Uføre og barn

[AnonymBruker]

Jeg er 100% ufør og er aleine ned en baby på 6 mnd. Klarer meg fint. Hadde ikke klart det like bra om jeg var i full jobb. Når han begynner i barnehage skal jeg jobbe litt igjen. Ca 1 gang i uken. 

Du selv vet hva du klarer. Jeg angrer ikke et sekund selvom noen dager er tøffere enn andre. Du klarer å bli forelder❤️

Anonymkode: 6d0e5...2bb

[AnonymBruker]

uføre eller ikke alle kvinner fortjener å få barn dersom de ønsker det. Det har ikke noe å si om du er ufør så lenge du er der for barne ditt og har energi til det, masse kjærlighet og fungerer ellers godt i hverdagen bortsett ifra dine egen plager, så skal vel dette gå helt fint. Du kan bli gravid selv om uføre saken er ute og går husk at det tar en del mnd, før ungen kommer ut. 

Anonymkode: 2f284...d76

[AnonymBruker]

Fatter virkelig ikke at noen i det hele tatt vurderer å bli gravid midt oppi prosessen med å søke uføretrygd, eller med en slik helsetilstand som beskrevet i HI. Håper virkelig dette er en tulletråd.

Og til deg oppfor her som mener at alle kvinner fortjener å få barn dersom de ønsker det, NEI, NOPE, NIKS!!!

Anonymkode: f2053...15e

[AnonymBruker]

Vent til du er ferdig med nav ☺️ Du vet selv om du klarer et barn eller tvillinger 😆

regner med du har en mann som hjelper til og? Jeg er oppvokst med ei ufør mor. Og Gud for en fin oppvekst jeg hadde. Det var alltid noen hjemme, middagen var alltid klar etter skole. Vi gikk mye tur i skogen (hun må trene for å holde seg smertefri) kunne ikke byttet bort min barndom med noen ❤️ Men så er jo det ikke alle som er like heldige, andre er mer syke. 

Anonymkode: 8a458...3e9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 100% ufør og er aleine ned en baby på 6 mnd. Klarer meg fint. Hadde ikke klart det like bra om jeg var i full jobb. Når han begynner i barnehage skal jeg jobbe litt igjen. Ca 1 gang i uken. 

Du selv vet hva du klarer. Jeg angrer ikke et sekund selvom noen dager er tøffere enn andre. Du klarer å bli forelder❤️

Anonymkode: 6d0e5...2bb

Men da har du nok hatt et rolig barn? For som mange sier, det å ha barn er i mange tilfeller mer slitsom enn å være i jobb. Jeg har en tøff jobb men etter en dag med niesen min er jeg helt kanonsliten. Og tenker jeg aldri ville greid både jobb og barn. Jeg skjønner det er vanskelig å gå ut i jobb om man har diagnoser som gjør at man ikke vet hvilke dager man kan jobbe fordi man plutselig ligger i sengen. Men hva gjør man de dagene når man har barn? Man har jo ikke noe valg? Men hvorfor greier man tøffe dager med barnet sitt når man ikke greier jobb, som er mindre tøft? Det er det jeg ikke helt forstår. 

Anonymkode: d56a3...a17

[Blingblingtahei]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

uføre eller ikke alle kvinner fortjener å få barn dersom de ønsker det. Det har ikke noe å si om du er ufør så lenge du er der for barne ditt og har energi til det, masse kjærlighet og fungerer ellers godt i hverdagen bortsett ifra dine egen plager, så skal vel dette gå helt fint. Du kan bli gravid selv om uføre saken er ute og går husk at det tar en del mnd, før ungen kommer ut. 

Anonymkode: 2f284...d76

Hva er det for en påstand? Alle kvinner fortjener å få barn? Say what...? Hva med barnet? Alle barn fortjener en oppegående mor som har energi til å gjøre det som kreves. Jeg vokste opp med 2 venner med uføre mødre, den ene måtte være hjemme og hjelpe til hjemme fordi mora greide ikke vaske huset selv eller orket ikke "bekymre seg" for henne, så hun måtte være hjemme mens vi andre var ute å lekte. Min venninne er uføre idag sånn som moren. Det andre hadde en mor som rett og slett ikke var sterk nok for henne. Så de dagene hun nektet å dra på skolen/gjøre lekser/kle på seg/spise eller hva det var hun nektet den dagen, så var det ingenting mora kunne gjøre med det. Venninnen min gikk derfor gjøre akkurat som hun ville. Moren døde når hun var 11 år.

