Venninne bruker meg som psykolog??

[AnonymBruker]

Beklager langt innlegg!

Jeg har en venninne som jeg har kjent i nærmere ti år, og de siste 6-7 årene har hun fått betydelig verre psykisk helse. Bipolar lidelse ligger til familien hennes, og selv om hun aldri forteller meg hvilken diagnose hun egentlig har, er det nærliggende å tro det er det (hun snakker også mye om maniske/depressive perioder).

Spesielt de tre-fire siste årene har jeg merket at hun tar veldig lite initiativ til å kontakt. Da vi bor på forskjellige kanter av landet snakker vi kun på f.eks messenger/snapchat. Det er kun hvis hun har dårlige perioder hun snakker til meg, og hun stiller ofte veldig flytende spørsmål som for meg er vanskelig å svare på, f.eks "Har du noen gang tenkt over at vi bare eksisterer? Hva er meninga med alt?" og slike ting.

Hun har dessverre også de siste årene slitt en del med selvmordstanker, og en gang kontaktet hun meg rett før jeg skulle starte på jobb om morgenen og sa at hun om natten hadde tenkt på å ta livet sitt, men at hun hadde endt opp med å ringe ambulansen.

"Jeg løp på en vegg."
"Ok, hvorfor gjorde du det?"
"Synes det hørtes gøy ut"

Dette var en samtale vi hadde da. Jeg klarte ikke konsentrere meg på jobb den dagen, og sjefen (jeg hadde nettopp startet i jobben) endte opp med å måtte håndtere at jeg brøt sammen i gråt på arbeidsplassen. Jeg er jo veldig bekymret for venninna mi, og tanken på hva som skjedde med henne skremte meg.

Nå for noen uker siden fortalte hun at hun impulsivt hadde bestilt seg tur til Slovenia. Hun tar ofte veldig impulsive avgjørelser, og jeg kan plutselig motta snap av at hun er i Skottland, England eller andre steder i Europa. Så sa hun, "Jeg er litt redd for at jeg skal tenke på å ta livet mitt når jeg skal tilbake", så jeg spurte henne om hvorfor i alle dager hun ville dra til Slovenia, og hun bare "Nei, altså, det er jo ikke sikkert noe skjer, men hvis jeg begynner å tenke noe dumt, sier jeg i fra til deg så må du ringe noen". Da ble jeg ganske paff - er det liksom min oppgave å passe på henne?

Hun har ofte perioder hvor hun disconnecter seg helt fra sosiale medier, hvor det er umulig å få tak i henne på noe som helst vis. Jeg har flere ganger vært nødt til å kontakte familien hennes fordi jeg har vært bekymret for at hun har gjort noe dumt. Min første tanke hver gang hun ikke svarer er at hun har tatt et veldig dumt valg..

En felles venninne av oss har blitt, for å bruke hennes ord, drittlei av at jeg brukes som psykolog. Jeg har ikke noe kunnskap for å hjelpe henne, men vår felles venninne mener at jeg bare blir brukt fordi den opprinnelige venninna ønsker mest mulig oppmerksomhet.

Vi (jeg og den opprinnelige venninna) endte opp med å krangle om det, da jeg sa at jeg ikke skjønner hvorfor hun kontakter meg hver gang hun sliter med noe psykisk, ettersom det egentlig ikke er noe jeg kan gjøre, som befinner meg på motsatt side av landet. Vi har derfor ikke snakket sammen på typ to uker, og nå sliter jeg veldig med dårlig samvittighet.

Hva ville du gjort i en lignende situasjon? Bør jeg prøve bevare vennskapet eller la kontakten svinne hen?

Anonymkode: d514a...439

[AnonymBruker]

Du må verne om deg selv. Sett grenser. Du trenger ikke å svare på alle hennes henvendelser. Henvis til telefon for psykisk helse om hun kommer med trusler om det ene og det andre. Hør på den felles venninna deres. 

Anonymkode: 90760...6f8

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager langt innlegg!

