Felles økonomi og fordeling av kostnader

[AnonymBruker]

Tenkte å høre hvordan pleier dere å fordele kostnader mellom samboere/ektefeller? Jeg tjener 1/3 av det samboeren min tjener etter skatt. Hvilken løsning bør vi velge når det gjelder å betale for mat, husutgifter, barne aktiviteter etc? Noen mener at uavhengig av hvor mye begge tjener skal begge betale 50% for alle utgifter. Andre mener at det må betales ift sin andel som i dette tilfellet ville vært at jeg burde betalt 1/3 for alle utgifter. Noen også sier at den som tjener minst betaler f.eks. kun for mat og den andre dekker husutgifter og aktiviteter? Også lurer jeg på dersom en samboer støvsuger og vasker huset 80% ift den andres bidrag burde man bidra da mindre ift felleskostnader eller det har ingenting å si ift økonomi? 

Anonymkode: 37673...00b

[7v8]

Ville gått for en prosentvis fordeling. At begge betalte inn feks 70% av lønna si til felleskontoen, der alt ble betalt fra. 

Ja han vil da både betale mer enn deg og sitte igjen med mer egne lommepenger enn deg, men på en måte er det fair siden han tjener mest. 

[AnonymBruker]

Selv om du tjener en tredjedel av partneren din, betyr jo ikke det at han skal forsørge deg bare fordi han tjener mer? Om du betaler bare en tredjedel av utgiftene, så får du en god del mat gratis for eksempel. Du ville leve på han, han gir deg mat og varme i huset, mens du betaler for bare 10 av månedens 30 dager med varme og elektrisitet. 

Jeg synes ikke dette høres helt rettferdig ut heller. DU skal jo ikke tjene på at han tjener mer og suse gjennom livet med bare en tredjedel av kostnadene av hva det faktisk koster dere å leve det livet dere lever.

MEN på den annen side, hvis dere bor et dyrt sted i et dyrt område av byen fordi han har råd til det, så er det jo ikke rettferdig. Dere burde da ha bosatt dere et sted der du også har råd til å bo om man tar hensyn til din inntekt. Foretrekker HAN derimot at "Her skal vi bo, for her er det fint og ekslusivt å bo", så bør han betale mer, om han ikke vil gå ned i standard og område.

Anonymkode: 22f3b...3f9

[AnonymBruker]

Han tjener betydelig mer enn meg. Jeg holder barna med tøy og diverse utlegg på fritiden, når jeg er med barna og resten tar han. Er 20.000 av min lønn som går i husholdning og lån. 

Anonymkode: dab38...315

[AnonymBruker]

Det har vi virkelig ikke noe system på, vi har felles økonomi, men hvem som betaler hva varierer. Det er sånn vi vil ha det og vi har nok et ganske avslappet forhold til det. Vi er gift.

Anonymkode: b9dbe...aed

[Gjest O.G.]

Dama bruker som oftest å gjøre 90% av husarbeidet og bør dermed få beholde sine penger for seg selv. 

[AnonymBruker]

Vi har også vaskehjelp, men han vasker gulv utenom hvis det trengs. Ellers rydder jeg mest vasker andre overflater og tørker opp. Klesvask er mest delt. Han gjør alt utenfor og fikser bil osv. Jeg følger barna mest på ting og holder styr på planer. Han trår til når jeg ønsker eller at kabalen på gå opp. 

Anonymkode: dab38...315

[AnonymBruker]

Og til sist er han veldig flink å kjøpe ting jeg ønsker meg og jeg kan ta kortet hans til ting som trengs til meg selv når jeg vil

Anonymkode: dab38...315

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenkte å høre hvordan pleier dere å fordele kostnader mellom samboere/ektefeller? Jeg tjener 1/3 av det samboeren min tjener etter skatt. Hvilken løsning bør vi velge når det gjelder å betale for mat, husutgifter, barne aktiviteter etc? Noen mener at uavhengig av hvor mye begge tjener skal begge betale 50% for alle utgifter. Andre mener at det må betales ift sin andel som i dette tilfellet ville vært at jeg burde betalt 1/3 for alle utgifter. Noen også sier at den som tjener minst betaler f.eks. kun for mat og den andre dekker husutgifter og aktiviteter? Også lurer jeg på dersom en samboer støvsuger og vasker huset 80% ift den andres bidrag burde man bidra da mindre ift felleskostnader eller det har ingenting å si ift økonomi? 

Anonymkode: 37673...00b

Dette handler ikke bare om økonomi men minst like mye om fellesskap. Det har folk en tendens til å glemme. En fin måte å finne ut om kjæresten er orientert mot et fellesskap for forholdet, er å lytte til hva vedkommende mener om økonomi. Man finner fort ut om kjæresten tenker mest på seg selv eller mest på dere som par. Ønsker man et godt og fruktbart forhold velger man også felles økonomi. Felles økonomi betyr felles  konto, felles enighet om forbruk og et felles budsjett for privatøkonomien. Det er også en selvfølgelighet at begge har eierandel i boligen. De som ønsker en mer eller mindre form for separatøkonomi bør betale utgifter prosentvis etter hva man tjener. Da utjevner man forskjellene dersom to med ulik inntekt bor sammen. 