Så nei, jeg syntes ikke disse kvinnene fortjente barn. De gjorde nok så godt de kunne, men jeg syntes barn fortjener bedre enn det. En ting om man blir syk på veien, men å planlegge barn når man vet at man ikke har helse til å stille opp for barnet ditt, til å oppdra det og være der for det. Personlig synes jeg det er egoistisk å få barn da. Men det kommer naturligvis helt an på helsetilstanden. Men man blir ufør av en god grunn (antar jeg). 

[AnonymBruker]

På 19.5.2019 den 0.43, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke ha noen kommentarer på at man ikke bør få barn fordi man er uføre. Spørmsålet mitt: jeg skal søke uføre senere i år, avtalt med nav. Da jeg har mange diagnoser som gjør det umulig å jobbe faste vakter og klare mange timer av gangen. Mye smerter osv, men også problemer med blæren som gjør det umulig å fungere på jobber, da jeg ofte må gå hvert 10 min. Jeg er altså ganske syk men ikke så dårlig at jeg ikke klarer noen ting. Jeg ønsker nå veldig barn og har vært klar i over 3 år, men nå skal uføre søkes, så jeg lurer på om noen har blitt gravid under uføre søknad, kan nav bruke dette mot meg? Om noen har blitt gravid redd før søknad/ under søknad så gjerne fortell

Anonymkode: a6ebc...06c

Baby og småbarn er mer krevende enn de fleste jobber. Det skal jeg skrive under på, og har hatt en hektisk jobb jeg sammenligner med.

Anonymkode: 7c1a0...99f

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men da har du nok hatt et rolig barn? For som mange sier, det å ha barn er i mange tilfeller mer slitsom enn å være i jobb. Jeg har en tøff jobb men etter en dag med niesen min er jeg helt kanonsliten. Og tenker jeg aldri ville greid både jobb og barn. Jeg skjønner det er vanskelig å gå ut i jobb om man har diagnoser som gjør at man ikke vet hvilke dager man kan jobbe fordi man plutselig ligger i sengen. Men hva gjør man de dagene når man har barn? Man har jo ikke noe valg? Men hvorfor greier man tøffe dager med barnet sitt når man ikke greier jobb, som er mindre tøft? Det er det jeg ikke helt forstår. 

Anonymkode: d56a3...a17

Jeg hadde nok greid jobb og. Men da hadde jeg ikke greid de hverdagslige tingene. Som å handle, vaske etter middag osv. 

De dagene jeg ikke er i form, så tar jeg det rolig hjemme. Bruker ikke energien jeg ville gjort hvis vi gikk ut. Vanskelig å forklare. Er jeg veldig dårlig så sitter jeg på gulvet og har sofaen som støtte i ryggen. Leker litt. Så lager jeg mat. Tiden går fort. Sover 1-2 timer to ganger ila dagen og da hviler jeg og er sovnet til kl 19.15. Er streng på rutiner og lever etter kl. 

I jobb der får man ikke muligheten til å slappe av på samme måte som å være hjemme med en baby. På jobb må man forholde seg til mange mennesker og oppgaver. Slik er det ikke hjemme. Dere vet jo det. Barnet begynner også i barnehage og man vil da få mange timer til å slappe av, ha middagen klar osv. 

Planlegging er alfa omega og være veldig streng på rutiner. Jeg begynte veldig tidlig på å sove på soverutiner og har nå et barn som sover hele natten og sover 12-14 timer hver natt. Er heldig ja. Har ofte tenkt på hvordan det hadde vært hvis det var kolikk i bildet. Men en trøst er at fasene forandrer seg hele tiden, barnet vokser og blir mer og mer selvstendig. Det blir lettere. 

