mixed signals

[AnonymBruker]

Hei,
Jeg går første året på et stressende og krevende studium, og er blant de eldste(30) og ser forøvrig mye yngre ut enn det jeg.  Omtrent ingen, for utenom min lille krets, vet at jeg er "gammel", og at jeg liker min anonymitet. Majoriteten i kullet er 19-22 år. Ergo jeg holder kommunikasjonen stort sett faglig og jovialt. Det er dog ei jente som jeg har hatt inntrykk av at hun er betatt av meg da hun siden "dag én" har tittet mot meg. I begynnelse overså jeg dette helt, og gikk pent forbi. Jeg har hele tiden vært studiefokusert, men hilst høflig og spurt hvordan det gikk når situasjonen fysisk gjorde det naturlig, slik jeg gjør med guttene. I det store og det hele har det vært jeg som hilser når jeg ser henne smile mot meg. Jeg har aldri hatt noen spesiell interesse for henne eller noen av de andre jentene pga alderssjikt.

De siste par månedene har hun under forelesningene sittet og gjerne snudd seg bakover mot meg en god del ganger. Jeg satt meg da ned ved henne en dag, og vi pratet om hennes "bakgrunn", studiet, byen vi bor i. I det jeg spurte henne om nummeret hennes, prøvde hun først å virke "motvillig", men spurte meg likevel hvilket av numrene hennes jeg ville ha siden hun hadde to. Noen dager senere sendte jeg "hei, regner det i din del av byen". Svaret var "Nei, men jeg har kjæreste". Okay, snodig svar tenkte jeg, og skjønte ikke hva hun mente med det da jeg ikke hadde sagt eller gjort noe som indikerte at jeg var interessert i henne utover som studievenn.
Noen dager senere mens vi spaserer fra undervisning spør jeg henne med på "café en dag" da kaffe var tema i samtalen, noe hun sa ja til. Det gikk 2 uker og jeg spurte om hun ville ta den kaffen da vi begge var ledige: "Jeg tror ikke kjæresten min hadde likt det" sier hun. Jeg sier da at hun må da vel kunne ha studiekompiser uten at det skal være noe romantisk ved det, "jeg håper at det er bare det" sier hun, og sykler av sted. Jeg ble litt satt ut igjen. Jeg sendte sms om tidspunkt dersom hun ville være med, fikk ingen svar, og lot det hele ligge og fokuserte på det faglige i ukene etter. Dette, helt til jeg under forelesningene merket at hun, der hun sitter i raden foran, til stadighet snur seg tilbake mot meg(uten at jeg nødvendigvis møter blikket hennes). Dette gjentok seg flere separate dager. Hun kunne synke ned i setet sitt, gjøre "shoulder shrug" og virke tydelig lei seg når venninnene ved siden pratet til henne.  Pussig tenkte jeg. Så jeg satte meg ved siden av henne igjen en dag og spurte hvorfor hun ikke svarte på mine sms(svar:"det er du som fortsetter å tekste meg"), og/eller om hun er sint på meg. Hun avkreftet først at hun sint e.l., og tittet i ny og ned mot venninna ved siden av. Jeg strøk henne på hånden og gav henne noen hyggelige komplimenter. "Jeg er usikker på hvor dette er på vei hen" sier hun mens hun er på gråten, før hun trekker tilbake hånden sin. Jeg spør om hun vil ta liten prat etter forelesningen da jeg ser at hun er tydelig preget, noe hun sier ja til. Hun bruker noen få minutter med venninnegjengen. Sjokket for meg, da jeg påpekte mine observasjoner var at hun svarte så selvsikkert, avvisende, og at hun ikke var interessert i noen,  å møte noen for kaffe, eller liknende. Så da tenkte jeg mitt: "Kanskje jeg har feiltolket henne,  dersom hun er interessert i meg kan hun approache meg". Noe hun ikke gjør/tør. Men når hun sammen med omgangskretsen hennes er i mitt nærvær, titter hun "inviterende" bort mot meg, gjerne flere ganger. De kommer aldri selv bort til meg. Hun fortsetter i samme gamle, titter tilbake og virker "nedstemt" når venninnene sitter med henne, og de er "trøstende". Må si jeg er blitt småforvirret av henne, og jeg vil helst ikke tråkke over noen grense

Tolker jeg henne feil? Viser jeg ikke nok interesse kanskje?  Bruker jeg for lang tid?  Hvor viktig er godkjenning fra venninner når jenter møter en du er interessert i? 