Jeg har en venninne som jeg har kjent i nærmere ti år, og de siste 6-7 årene har hun fått betydelig verre psykisk helse. Bipolar lidelse ligger til familien hennes, og selv om hun aldri forteller meg hvilken diagnose hun egentlig har, er det nærliggende å tro det er det (hun snakker også mye om maniske/depressive perioder).

Spesielt de tre-fire siste årene har jeg merket at hun tar veldig lite initiativ til å kontakt. Da vi bor på forskjellige kanter av landet snakker vi kun på f.eks messenger/snapchat. Det er kun hvis hun har dårlige perioder hun snakker til meg, og hun stiller ofte veldig flytende spørsmål som for meg er vanskelig å svare på, f.eks "Har du noen gang tenkt over at vi bare eksisterer? Hva er meninga med alt?" og slike ting.

Hun har dessverre også de siste årene slitt en del med selvmordstanker, og en gang kontaktet hun meg rett før jeg skulle starte på jobb om morgenen og sa at hun om natten hadde tenkt på å ta livet sitt, men at hun hadde endt opp med å ringe ambulansen.

"Jeg løp på en vegg."
"Ok, hvorfor gjorde du det?"
"Synes det hørtes gøy ut"

Dette var en samtale vi hadde da. Jeg klarte ikke konsentrere meg på jobb den dagen, og sjefen (jeg hadde nettopp startet i jobben) endte opp med å måtte håndtere at jeg brøt sammen i gråt på arbeidsplassen. Jeg er jo veldig bekymret for venninna mi, og tanken på hva som skjedde med henne skremte meg.

Nå for noen uker siden fortalte hun at hun impulsivt hadde bestilt seg tur til Slovenia. Hun tar ofte veldig impulsive avgjørelser, og jeg kan plutselig motta snap av at hun er i Skottland, England eller andre steder i Europa. Så sa hun, "Jeg er litt redd for at jeg skal tenke på å ta livet mitt når jeg skal tilbake", så jeg spurte henne om hvorfor i alle dager hun ville dra til Slovenia, og hun bare "Nei, altså, det er jo ikke sikkert noe skjer, men hvis jeg begynner å tenke noe dumt, sier jeg i fra til deg så må du ringe noen". Da ble jeg ganske paff - er det liksom min oppgave å passe på henne?

Hun har ofte perioder hvor hun disconnecter seg helt fra sosiale medier, hvor det er umulig å få tak i henne på noe som helst vis. Jeg har flere ganger vært nødt til å kontakte familien hennes fordi jeg har vært bekymret for at hun har gjort noe dumt. Min første tanke hver gang hun ikke svarer er at hun har tatt et veldig dumt valg..

En felles venninne av oss har blitt, for å bruke hennes ord, drittlei av at jeg brukes som psykolog. Jeg har ikke noe kunnskap for å hjelpe henne, men vår felles venninne mener at jeg bare blir brukt fordi den opprinnelige venninna ønsker mest mulig oppmerksomhet.

Vi (jeg og den opprinnelige venninna) endte opp med å krangle om det, da jeg sa at jeg ikke skjønner hvorfor hun kontakter meg hver gang hun sliter med noe psykisk, ettersom det egentlig ikke er noe jeg kan gjøre, som befinner meg på motsatt side av landet. Vi har derfor ikke snakket sammen på typ to uker, og nå sliter jeg veldig med dårlig samvittighet.

Hva ville du gjort i en lignende situasjon? Bør jeg prøve bevare vennskapet eller la kontakten svinne hen?

Anonymkode: d514a...439

Hun legger ansvaret for seg selv over på deg, og tester reaksjoner. Si at hun ikke skal ringe deg, men legevakten. Så kan du Google eller se i noen tråder her inne som hun kan lese om hvor flott der er å være innlagt på psykiatrisk. For det er oftest dit veien går for den som gjør halvhjertede selvmordsforsøk. 

Det er dårlig gjort av henne å legge denne byrden på deg. 