Målet med mitt liv var å bli mamma. Og jeg er en veldig god mamma og mange sier det til meg. Hvor stolt de er over meg og hvor god jobb jeg gjør. Jeg angrer ikke et sekund og jeg vet om jeg hadde hatt et mye mer krevende barn så hadde jeg klart det da og, om jeg må måtte legge meg for natten med barnet kl 19, eller spørre om hjelp noen dager her og der. Jeg elsker rollen min og ungen min kunne ikke fått en bedre mamma enn meg.

Anonymkode: 6d0e5...2bb

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde nok greid jobb og. Men da hadde jeg ikke greid de hverdagslige tingene. Som å handle, vaske etter middag osv. 

De dagene jeg ikke er i form, så tar jeg det rolig hjemme. Bruker ikke energien jeg ville gjort hvis vi gikk ut. Vanskelig å forklare. Er jeg veldig dårlig så sitter jeg på gulvet og har sofaen som støtte i ryggen. Leker litt. Så lager jeg mat. Tiden går fort. Sover 1-2 timer to ganger ila dagen og da hviler jeg og er sovnet til kl 19.15. Er streng på rutiner og lever etter kl. 

I jobb der får man ikke muligheten til å slappe av på samme måte som å være hjemme med en baby. På jobb må man forholde seg til mange mennesker og oppgaver. Slik er det ikke hjemme. Dere vet jo det. Barnet begynner også i barnehage og man vil da få mange timer til å slappe av, ha middagen klar osv. 

Planlegging er alfa omega og være veldig streng på rutiner. Jeg begynte veldig tidlig på å sove på soverutiner og har nå et barn som sover hele natten og sover 12-14 timer hver natt. Er heldig ja. Har ofte tenkt på hvordan det hadde vært hvis det var kolikk i bildet. Men en trøst er at fasene forandrer seg hele tiden, barnet vokser og blir mer og mer selvstendig. Det blir lettere. 

Målet med mitt liv var å bli mamma. Og jeg er en veldig god mamma og mange sier det til meg. Hvor stolt de er over meg og hvor god jobb jeg gjør. Jeg angrer ikke et sekund og jeg vet om jeg hadde hatt et mye mer krevende barn så hadde jeg klart det da og, om jeg må måtte legge meg for natten med barnet kl 19, eller spørre om hjelp noen dager her og der. Jeg elsker rollen min og ungen min kunne ikke fått en bedre mamma enn meg.

Anonymkode: 6d0e5...2bb

Du tror at alle som jobber orker og greier å gjøre hverdagslige ting etter jobb som å handle og vaske etter middag?! Men folk gjør det likevel! Det er sånn det er å være voksen!!!!

Å få barn er en BEINTØFF oppgave, du vil oppleve netter med NULL søvn, masse gråt, frustrasjon, smerter mens du ammer +++ 

Takler du dette? Ja da takler du faen meg å jobbe som alle andre som kommer til å betale din uføretrygd!!

Anonymkode: 5feb1...c7c

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden. 

Men selvfølgelig kan du få barn! Jeg er ufør og fikk mitt barn før jeg ble ufør, og er 100% alene med mitt barn.  Men var like syk den gang jeg fikk barnet, som nå. Klarte å studere til kroppen ikke klarte mer. Så ble ufør. Har seks diagnoser (fysiske) så er ikke bare litt heller.

Det er tøft. Og det er konstante smerter og mens du ammer kan du nok ikke ta smertestillende. Jeg gjorde iallefall ikke det. Hver dag føltes som en endeløs treningsøkt og som om du løper maraton daglig. Men det er verdt det, og du har jo samboer i tillegg som kan hjelpe deg. Jeg tror mye har med innstilling å gjøre. Et barn er ikke det samme som å gå på jobb og være profesjonell i åtte timer og ikke kunne ta pauser når du trenger det. 

Anonymkode: 4e2e8...fe7

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du tror at alle som jobber orker og greier å gjøre hverdagslige ting etter jobb som å handle og vaske etter middag?! Men folk gjør det likevel! Det er sånn det er å være voksen!!!!

Å få barn er en BEINTØFF oppgave, du vil oppleve netter med NULL søvn, masse gråt, frustrasjon, smerter mens du ammer +++ 

Takler du dette? Ja da takler du faen meg å jobbe som alle andre som kommer til å betale din uføretrygd!!

