Gå til innhold

Barn og religion


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Min datter på 8 år har begynt å interessere seg for religion. Jeg er norsk, men faren hennes er oppdratt som muslim, men er ikke-praktiserende. Kjæresten min, som jeg har vært med i 5 år, er også oppdratt som muslim, men er ikke veldig praktiserende. Jeg har naturlig nok interessert meg for å lære om islam etter jeg møtte han, fordi det er en del av hans oppvekst og kultur, men jeg praktiserer ikke, annet enn at vi ikke spiser svin.

Min datter har i det siste fått seg en del nye venner, som er muslimer, og sikkert derfor begynt å interessere seg mer for det. Hun stiller spørsmål om islam, og jeg prøver å svare åpent, uten å påvirke henne i verken ene eller andre retningen. Jeg har ikke noe imot at hun vil lære mer om islam, men det er ikke min kultur, så jeg vet ikke hvor mye jeg bør involvere meg. Og jeg tror ikke faren hennes vil oppmuntre eller ønske at hun lærer mer om det heller, etter som han tar avstand fra islam. Jeg er redd barnefar vil legge skyld på meg, og min kjæreste, for at vår datter nå ønsker å vite mer.

Jeg føler ikke at jeg vil avfeie henne heller. Det er som når barna går på en fritidsaktivitet, som de synes er gøy. Også begynner de å miste interessen, men man prøver likevel å oppmuntre de til å fortsette, fordi man må forplikte seg til enkelte ting og ikke gi opp så fort det ikke er kjempegøy lenger.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i denne situasjonen..?

Anonymkode: 3c3ed...f81

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror jeg hadde sagt akkurat det du sier her jeg. At det ikke er din kultur og ikke det du er vokst opp med, men at du har lært litt underveis siden pappaen og kjæresten din er muslimer. Fortalt hva du har lært og si at det ikke er alt du kan svare på, men du skal gjøre så godt du kan. Jeg tror det er veldig vanlig at barn begynner å spørre rundt den alderen. De skjønner mer at det er et skille mellom kulturer og religioner og prøver å finne sin plass blant dette. Kanskje spesielt hvis hun er i ferd med å få flere muslimske venner. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville svart på spørsmål og vinklet det som "muslimer tror sånn og slik", og så stilt henne spørsmål om hva hun selv mener om temaene. Så får du fortalt om kulturen og samtidig oppfordret til selvstendig refleksjon. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg er selv norsk og muslim faktisk. Jeg tror jeg ville svart "muslimer tror sånn og sånn" og snakket rundt disse temaene. Det er viktig at barn får lære om andre religioner, og her hjemme sier vi "kristne tror sånn og sånn" osv.. Jeg tenker at det er en god ide å være åpen for dialog, og snakke om forskjellige temaer uten å pushe barnet i den ene retningen fremfor den andre. 

Samtidig må du tenke at hun er et barn. Å være åpen rundt temaet hun interesserer seg for, vise støtte og at du er der for henne, vil gjøre at hun kan diskutere saker med deg i fremtiden. La henne prøve det hun vil i samråd med deg. De forpliktelsene man gjør er kun psykisk, og forpliktelse er et skummelt ord. Man må ingenting.

 

Anonymkode: f6dff...d65

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...