Anonymkode: ae654...583

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Akkurat det med selvmordstanker er så fryktelig vanskelig. Egentlig bør man ikke ta slike ting med venner, samtidig er det så viktig å dele det og ikke brenne inne med det alene. Det skal ikke være skamfullt, men man skal heller ikke legge det over på andre. Jeg tror det beste du kan gjøre i de situasjonene er å henvise til at hun kan ringe legevakt eller noen hjelpetelefoner. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Akkurat det med selvmordstanker er så fryktelig vanskelig. Egentlig bør man ikke ta slike ting med venner, samtidig er det så viktig å dele det og ikke brenne inne med det alene. Det skal ikke være skamfullt, men man skal heller ikke legge det over på andre. Jeg tror det beste du kan gjøre i de situasjonene er å henvise til at hun kan ringe legevakt eller noen hjelpetelefoner. 

Det er akkurat det her som jeg synes er vanskelig. Greia er at hun har sagt dette med selvmord så mange ganger, at det på en måte har blitt om jenta som ropte ulv. Vil at hun skal få hjelp om hun trenger det, men samtidig så vet jeg ikke om det er noe hun faktisk mener eller om det er for oppmerksomhetens skyld..

Anonymkode: d514a...439

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat det her som jeg synes er vanskelig. Greia er at hun har sagt dette med selvmord så mange ganger, at det på en måte har blitt om jenta som ropte ulv. Vil at hun skal få hjelp om hun trenger det, men samtidig så vet jeg ikke om det er noe hun faktisk mener eller om det er for oppmerksomhetens skyld..

Anonymkode: d514a...439

Ja, det kan jeg godt forstå at er vanskelig å evaluere. Jeg tenker i utgangspunkt at man må ta hver gang det blir sagt alvorlig. Samtidig er det ikke ditt ansvar. Hun er voksen og har selv ansvar for å søke hjelp når det blir for vanskelig. Har hun snakket med hjelpetelefoner, vært innlagt eller vært i kontakt med legevakt i slike situasjoner? Går hun i jevnlig behandling? 

[AnonymBruker]

Det kan ikke være enkelt for deg å måtte forholde deg til suicidalitet, heller ikke å måtte fungere som en psykolog i det daglige. Dersom hun ikke har profesjonell hjelp, kan du oppfordre henne til snakke med fastlege og be om henvisning. Ved f.eks bipolaritet er det aktuelt med medisinering, og at hun øver på affektregulering. Det er også vanlig at det kartlegges for suicidalitet, og når at det utarbeides en kriseplan ift selvmordsfare. Spør henne gjerne om hun har en slik kriseplan, og om hun ønsker å vise deg denne. Så kan du evnt.minne hene på å bruke den om hun kontakter deg når hun har en krise. Hvis du kjenner noen i familien hennes kan du si til venninnen din at du kommer til å kontakte dem om du blir bekymret for henne, at du gjør det fordi du bryr deg om henne. Så kan de få kontaktet fastlege eller legevakt. Hvis venninna di prater om selvmord må det tas en ny sucidalkartlegging av profesjonelle, du skal slippe å kjenne på noe ansvar for hennes psykiske helse. Profesjonelle vil kunne vurdere om hun f.eks bør innlegges, om så med tvang, hvis det er fare for at hun kommer til å ta sitt eget liv.

Du har også lov å sette grenser for å verne om deg selv, og du kan på en fin måte si at du ikke alltid orker eksistensielle spørsmål, at du foretrekker å prate om dagligdagse temaer, gjerne positive.

 

 

Anonymkode: fafd9...59c

[AnonymBruker]

Glemte å svare ordentlig på det siste du spurte om. Det er flott om du orker å være der for venninna di, men ikke la det gå ut over deg og ditt eget liv. Om du ønsker å bevare kontakten kan du si at du må vite at hun går til behandling, og du kan f.eks be om å få snakke med behandleren for å få veiledning på hvordan du skal forjolde deg til venninna di. Kanskje dere må ha en tydelig avtale på når det er greit at hun kontakter deg, og hva som er greit å snakke om. Det beste er om du får snakket med henne om dette når hun er i en god periode. Blir dette for mye for deg, er det også helt ok å kutte henne ut.