Anonymkode: 4aedd...9c3

[AnonymBruker]

Jeg syns det er vanskelig å være så rigid på det når man har barn sammen. 

Vi får alt av inntekter inn på samme konto, og så tar vi ut 10% av det vi hver har tjent til oss selv. Resten er familien AS sine penger. Fra den kontoen går alle faste trekk, og så overfører vi en fast sum til en brukskonto hvor vi handler mat, klær, utstyr, osv. Vi har noen faste sparetrekk fra lønnskontoen, og så tar vi alt overskuddet inn på feriekonto dagen før ny lønn. Han reiser i perioder mye ifm jobb, og da tjener han ganske mye mer enn meg. Samtidig er han helt avhengig av at jeg er hjemme og holder hus og barn i sjakk for at han skal kunne reise vekk i to måneder feks. Så vi er enige om at pengene er felles uansett inntekt, med unntak av da 10% "lommepenger". Det viktigste for oss er å drifte familieøkonomien på en god måte, og sikre pensjonen vår, samt å være på god vei til gjeldsfri om 15 år. 

Anonymkode: 81251...047

[AnonymBruker]

Hos oss tjener jeg mer enn mannen. Jeg tjener ca 600 000 i året, mannen tjener ca 400 000 i året (før skatt på begge). Vi gjør det slik at vi har en felleskonto til bruk og hver vår seperate konto og en felles sparekonto. 

Den seperate kontoen putter vi 4000 inn på i måneden, de går til hver våre ting f.eks hobbyer, egne turer, egne fester, pc-deler, nye klær osv osv.  Vi bruker pengene på det vi vil selv. 

Den felles sparekontoen sparer vi ca. 40 000 på i året. De pengene går til ferie. Om vi plutselig har 50 000 på kontoen så bruker vi de "ekstra" pengene på større ting vi ønsker oss sammen, som tv eller ny sofa. Men det skal alltid være 40 000 på denne kontoen til etter ferien. Om vi ikke bruker alle pengene på ferie, så går resten inn på boliglånet. 

Felles brukskontoen putter vi resten på. Hver måned sitter vi igjen med en liten sum, som går til felles sparekontoen. 

Anonymkode: 75059...44f

[AnonymBruker]

Vi har et felles budsjett hvor vi har satt opp alle utgifter, inkludert mat, klær og fritidsaktiviteter. Siden vi tjener ca like mye betaler vi 50% inn på felles konto hvor alt av regninger betales fra. Det trekkes også penger derfra som går ut til de andre kontoene som matkonto, sparekonto og bufferkonto. Husarbeid og barneansvar gjør ikke endringer på denne løsningen fordi vi tar like mye hver. Det hver og en av oss har igjen etter at disse 50% er betalt er vårt til å bruke på hva vi vil. 

Hvis en av oss hadde tjent veldig mye mer enn den andre, så ville vi gjort en prosentvis fordeling. Rett og slett fordi vi ønsker å leve sammen og da tar man vare på den andre parten. 

Hvis hans jobb forutsetter at du tar deg av det meste at husholdning og barn, så syns jeg det burde være en faktor fordi han ville ikke hatt muligheten hvis du ikke hadde gjort dette. 

Dere må snakke sammen om dette. 

Anonymkode: 856a3...e70

[Bokdamen]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selv om du tjener en tredjedel av partneren din, betyr jo ikke det at han skal forsørge deg bare fordi han tjener mer? Om du betaler bare en tredjedel av utgiftene, så får du en god del mat gratis for eksempel. Du ville leve på han, han gir deg mat og varme i huset, mens du betaler for bare 10 av månedens 30 dager med varme og elektrisitet. 

Jeg synes ikke dette høres helt rettferdig ut heller. DU skal jo ikke tjene på at han tjener mer og suse gjennom livet med bare en tredjedel av kostnadene av hva det faktisk koster dere å leve det livet dere lever.

MEN på den annen side, hvis dere bor et dyrt sted i et dyrt område av byen fordi han har råd til det, så er det jo ikke rettferdig. Dere burde da ha bosatt dere et sted der du også har råd til å bo om man tar hensyn til din inntekt. Foretrekker HAN derimot at "Her skal vi bo, for her er det fint og ekslusivt å bo", så bør han betale mer, om han ikke vil gå ned i standard og område.

Anonymkode: 22f3b...3f9

Jeg tjener det dobbelte av min mann og betaler det dobbelte av våre felles utgifter. Det har aldri slått meg at min mann «cruiser» gjennom noe som helst. Vi er en familie der begge som samlet sett skal ha et godt liv. Skulle vi flyttet til et billigere sted så min mann kunne betalt «sin» del? Hva i all verden mener du jeg skulle brukt resten av pengene, ting og sparing til meg selv? 

