En ensom sjel

[Anonymbitvh]

Skriver dette med tårer i øynene en oppgitt sjel og deprimerte tanker. Så grammatikk kommer til å være all over the place. 

 

Har vært deprimert så lenge jeg kan huske, men som jeg ble eldre så har det kun blitt verre og jeg vet lenger ikke hva jeg skal. Jeg er 19 nå, og har tatt 2. VGs to ganger nå og strøket bekke årene. Alle jeg kjenner er endelig ferdig med vgs, alle fikk være russ i år og bare levd livet. Hva har jeg gjort? Vært deprimert. Foreldrene mine er skilt så jeg bor med faren min, den mest manipulerende, voldelige og ustabile personen noensinne. Han er både psykisk og fysisk voldelig. Jeg føler bare jeg er helt på bunn nå. Jeg har verken gode venner, familie eller noen som kan hjelpe meg. Jeg har ikke jobb og sitter med over 16k å betale tilbake til banken. Jeg klarte å maxe ut kredittkortet like etter jeg mistet min forrige jobb, jeg var så deprimert den tiden pga familie, skole og alt annet. Jeg ville bare ta selvmord, men klarte ikke. Har søkt jobber i nesten seks måneder nå uten noe resultat, ikke et intervju engang. Føler meg så ensom akkurat nå. Faren min angrep meg Fredag rundt kl 02.00 i gangen der vi bor. Måtte forsvare meg selv ved å kaste en vase som var i gangen på han. Hele kroppen min verker. Har kutt på kroppen og sår i munnen fra hendelsen. Jeg vet bare ikke hva slags hjelp jeg kan få. Jeg er bare så lost. Er 19 med gjeld, depresjon, ingen jobb, null motivasjon og ingen steder å dra. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver det her men måtte bare fortelle noen. Har ikke akkurat venner som bryr seg heller, eller noen andre. Might as well tell the Internett i guess.