Masse lykke til

Anonymkode: fafd9...59c

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Ja, det kan jeg godt forstå at er vanskelig å evaluere. Jeg tenker i utgangspunkt at man må ta hver gang det blir sagt alvorlig. Samtidig er det ikke ditt ansvar. Hun er voksen og har selv ansvar for å søke hjelp når det blir for vanskelig. Har hun snakket med hjelpetelefoner, vært innlagt eller vært i kontakt med legevakt i slike situasjoner? Går hun i jevnlig behandling? 

Såvidt jeg vet går hun til behandling, men hun sier iallfall til meg at behandleren hennes ofte avlyser timer pga sykdom og slikt, så vet ikke hvor bra opplegget rundt henne egentlig er..

Anonymkode: d514a...439

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Glemte å svare ordentlig på det siste du spurte om. Det er flott om du orker å være der for venninna di, men ikke la det gå ut over deg og ditt eget liv. Om du ønsker å bevare kontakten kan du si at du må vite at hun går til behandling, og du kan f.eks be om å få snakke med behandleren for å få veiledning på hvordan du skal forjolde deg til venninna di. Kanskje dere må ha en tydelig avtale på når det er greit at hun kontakter deg, og hva som er greit å snakke om. Det beste er om du får snakket med henne om dette når hun er i en god periode. Blir dette for mye for deg, er det også helt ok å kutte henne ut.

Masse lykke til

Anonymkode: fafd9...59c

Tusen takk for gode råd! ❤️

Anonymkode: d514a...439

[AnonymBruker]

Jeg hadde sendte henne en melding om at jeg dessverre ikke har mental kapasitet til og være den hun kontakter med sine selvmordstanker, og at politi, AMK er riktig instans for dette. Og at du pga tidligere hendelser kommer til og blokkere henne på mobil/face/messenger osv. 

Anonymkode: 964ee...70c

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Beklager langt innlegg!

Jeg har en venninne som jeg har kjent i nærmere ti år, og de siste 6-7 årene har hun fått betydelig verre psykisk helse. Bipolar lidelse ligger til familien hennes, og selv om hun aldri forteller meg hvilken diagnose hun egentlig har, er det nærliggende å tro det er det (hun snakker også mye om maniske/depressive perioder).

Spesielt de tre-fire siste årene har jeg merket at hun tar veldig lite initiativ til å kontakt. Da vi bor på forskjellige kanter av landet snakker vi kun på f.eks messenger/snapchat. Det er kun hvis hun har dårlige perioder hun snakker til meg, og hun stiller ofte veldig flytende spørsmål som for meg er vanskelig å svare på, f.eks "Har du noen gang tenkt over at vi bare eksisterer? Hva er meninga med alt?" og slike ting.

Hun har dessverre også de siste årene slitt en del med selvmordstanker, og en gang kontaktet hun meg rett før jeg skulle starte på jobb om morgenen og sa at hun om natten hadde tenkt på å ta livet sitt, men at hun hadde endt opp med å ringe ambulansen.

"Jeg løp på en vegg."
"Ok, hvorfor gjorde du det?"
"Synes det hørtes gøy ut"

Dette var en samtale vi hadde da. Jeg klarte ikke konsentrere meg på jobb den dagen, og sjefen (jeg hadde nettopp startet i jobben) endte opp med å måtte håndtere at jeg brøt sammen i gråt på arbeidsplassen. Jeg er jo veldig bekymret for venninna mi, og tanken på hva som skjedde med henne skremte meg.

