En siste Eurovision-debatt.

[MortenMinstelønn]

Jeg er ikke så ofte opptatt av dette. Tre ganger på 10 år. I 2009 med Rydbak fordi jeg likte det originale. Deretter 2013 fordi jeg likte Margareth Berger og hennes låt.

Og på Lørdag. Fordi jeg også likte den godt. Med god grunn. Norge fikk flest telefonstemmer.

I Europa bygger vi alt på demokratiske prinsipper. Kanskje derfor vi er et balansert kontinent, til tross for åpne diskusjoner og krangler. Det er demokrati og vi ikke bare godtar det. Vi lever og ånder for det.

Så til noe langt mindre viktig: Norge skulle ha vunnet EV 2019. Hvis Eurovision fulgte de europeiske reglene for demokrati. Grei, greit. Jeg skal ikke gå ut i gatene og rope. Men det er en viktig tanke.

Det finnes en fagjury. Hvorfor gjør det det? Stoler ikke Eurovision på at folket kan velge låt selv?

Uten fagjury hadde Norge vunnet. Sånt IRRITERER meg på flere plan. Ideologisk, rettferdighetsmessig og fordi jeg er norsk!

Så et siste gjensyn med den moralske vinneren. Som etter Europeiske prinsipper, også skulle ha vært den offisielle vinneren. Et siste adjø før den vinker lanke og forsvinner inn i historien der den finner venner med "Mil etter mil." Og "Voy, Voy."

 

 

 

Endret 21. mai 2019 av MortenMinstelønn