Sykemeldes pga. utmattelse

[AnonymBruker]

Hei dere. Jeg er ei jente på 23 som søker litt råd her. 

 

Jeg droppet ut av VGS i 2014 (2 kl.) pga depresjon og utmattelse. Fikk ingen diagnose for akkurat det der, men i løpet av 2 år fikk jeg vagt hjelp, var innlagt på psykiatrisk til tross for fellesferie, vikariat og bare rot og mas og ingen oppsyn eller aktivitetsplan eller slikt for meg som pasient. 🙄 Dermed heller ingen diagnose, forklaring eller egentlig videre hjelp mens jeg var der. Men, jeg har klart meg helt greit og jobbet siden 2016 til tross for at jeg i hver eneste jobb jeg har hatt har sluttet etter 3 mnd pga utmattelse. I mellomtiden har jeg gått på AAP fra 2014-2016 og så levd på sparepenger eller på samboern. 

Fikk fulltidsjobb i juli 2017 helt til desember 2018. Begge foreldrene mine døde i hver sin tragiske ulykke i fjor (våren og høsten 2018), mye har skjedd innad i familien med både storebror og mormor som er alt jeg har igjen, jeg selv har nå fått påvist endometriose og store celleforandringer og konstante store cyster på eggstokkene som gir meg en del smerter minst 1/3 av hele månedene. Utenom det holder jeg på å ta lappen, prøver å gå ned i vekt da jeg doblet kroppsvekten min på 2 år (2014-2016 - slet før dette med spiseforstyrrelser + denna depresjonen jeg snakket om) og jobber.

Jeg fikk jobben jeg har nå i februar, og føler jeg jobber og jobber, men teknisk sett er jeg ansatt som tilkallingsvakt, og har kun 5t skift - jeg har dermed siden 10. februar hatt 60 skift/arbeidsdager som jo er normalt, utenom timene. Elsker jobben, men 160kr/t når man jobber så få timer er ikke mye penger i lommeboka akkurat. Dessuten er samboer arbeidsledig uten krav på dagpenger eller stønad fra NAV så vi har levd på mine 12 000kr utbetalt i mnd. Har siden jeg startet i den jobben vært småsyk og forkjølet, men for 14 dager toppet det seg, og hele siste 7 dagene har jeg vært hjemme med lungebetennelse. I tillegg har jeg tenkt på det  i flere uker nå, at jeg er sinnsykt utslitt, og jeg klarer ikke dagligdagse gjøremål engang. 

 

Jeg vasker ikke klær, tar ikke oppvask, lager ikke mat og dusjer ikke engang før jeg må. Jeg hopper over en tannpuss for mye her og der og jeg har gitt opp å freshe meg opp før jobb totalt den siste måneden. Den 16. mai gikk jeg og kjæresten en fin tur på flat mark til et punkt 20 mins fra hvor vi bor og satt på en benk og nøt sola i en time før vi gikk hjem, men da måtte jeg sove ut hele resten av 16. mai, bli helt hjemme og avlyse besøket 17. mai og nå har jeg sovet hele lørdagen og søndagen også. Utenom i natt. Nå har jeg ligget våken og stresset og uroet meg og hatt en liten mini-eksistensiell krise i hodet mitt og jeg klarer ikke fullføre noen ting som jeg bør slik ting er nå. Jeg har enda papirarbeid og ryddearbeid igjen fra dødsfallene til foreldrene mine, og jeg er helt alene med det til tross for bror (ikke i stand til å hjelpe) og mormor (gammel og har flere alvorlige diagnoser enn hva jeg orker å ramse opp). Jeg har også studiegjeld og gjeld hos Melin/lege fra tidligere (2016) og trenger egentlig å jobbe. Solgte nettopp min kjære bunad som jeg fikk i gave fra mamma og som mamma var så stolt for å gi meg for å få råd til å ta lappen, så jeg kan kjøre og hjelpe mormor i blant, da hun bor over 2 timer unna. I tillegg har jeg en sidejobb som støttekontakt oppimot 6t i uka som heller ikke er så lukrativt betalt, men jeg ønsker erfaringa da jeg gjerne vil jobbe i helsevesenet eller som BPA i fremtiden. 

 

Nå skal jeg opereres i livmoren for både celleforandringer og endometriosen i starten av juni og like etter jobbe 4 dager på festival samt jobbe på jobben min, som støttekontakt og ta lappen. I tillegg prøver jeg jo så godt jeg kan å være der for broren min (som trenger mye hjelp/bistand) og mormoren min, og samboeren min som ikke har det så bra og er hjemmeværende, bestevenninnen min som sliter med sine ting, og få økonomien og alt til å gå opp i opp. Alt i alt er jeg bare utrolig sliten av alt. Jeg vil bare sykemeldes, slippe å tenke på jobb, opereres, jobbe på festivalen, ta lappen og kanskje få hjelp for at jeg er så trøtt og sliten heeelee tiden (har sjekket ALT... FLERE ganger..) og sånne ting, men jeg tviler på at NAV hadde gitt meg AAP? Dagpenger og sykepenger har jeg ikke krav på da jeg ikke har noen fast stilling vel? Hva ville dere gjort? Jeg tror jeg kommer til å kræsje snart, og sist jeg gjorde det var jeg jo borte fra ALT og alle i 2 år... 

Anonymkode: 929b7...4de

[AnonymBruker]

Oj, høres ut som det har hopet seg opp for deg. Trist å høre alt du har gått igjennom. Dra til legen, forklar situasjonen, så får du sykemelding. Om du kan, er min erfaring at det er greit å være åpen med sjefen om man har en tøff periode. 

Du har prøvd å krasje før, ta grep før du krasjer! Men fremdeles er det utrolig viktig å ha noe å gå til, så ikke si opp jobben din, du trives jo der, så jobben er ikke problemet. 