Nå for noen uker siden fortalte hun at hun impulsivt hadde bestilt seg tur til Slovenia. Hun tar ofte veldig impulsive avgjørelser, og jeg kan plutselig motta snap av at hun er i Skottland, England eller andre steder i Europa. Så sa hun, "Jeg er litt redd for at jeg skal tenke på å ta livet mitt når jeg skal tilbake", så jeg spurte henne om hvorfor i alle dager hun ville dra til Slovenia, og hun bare "Nei, altså, det er jo ikke sikkert noe skjer, men hvis jeg begynner å tenke noe dumt, sier jeg i fra til deg så må du ringe noen". Da ble jeg ganske paff - er det liksom min oppgave å passe på henne?

Hun har ofte perioder hvor hun disconnecter seg helt fra sosiale medier, hvor det er umulig å få tak i henne på noe som helst vis. Jeg har flere ganger vært nødt til å kontakte familien hennes fordi jeg har vært bekymret for at hun har gjort noe dumt. Min første tanke hver gang hun ikke svarer er at hun har tatt et veldig dumt valg..

En felles venninne av oss har blitt, for å bruke hennes ord, drittlei av at jeg brukes som psykolog. Jeg har ikke noe kunnskap for å hjelpe henne, men vår felles venninne mener at jeg bare blir brukt fordi den opprinnelige venninna ønsker mest mulig oppmerksomhet.

Vi (jeg og den opprinnelige venninna) endte opp med å krangle om det, da jeg sa at jeg ikke skjønner hvorfor hun kontakter meg hver gang hun sliter med noe psykisk, ettersom det egentlig ikke er noe jeg kan gjøre, som befinner meg på motsatt side av landet. Vi har derfor ikke snakket sammen på typ to uker, og nå sliter jeg veldig med dårlig samvittighet.

Hva ville du gjort i en lignende situasjon? Bør jeg prøve bevare vennskapet eller la kontakten svinne hen?

Anonymkode: d514a...439

Ja, denne venninna her kan komme til å tappe deg for krefter på sikt. Hun er voksen, og ikke ditt problem egentlig. Hva får du egentlig ut av dette vennskapet??

Anonymkode: a349c...f71

[AnonymBruker]

Her må helsepersonell på banen. Kan du sende bekymringsmelding til fastlegen hennes? 

Anonymkode: c2b40...1f0

[MollyJones]

Jeg hadde en venn som deg når jeg hadde det vanskelig. En jeg brukte for å få ut tanker, frustrasjon og agg. Det var jo ikke noe bevist misbruk av vennskap, eller noe, men en som jeg visste jeg alltid kunne snakke med. Dermed ble det til at jeg snakket mye med han, om alt som var vanskelig. Noen gangen var også kommunikasjonen med han ett springbrett for meg til å rive meg sjøl fullstendig ned.

Det føltes veldig veldig vanskelig når den vennen kutta kontakt, men i ettertid er jeg sjeleglad for at denne personen gjorde det. Selvfølgelig på hans vegne at han slapp å føle ansvar for livet mitt, men og aller aller mest på mine vegne for det hjalp meg å ta ansvar for livet mitt. 

Jeg har ingen fasitsvar til deg. Men - gir dette vennskapet deg noe tilbake? Om ikke, om du bare er der av ren plikt, så burde du kanskje kutte. Om du virkelig har glede av vennskapet, så får du kjempe for dette, men da må du kanskje lære deg å sette noen grenser. 

[AnonymBruker]

Jeg ble kjent med en slik "veninne" jeg ble nesten påvirket av alt negative hun kom med. Måtte slette hun fra livet mitt. 

Jeg velger hvem jeg skal ha i mitt liv, det er personer som gir meg noe og ikke bare tar. De må ut av mitt liv... 

Anonymkode: ff633...466

[Gjest Raptuza]

Oppfordre henne til å ringe Mental helse eller Kirkens Sos når hun har problemer.

[AnonymBruker]

Om hun ringer deg med selvmordstanker kan du ringe politi/legevakt hvor hun bor så kan rette instanser håndtere henne. 

Anonymkode: f9d6a...3d0