Hva er galt med meg, alltid redd for barnet

[AnonymBruker]

Er 25 år gammel, og har sønn 15 mnd gammel.

Han er mitt første barn, og jeg har ikke hatt en dag uten han soden han er født.

Han skal begynne på barnehage i august, og jo nærmer det seg jo mer angst jeg får. Det er så traumatisk for meg å gi han til ukjente og være uten han halv dag.  Jeg fantaserer at det skjer noe med han, og gråter. 

Er det normalt? Er det noe galt med meg? Jeg håper jeg er ikke alene!  Blir nesten flau

Anonymkode: 465bd...ae5

[Million]

Dette er helt normalt for mange mødre når de leverer barnet sitt fra seg i barnehagen/barnepasser første gang.

Husker det selv, det var grusomt. Jeg hadde brukt lang tid på å tilvenne han til barnehagen, fordi jeg hadde ulønnet permisjon hele sommerhalvåret. Vi brukte tiden til å besøke barnehagen han skulle begynne i ofte. Gikk innom hele tiden, lot han leke der, og lot han bli kjent med de ansatte og uteområdet, innelokalene. Det ga også meg anledning til å bli litt bedre kjent med personalet, og fikk en god tone og kjemi med spesielt ped.leder på avdelingen sønnen min skulle begynne. Hun viste stor omtanke for barna, og falt pladask for sønnen min med det samme og han for henne. Det at de ble så gode venner med det samme var betryggende for meg.

Likevel.... første uken på jobb etter å ha levert han i barnehagen var grusom. Jeg satt på gråten hele tiden. Måtte gå på do og tørke tårene flere ganger. Hadde ikke eget kontor på den tiden, men satt i kontorlandskap, så det var liksom ikke noe privatliv å få heller. Hadde så en samtale med avdelingssjefen for hele etasjen, og helt uten videre, bare brøt jeg sammen i gråt. Det var dødsflaut. Heldigvis var hun mor selv til et par barn, og jeg forklarte at det var pga jeg var så lei meg for å gå fra det lille barnet mitt i barnehagen hver dag, det var uvant. Det forstod hun fullt ut.

Skal du på jobb eller studier når barnet ditt begynner i barnehagen? Er det muligheter for å gi han litt kortere dager i starten, sånn at du også føler det litt lettere og slipper å være borte fra barnet fullt så mange timer pr dag?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Million skrev:

Dette er helt normalt for mange mødre når de leverer barnet sitt fra seg i barnehagen/barnepasser første gang.

Husker det selv, det var grusomt. Jeg hadde brukt lang tid på å tilvenne han til barnehagen, fordi jeg hadde ulønnet permisjon hele sommerhalvåret. Vi brukte tiden til å besøke barnehagen han skulle begynne i ofte. Gikk innom hele tiden, lot han leke der, og lot han bli kjent med de ansatte og uteområdet, innelokalene. Det ga også meg anledning til å bli litt bedre kjent med personalet, og fikk en god tone og kjemi med spesielt ped.leder på avdelingen sønnen min skulle begynne. Hun viste stor omtanke for barna, og falt pladask for sønnen min med det samme og han for henne. Det at de ble så gode venner med det samme var betryggende for meg.

Likevel.... første uken på jobb etter å ha levert han i barnehagen var grusom. Jeg satt på gråten hele tiden. Måtte gå på do og tørke tårene flere ganger. Hadde ikke eget kontor på den tiden, men satt i kontorlandskap, så det var liksom ikke noe privatliv å få heller. Hadde så en samtale med avdelingssjefen for hele etasjen, og helt uten videre, bare brøt jeg sammen i gråt. Det var dødsflaut. Heldigvis var hun mor selv til et par barn, og jeg forklarte at det var pga jeg var så lei meg for å gå fra det lille barnet mitt i barnehagen hver dag, det var uvant. Det forstod hun fullt ut.

Skal du på jobb eller studier når barnet ditt begynner i barnehagen? Er det muligheter for å gi han litt kortere dager i starten, sånn at du også føler det litt lettere og slipper å være borte fra barnet fullt så mange timer pr dag?

Da forstår du meg godt!! Jeg skal på jobb, men tenker kanskje jeg skal ta en mnd uten lønn, for p være med han på barnehagen, sånn at han føler seg trygg etter hvert uten meg..

Anonymkode: 465bd...ae5

[AnonymBruker]

Det er kanskje ikke så uvanlig, men for sønnen din sin skyld håper jeg du ikke overfører denne angsten på ham!

Anonymkode: 1f0bb...f24

[AnonymBruker]

Hadde det sånn med førstemann (egentlig alle, men var ganske ekstremt med han). Klarte meg ikke en dag uten han og trodde ikke noen passet på han godt nok. Det var grusomt!! Han begynte i bhg da han var to, men tok han ut fordi jeg ikke klarte å stole på noen. Hadde uansett muligheten til å være hjemme et år til, så det gikk fint..

Er barnehagelærer nå, og jeg lover deg at vi passer godt på barna!!(hadde jeg bare visst det da..) Passer på ungene som en hauk, men ulykker kan selvfølgelig skje, men det skjer jo mer i hjemmet. Du kan få de ansatte til å sende deg en mld at det går bra etter levering, og du kan si at de skal ha lav terskel for å ringe deg hvis det er noe. Det kan gi deg en trygghet iallfall. Ta deg tid til å bli kjent med ansatte og barnehagen. Opplegg, rutiner ol. Ikke vær redd for å spørre dumme spm om sikkerhet osv. Vær ærlig med de om hvordan du har det. Jeg hadde iallfall hatt stor forståelse for det. 

Det viktigeste du gjør er iallfall å skjule usikkerheten din for barnet ditt. Det er mange som bremser barnas naturlige utvikling ved å være så hysterisk at de ikke lar de feks utfolde seg motorisk i fare for at de får et skrubbsår el. Sier ikke at du gjør det, men har sett flere foreldre er sånn. 

Anonymkode: 2189b...8b0

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da forstår du meg godt!! Jeg skal på jobb, men tenker kanskje jeg skal ta en mnd uten lønn, for p være med han på barnehagen, sånn at han føler seg trygg etter hvert uten meg..

Anonymkode: 465bd...ae5

Du får nok ikke være med sønnen din hver dag i en mnd. Det holder stort sett med 3 dager.

Anonymkode: 533cc...5bd

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du får nok ikke være med sønnen din hver dag i en mnd. Det holder stort sett med 3 dager.

Anonymkode: 533cc...5bd

Enig her.. ikke dra tilvenningen ut en mnd, det gjør der bare verre..

Anonymkode: 2189b...8b0

[AnonymBruker]

Tror nok dette er normalt med spesielt første barnet. Jeg var helt angstfull da min eldste begynte i barnehagen. Var sååå stressa. Det viktigste er å IKKE vise dette foran barnet. Det verste man kan gjøre er å "overføre" angsten og usikkerheten sin til barnet. Men det gikk da aldeles strålende med barnet i barnehagen. Med nestemann kunne jeg ikke vente med å få han i barnehagen og ofret han ikke en eneste bekymring mens han var der. 

Ikke bruk så lang tid på tilvenning. Ta til deg rådene fra barnehagepersonellet, de har vært gjennom dette før. Det vanlige er å være der med barnet kun den første dagen.. 

Anonymkode: 54c68...a5d