Anonymkode: 5feb1...c7c

Hehehe  

Ja, da jeg ble syk og var i prosessen med å bli sykemeldt over tid. Da var jeg masse innlagt på sykehus og bodde i sengen. Jeg bare sov fra kl 16.30-07.00 også gikk jeg på jobb igjen. Så jeg klarte ikke å jobbe og å ha livskvalitet samtidig nei. 

Jeg håper virkelig ikke du blir kronisk syk.

Anonymkode: 6d0e5...2bb

[Gjest MadameDeRosa]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du tror at alle som jobber orker og greier å gjøre hverdagslige ting etter jobb som å handle og vaske etter middag?! Men folk gjør det likevel! Det er sånn det er å være voksen!!!!

Å få barn er en BEINTØFF oppgave, du vil oppleve netter med NULL søvn, masse gråt, frustrasjon, smerter mens du ammer +++ 

Takler du dette? Ja da takler du faen meg å jobbe som alle andre som kommer til å betale din uføretrygd!!

Anonymkode: 5feb1...c7c

Skjerp deg. Fy så stygg du er mot ts. Du har mye å lære om livet. 

[AnonymBruker]

Jeg ble mamma noen år etter jeg ble ufør. Og jeg synes det er helt sykt at noen skal fortelle meg at jeg aldri burde blitt mamma. For det første deler jeg ansvaret med en pappa. Som er mye til stede i hverdagen og som har samme holdning til barn som meg. Nemlig at de er førstepri. Hadde jeg måtte ha ungene hjemme dagen lang som i gamle dager, tviler jeg på at jeg hadde klart det. Men når ungene er i barnehagen så slapper jeg av, sover, og henter energi til det som ungene trenger av meg. Og har jeg gode dager, så hender det jeg orker å vaske gulver eller gjøre annet husarbeid samtidig. Der jeg før la meg ned så fort jeg kjente på smerter og ubehag, står jeg i dag oppreist og kjører unger dit dem skal og følger opp det jeg må. Jeg har til og med begynt å jobbe litt ved siden. 

Jeg er mer sliten enn noen gang, og jeg hadde aldri i verden klart en full jobb. Er jeg ute en hel dag, er jeg sengeliggende de neste to. Vel og merke så lenge ungene er i barnehagen. Den lille energien jeg har, har jeg valgt å bruke på ungene. Jeg har ofret alt av hobbyer og fritidsinteresser og sosialt fellesskap for å være mamma for disse to. Jeg er den eneste mammaen i barnehagen som alltid er på alle ting. Enten det er sommerfester, foreldremøter eller dugnader. Er ungene syke, får de være hjemme til de er helt friske. Ingen sendes tilbake halvsvime og smittsomme. Der andre sitt liv er jobb og hobbyer, trening og venner og så barn, er livet mitt barna. Hva jeg velger å bruke den energien jeg har på, er det kun jeg som kan bestemme! En person som er ufør er ikke sengeliggende 24/7. Men energien og formen kan variere veldig. 

Anonymkode: 58785...9ce

[AnonymBruker]

Jeg søkte uføretrygd da min datter var 1 år. Hadde da gått på aap i over 4 år. Det ble brukt mot meg i prosessen med argumentet at jeg hadde valgt å bli mor fremfor å prioritere arbeidsutprøving. De skrev at det er ingen menneskerett å bli foreldre, og at sett i lys av mitt valg om å bli gravid, var det jeg selv som satte arbeidsutprøving i bakerste rekke. Jeg fikk innvilget 100 % uføretrygd men med fare for inndragelse da de ville følge nøye med på mitt aktivitetsnivå, jeg føler meg overvåket hver gang jeg går ut døra. Var jeg deg ville jeg ha ventet til søknaden var avklart, i en prosess kan de absolutt bruke det mot deg

Anonymkode: 5a5f3...be7

[AnonymBruker]

On 5/20/2019 at 1:01 AM, AnonymBruker said:

Jeg er 100% ufør og er aleine ned en baby på 6 mnd. Klarer meg fint. Hadde ikke klart det like bra om jeg var i full jobb. Når han begynner i barnehage skal jeg jobbe litt igjen. Ca 1 gang i uken. 

