i 2 år og jeg får det ikke til. Føler ikke jeg har begrep om hva jeg skal gjøre. Kan ikke se for meg noen jobb jeg vil klare å gjøre lenger. 

Hva kan dette skyldes? Hvordan går det an å miste sine evner totalt? 

Anonymkode: f1743...ffe

Du må gjøre en jobb for å få betalt. Det virker som du har hatt det lett på skolen . Penger er den virkelige kongen 

[Egenskap]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei det er nok ikke drømmejobben. Problemet er nå at jeg ser på nye stillingsannonser, men tror ikke jeg hadde klart noen slags jobb. 

Takk for svar dere, godt å få innspill når tankene kværner.

Anonymkode: f1743...ffe

Jeg vil si at det ikke er et problem at du ser nye stillingsannonser, men et problem at det du egentlig ønsket å jobbe relatert til din utdannelse ikke treffer deg i når du ser i stillingsannonsene. 

Men jeg tror du må starte i en dialog runde, om du ringer å forhører deg på forhånd med bedriftene for å høre om det som dem vil ansette deg i er det som du ser for deg kan være i en rolle i en bedrift. Vær ikke redd for å ringe, og våg at en drømme kontrakt kan bli signert med en bedrift som vil satse på deg, og du kan oppleve du kommer i en rolle der du vokser i faget og i bedriften.

 

[Leamur]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei det er nok ikke drømmejobben. Problemet er nå at jeg ser på nye stillingsannonser, men tror ikke jeg hadde klart noen slags jobb. 

Takk for svar dere, godt å få innspill når tankene kværner.

Anonymkode: f1743...ffe

Jeg tror kanskje selvtilliten din har fått seg en knekk og du er i overkant selvkritisk. Uansett, hvis du ikke klarer å bedre arbeidssituasjonen der du er nå - så har du ingenting å tape på å prøve noe nytt  (du tenker kanskje i dag at du ikke får til noen jobb, men gi deg selv en sjanse!)

[Gjest Linaria]

Føler du at du har litt imposter syndrome? Det har vært et stort problem for meg. Har også mastergrad og har jobbet et år. Jeg gikk lenge og trodde jeg ikke greide noe, så plutselig fikk jeg lønnspålegg. Du er nok flinkere enn du tror, du er nok bare så streng med deg selv fordi du er smart og er klar over hva du ikke får til, men husk at ingen er perfekte i jobben sin. 

[AnonymBruker]

Jeg føler meg også mye flinkere som student enn som arbeidstaker. Det er også en slags sorg å ha avsluttet noe man virkelig brenner for (studiet mitt) og nå å ha havnet i en trasig kontorjobb som hvem som helst kunne utført, som bare har litt logisk sans og disiplin. Det som er vanskelig å mestre i jobben min, er ting som møteledelse, nettverksbygging osv. Uten disse sosiale egenskapene kan man bare glemme å komme seg opp og fram i min jobb (offentlig administrasjon).

Som deg ser jeg på stillingsannonser, i håp om at det skal være en jobb der ute som gjør at jeg får brukt det jeg kan, og det jeg synes er spennende, men det finnes jo ikke.

Jeg har begynt å dyrke hobbyer i stedet, for å få mer utav livet. Når karrieren min ble som den ble.

Anonymkode: d90b1...1a0

[Daria]

Jeg har vært i arbeidslivet i 15 år og føler fortsatt av og til at jeg egentlig ikke vet hva jeg driver med... Rasjonelt sett vet jeg at jeg stort sett gjør en god jobb og jeg vet at sjefen min er fornøyd, men den usikkerhetsfølelsen tror jeg alle kjenner på av og til. Det blir bedre med alder og erfaring, men ta en prat med lederen din om konkrete tilbakemeldinger hvis du føler du trenger det. Så lenge du ikke får klager er sannsynligvis alt bra.