Snakk med legen din, snakk med sjefen din, få hjelp fra noen med det du trenger hjelp til i hverdagen. 

Ønsker deg lykke til❤️ 

Anonymkode: ba4c9...1da

[AnonymBruker]

Kjære vene, skal forsøke så godt jeg kan og gi noen velmenende ord. 

Først og fremst så tenker jeg at du trenger hjelp til å sortere, og til å stå i det. Jeg ville ha gått til fastlege og bedt om henvisning til dps, i mellomtiden kan hen gi støttesamtaler og evt sykemelde.

Du blir vel uansett sykemeldt litt etter operasjonen? Sånn avhengig av hvor stor den er, men har du vært operert for endo før?

Og så synes jeg jo at du skal snakke med sjefen din, og at samboer din skal snakke med nav og evt sin fastlege slik at hen kan få hjelp.

Du må ta være på deg selv. Det er akkurat som i de arkene i flysetene hvor de instruerer deg til å ta på egen maske før du hjelper andre, som du allerede har erfart så er du ikke istand til å hjelpe noen om du brenner ut. 

Søk hjelp og støtte før det smeller, ønsker deg masse lykke til 🌻

Anonymkode: 3e9cd...8b0

[AnonymBruker]

Åh. TS her. Tusen takk dere to. ❤️❤️

 

Jeg tror jeg bare trengte å høre at jeg ikke er splitter pine gæren. Har sendt melding til lege om legetime. Sjefen min er bra herlig og jeg har vært ganske åpen med han. Hadde nettopp en ganske brå samtale med kjæresten om at han må ut og gjøre noe eller hjelpe meg mer, for jeg klarer ikke meg sjøl akkurat nå. Har fått et midlertidig psykisk helse-tilbud i kommunen da DPS mener jeg ikke er psyk nok for dem. Begynner på onsdag men søkte jo i januar på dette. Skal opereres for 2. gang, men forrige gang var jeg "ute av det" i 3 uker. Regner med det blir det samme nå.. 

Uff. Men tusen takk. Det betyr virkelig mye at dere var så snille med meg og tok tid til å svare. Skal rett og slett si det som det er, at jeg nesten har møtt veggen nå. ❤️

Anonymkode: 929b7...4de

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åh. TS her. Tusen takk dere to. ❤️❤️

 

Jeg tror jeg bare trengte å høre at jeg ikke er splitter pine gæren. Har sendt melding til lege om legetime. Sjefen min er bra herlig og jeg har vært ganske åpen med han. Hadde nettopp en ganske brå samtale med kjæresten om at han må ut og gjøre noe eller hjelpe meg mer, for jeg klarer ikke meg sjøl akkurat nå. Har fått et midlertidig psykisk helse-tilbud i kommunen da DPS mener jeg ikke er psyk nok for dem. Begynner på onsdag men søkte jo i januar på dette. Skal opereres for 2. gang, men forrige gang var jeg "ute av det" i 3 uker. Regner med det blir det samme nå.. 

Uff. Men tusen takk. Det betyr virkelig mye at dere var så snille med meg og tok tid til å svare. Skal rett og slett si det som det er, at jeg nesten har møtt veggen nå. ❤️

Anonymkode: 929b7...4de

Du er langt fra gal, tror du takler dette bedre enn mange. Ta en dag om gangen, vær egoistisk framover, sett deg selv først! ❤️

 

Anonymkode: ba4c9...1da

[AnonymBruker]

Du har rett på sykepenger selv om du ikke er fast ansatt. Nav baserer seg på inntekten du har hatt, ikke ansettelseskontrakt. 

Jeg jobber innen helsevesenet, som fast tilkallingsvikar, da jeg ble sykemeldt så fikk jeg sykepenger fra nav utifra hva jeg har tjent. 

Det høres ut som at det er helt på sin plass med ei sykemelding for deg før du møter veggen. Bruk sykemeldingsperioden til å gå i behandling og komme deg ovenpå igjen. 

Ang typen din så må du sette krav til han. Det første han må gjøre er å søke sosial stønad til husleie og livsopphold. Det har han nemlig krav på. Dere er ikke gift og du har ikke forsørgelsesplikt ovenfor han. Så hvis han ikke har rett på sykepenger eller dagpenger så er sosialstønad veien å gå. 

Masse lykke til 🌺

Anonymkode: a1ae2...3de

[AnonymBruker]

TS igjen! Det er godt å høre at NAV har forståelse for tilkallingsvakter også. Har mast på kjæresten om å gå til NAV siden desember, da han ble arbeidsledig, men til ingen nytte. Familien hans + han selv er omtrent NAV-motstandere og mener man ikke skal gå til NAV selv om fanden tar en til slutt... Har vurdert å flytte ut til han får skjerpet seg pga det, men det har jeg ikke råd til, da det er foreldra hans som hjelper oss med leiligheta og det som er fra før av. Det er nok litt av grunnen til at jeg er så utmattet, på toppen av å være "ansvarlig" for to voksne personer og å ha nylig mistet mine to nærmeste, måtte flytte vekk fra alle vennene mine, osv 😅

 

Nei, nå kjenner jeg det begynner å bli mye. Fikk time hos legen den 29. og kan nesten ikke vente. Er i dag på dag 4 siste uken på egenmelding, så i morgen må jeg på jobb igjen (hadde satt meg opp på forhånd) og jeg gruer meg. Jobber med noe som er både fysisk og psykisk krevende. Det er en fysisk tung jobb men jeg må alltid smile og være "på plass" for kunder tilstede samtidig. Elsker jobben, men kroppen min sier stopp...

 

Tusen takk for tips, hjelp og støtte ❤️

Anonymkode: 929b7...4de