Du selv vet hva du klarer. Jeg angrer ikke et sekund selvom noen dager er tøffere enn andre. Du klarer å bli forelder❤️

Anonymkode: 6d0e5...2bb

Ved 6 måneder har det ikke begynt å bli krevende ennå. Når barnet begynner å gå, klatre opp i alt, får raserianfall pga grensesetting, dere begge får omgangssjuke samtidig, det er for dårlig vær til å være ute og dere må være inne i timesvis etc - da er det krevende. Å ha en rolig baby på 6 måneder er enkelt ssmmenlignet med et aktivt småbarn.

Anonymkode: 80997...522

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ved 6 måneder har det ikke begynt å bli krevende ennå. Når barnet begynner å gå, klatre opp i alt, får raserianfall pga grensesetting, dere begge får omgangssjuke samtidig, det er for dårlig vær til å være ute og dere må være inne i timesvis etc - da er det krevende. Å ha en rolig baby på 6 måneder er enkelt ssmmenlignet med et aktivt småbarn.

Anonymkode: 80997...522

I tillegg til at ikke alle får en rolig baby. Mange babyer skriker flere timer dagen og er "vanskelige" fra de er født til de nærmer seg 1 år.

Anonymkode: 5feb1...c7c

[AnonymBruker]

UFØR! Uføre er i flertall. Du søker om ufør. Det finnes mange uføre. 

Anonymkode: f3f2b...3c1

[Gjest WhisperingWind]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ved 6 måneder har det ikke begynt å bli krevende ennå. Når barnet begynner å gå, klatre opp i alt, får raserianfall pga grensesetting, dere begge får omgangssjuke samtidig, det er for dårlig vær til å være ute og dere må være inne i timesvis etc - da er det krevende. Å ha en rolig baby på 6 måneder er enkelt ssmmenlignet med et aktivt småbarn.

Anonymkode: 80997...522

Jeg tenker enda mer på når barnet starter på skole.

Kjøring til fritidsaktiviter, overnattinger og besøk både hjemme og borte, dugnader på skolen/fritidsaktiviteter, aktive helger og ferier fra morgen til kveld...

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ved 6 måneder har det ikke begynt å bli krevende ennå. Når barnet begynner å gå, klatre opp i alt, får raserianfall pga grensesetting, dere begge får omgangssjuke samtidig, det er for dårlig vær til å være ute og dere må være inne i timesvis etc - da er det krevende. Å ha en rolig baby på 6 måneder er enkelt ssmmenlignet med et aktivt småbarn.

Anonymkode: 80997...522

Hvis du ikke er som meg da, som synes det ble lettere når de begynte å bevege seg litt mer kontrollert. Synes det var deilig at jeg kunne legge ungen på gulvet, og han koste seg der, selv om jeg gikk på do. Synes det var gøyere å leke mer med dem og de begynte å forstå mer av hva jeg sa. 

Anonymkode: 58785...9ce

[AnonymBruker]

51 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Jeg tenker enda mer på når barnet starter på skole.

Kjøring til fritidsaktiviter, overnattinger og besøk både hjemme og borte, dugnader på skolen/fritidsaktiviteter, aktive helger og ferier fra morgen til kveld...

Man velger jo mye hvordan man vil legge opp livet sitt/til barna sine selv. Man MÅ ikke være med på tre aktiviteter, det holder med en. Dugnader har man i barnehager og. Samme med sosialt liv. Javel, så kanskje de overnatter mer når de blir eldre da, men er det så stort problem? Aktive helger og ferier kommer igjen an på hvordan man legger det opp. Noen kjører jo maraton fra ungene hentes fredag til de drar på skole igjen, eller barnehage for den sakens skyld. For de holder på sånn når ungene går i barnehagen og. Ungene har ikke vondt av en helg hjemme. Selvfølgelig må de få være med på kamper, oppvisninger og alt sånt, men det er da vitterlig ikke hver eneste helg. Ungene i dag blir så dullet med og fulgt opp i huet og ræva, alt skal være organisert fra før de klarer å gå, at de fader ikke klarer å tenke en selvstendig tanke lenger! Det er faktisk ikke bra. De blir stressa og urolige på sikt av sånt maratonkjør. 

Anonymkode: 58785...9ce