[AnonymBruker]

Kjenner virkelig igjen følelsen. Var veldig forberedt da jeg begynte for 8 år siden at jeg ikke kunne noe, at jeg da skulle igang med læreprosessen. Det har vært en veldig bratt kurve for min del, hvor jeg har fått veldig stor tillit. Begynte på laveste nivå for min utdanning, og sitter nå som nest øverste leder på et milliardprosjekt. Har på veien kjent flere ganger at det er tungt å avansere fort, og har mange ganger vært langt utenfor komfortsonen med tanke på ansvar og oppgaver. Men har alltid trivdes, og har fått den oppbackingen jeg har hatt behov for. Nå er jeg veldig glad for at jeg valgte å stå i det, selv om det har gått raskere enn jeg i utgangspunktet hadde sett for meg/ønsket/trodd. Det gikk ganske lang tid før jeg skjønte hvilken kapasitet og kunnskap jeg faktisk hadde, og hvor godt jeg gjorde jobben min. Har alltid vært en som undervurdere meg selv, og som dømmer meg selv nord og ned.

Anonymkode: 1f626...507

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært svært skoleflink. Har en mastergrad, gode karakterer og alltid gjort det bra på prosjekter og annet som har foregått. Jeg har vært kreativ og original, og skrevet godt for meg.

Nå har jeg vært i arbeidslivet i 2 år og jeg får det ikke til. Føler ikke jeg har begrep om hva jeg skal gjøre. Kan ikke se for meg noen jobb jeg vil klare å gjøre lenger. 

Hva kan dette skyldes? Hvordan går det an å miste sine evner totalt? 

Anonymkode: f1743...ffe

Velkommen til virkeligheten!! Student og arbeidslivet er 2 forskjellige ting.

Jeg har master selv, men drittlei av hele greiene. Så ikke for meg at arbeidslivet skulle være så håpløst. Ville aldri brukt så mye tid på studier om jeg visste det, heller tatt en jobb med yrkesfag. Håndtverk/elektrikker.

Anonymkode: 85241...6fa

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Velkommen til virkeligheten!! Student og arbeidslivet er 2 forskjellige ting.

Jeg har master selv, men drittlei av hele greiene. Så ikke for meg at arbeidslivet skulle være så håpløst. Ville aldri brukt så mye tid på studier om jeg visste det, heller tatt en jobb med yrkesfag. Håndtverk/elektrikker.

Anonymkode: 85241...6fa

Ja, ikke sant! og jeg likte ikke å være student en gang, holdt ut bare for å få meg jobb...why.

Anonymkode: f1743...ffe

[AnonymBruker]

"snowflake generation" på sitt beste...

Anonymkode: 9e730...f8b

[AnonymBruker]

On 5/21/2019 at 10:22 PM, AnonymBruker said:

Nei det er nok ikke drømmejobben. Problemet er nå at jeg ser på nye stillingsannonser, men tror ikke jeg hadde klart noen slags jobb. 

Takk for svar dere, godt å få innspill når tankene kværner.

Anonymkode: f1743...ffe

Håper du ikke lar deg avskrekke av de høye kravene til både personlige egenskaper, utdanning og erfaring som mange stillingsannonser ser etter. Den siste jobben jeg fikk, hadde en annonse som så etter en person jeg ikke tror eksisterer. Jeg er på ingen måte den personen som er beskrevet i annonsen. Trenger de å fylle en stilling, så må de velge av de kandidatene som stiller på intervju. At de ofte ønsker et unikum av en person får så være. Ingen har alt. Ingen. Alternativt, hvis det finnes 3 av disse i Norge, så må de faktisk lete etter ny jobb i det området hvor stillingen er utlyst. 

Anonymkode: 776fd...7bc

[AnonymBruker]

jeg har ingen god erfaring med sjefer, tror det er dem som avskrekker miljøet til å bli sånn det er. 

det skaper distanse når bedrifter slipper inn ufaglærte yrkesaktive i spann med mennesker som utdannet. Det igjen blir et resultat av et miljø.. Snakker av egne erfaringer. 

Anonymkode: 9ab0d...3a5

[AnonymBruker]

På 22.5.2019 den 18.54, AnonymBruker skrev:

Ja, ikke sant! og jeg likte ikke å være student en gang, holdt ut bare for å få meg jobb...why.

Anonymkode: f1743...ffe

Prøv å få deltid, jeg har fått 80% nå. Fri hver fredag, hjalp mye!!

Neste trinn er 60%...om etpar år.

Anonymkode: 85241...6fa

[AnonymBruker]

Hva slags utdanning er det snakk om? Er det en utdanning som er ment å være ganske lik jobben eller er det en utdanning hvor man må forvente at det er stor forskjell mellom utdanning og jobb?

Anonymkode: cd262...f17