[AnonymBruker]

Jeg mener at når man har barn og hus og liv sammen, er det beste og enkleste felles økonomi, altså at all inntekt blir slått sammen (behandlet som om den var det), og alle utgifter blir betalt uten noen fordeling. Begge må ha litt til rent småforbruk, man informerer hverandre om litt større innkjøp som ikke er faste, og spør/blir enige om alle store utgifter. Man sparer sammen. Man tar avgjørelser som påvirker økonomien sammen (som ekstrajobbing eller deltid, utdanning ol). 

Anonymkode: c73f9...c88

[AnonymBruker]

Tusen takk til alle som har svart! Nå har jeg fått så mange gode råd!!!

Anonymkode: 37673...00b

[Rucula]

Vi har helt felles økonomi. Dvs det er ikke noe ditt eller mitt.

Han tjener dobbelt så mye som meg. Det er ikke noe vi tenker over. Absolutt alle regninger går fra hans konto 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette handler ikke bare om økonomi men minst like mye om fellesskap. Det har folk en tendens til å glemme. En fin måte å finne ut om kjæresten er orientert mot et fellesskap for forholdet, er å lytte til hva vedkommende mener om økonomi. Man finner fort ut om kjæresten tenker mest på seg selv eller mest på dere som par. Ønsker man et godt og fruktbart forhold velger man også felles økonomi. Felles økonomi betyr felles  konto, felles enighet om forbruk og et felles budsjett for privatøkonomien. Det er også en selvfølgelighet at begge har eierandel i boligen. De som ønsker en mer eller mindre form for separatøkonomi bør betale utgifter prosentvis etter hva man tjener. Da utjevner man forskjellene dersom to med ulik inntekt bor sammen. 

Anonymkode: 4aedd...9c3

Jepp, da jeg og mannen bare var samboere og ikke gift fikk han seg en veldig godt betalt jobb. Jeg var student. 

Vi tok boliglån og 50/50 eierandel, men han betalte for min andel. Han betalte også alle mine regninger og ga meg fri tilgang til hans kontoer. Jeg disponerte hans penger som jeg ville 

Han var kanskje dum snill, men han valgte å satse på oss. Og jeg ville aldri ha svindlet han.  I dag er vi gift og begge jobber, pengene er fortsatt delt 100%

Anonymkode: cc1fa...64e

[AnonymBruker]

Vi jobber begge mot et felles mål, at familien skal ha det som trengs i hverdagen, til uforutsette utgifter og ferie om vi vil det. Vi har en felles lønnskonto, setter av en liten sum til hver vår brukskonto til personlig forbruk. Det som er igjen etter faste utgifter fordeles mellom sparing, buffer osv. Har et eget kort til mat og husholdning hvor vi setter inn en fast sum hver måned. Vi eier begge lik del av boligen og begge står som eier av f.eks bilene.

Jeg har ganske lik inntekt hver måned, lite overtid, men kan gå opp en del tusen i forbindelse med helligdager. Jeg tar mesteparten av jobben hjemme med husarbeid, handling og matlaging fordi det passer seg sånn med arbeidstidene. Jobber fulltid, men turnus og har derfor ofte fri formiddager eller hele dager midt i uka. Mannen jobber mye overtid og tjener ekstra godt i vintersesongen. Det kommer han (og oss andre) til gode senere i form av f.eks ferie eller andre innkjøp, oppussing hjemme ol. som alle har nytte og glede av. 

Orker ikke noe mine eller dine penger. Vi bor sammen, har lån sammen, har barn sammen. Skulle bare mangle at inntektene våre er felles.

Anonymkode: 0d480...0ed

[Surriball]

Hvis begge jobber 100% er det bare tull at den som tjener minst automatisk skal måtte bære større byrde på hjemmebane. Det er i hvertfall ikke rettferdig. 

Dessuten bør dere tenke over om han har mulighet til å jobbe og tjene som han gjør fordi du tar deg av barna og sånn sett "legger til rette" for hans karriere. 

Jeg mener at er man en familie, så er alt mitt ditt. Det betyr felles økonomi og at man ikke sitter og finregner på hvem som har betalt hva. Det gagner begge to og barna at man samarbeider og tjener godt, og alle skal få etter behov. Hvis man er glade i hverandre og er én enhet, så skal ikke den som tjener minst "straffes" for å jobbe i en yrkesgruppe som tjener mindre enn den andre. Man trenger folk i alle jobber. 

[SPOCA]

Etter evne. Vi har semi-felles/semi-separat økonomi, dvs jeg styrer økonomien uansett slik at pengene i realiteten går i én pott til regninger. Men når alle regningene er betalt har vi en liten pott hver oss som vi kan bruke som vi vil. 

Jeg tjener mest, men synes det mest rettferdige at jeg betaler noe mer, siden jeg har best råd. Unntaket er boliglånet, der betaler han prosentvis mer enn meg, siden jeg hadde mest egenkapital (og derfor mindre lån). Jeg ville ikke følt meg komfortabel med å dele 50/50 på alt og vite at samboer sitter igjen med mindre. Jeg vil gjerne at han skal kunne kose seg like mye som meg selv.

Endret 20. mai 2019 av SPOCA