Beklager et rotete innlegg!

Anonymkode: 78abd...164

[AnonymBruker]

Slutt å tolke kroppsspråk.

Hør på hva hun sier. 

 

Anonymkode: ff224...374

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,
Jeg går første året på et stressende og krevende studium, og er blant de eldste(30) og ser forøvrig mye yngre ut enn det jeg.  Omtrent ingen, for utenom min lille krets, vet at jeg er "gammel", og at jeg liker min anonymitet. Majoriteten i kullet er 19-22 år. Ergo jeg holder kommunikasjonen stort sett faglig og jovialt. Det er dog ei jente som jeg har hatt inntrykk av at hun er betatt av meg da hun siden "dag én" har tittet mot meg. I begynnelse overså jeg dette helt, og gikk pent forbi. Jeg har hele tiden vært studiefokusert, men hilst høflig og spurt hvordan det gikk når situasjonen fysisk gjorde det naturlig, slik jeg gjør med guttene. I det store og det hele har det vært jeg som hilser når jeg ser henne smile mot meg. Jeg har aldri hatt noen spesiell interesse for henne eller noen av de andre jentene pga alderssjikt.

De siste par månedene har hun under forelesningene sittet og gjerne snudd seg bakover mot meg en god del ganger. Jeg satt meg da ned ved henne en dag, og vi pratet om hennes "bakgrunn", studiet, byen vi bor i. I det jeg spurte henne om nummeret hennes, prøvde hun først å virke "motvillig", men spurte meg likevel hvilket av numrene hennes jeg ville ha siden hun hadde to. Noen dager senere sendte jeg "hei, regner det i din del av byen". Svaret var "Nei, men jeg har kjæreste". Okay, snodig svar tenkte jeg, og skjønte ikke hva hun mente med det da jeg ikke hadde sagt eller gjort noe som indikerte at jeg var interessert i henne utover som studievenn.
Noen dager senere mens vi spaserer fra undervisning spør jeg henne med på "café en dag" da kaffe var tema i samtalen, noe hun sa ja til. Det gikk 2 uker og jeg spurte om hun ville ta den kaffen da vi begge var ledige: "Jeg tror ikke kjæresten min hadde likt det" sier hun. Jeg sier da at hun må da vel kunne ha studiekompiser uten at det skal være noe romantisk ved det, "jeg håper at det er bare det" sier hun, og sykler av sted. Jeg ble litt satt ut igjen. Jeg sendte sms om tidspunkt dersom hun ville være med, fikk ingen svar, og lot det hele ligge og fokuserte på det faglige i ukene etter. Dette, helt til jeg under forelesningene merket at hun, der hun sitter i raden foran, til stadighet snur seg tilbake mot meg(uten at jeg nødvendigvis møter blikket hennes). Dette gjentok seg flere separate dager. Hun kunne synke ned i setet sitt, gjøre "shoulder shrug" og virke tydelig lei seg når venninnene ved siden pratet til henne.  Pussig tenkte jeg. Så jeg satte meg ved siden av henne igjen en dag og spurte hvorfor hun ikke svarte på mine sms(svar:"det er du som fortsetter å tekste meg"), og/eller om hun er sint på meg. Hun avkreftet først at hun sint e.l., og tittet i ny og ned mot venninna ved siden av. Jeg strøk henne på hånden og gav henne noen hyggelige komplimenter. "Jeg er usikker på hvor dette er på vei hen" sier hun mens hun er på gråten, før hun trekker tilbake hånden sin. Jeg spør om hun vil ta liten prat etter forelesningen da jeg ser at hun er tydelig preget, noe hun sier ja til. Hun bruker noen få minutter med venninnegjengen. Sjokket for meg, da jeg påpekte mine observasjoner var at hun svarte så selvsikkert, avvisende, og at hun ikke var interessert i noen,  å møte noen for kaffe, eller liknende. Så da tenkte jeg mitt: "Kanskje jeg har feiltolket henne,  dersom hun er interessert i meg kan hun approache meg". Noe hun ikke gjør/tør. Men når hun sammen med omgangskretsen hennes er i mitt nærvær, titter hun "inviterende" bort mot meg, gjerne flere ganger. De kommer aldri selv bort til meg. Hun fortsetter i samme gamle, titter tilbake og virker "nedstemt" når venninnene sitter med henne, og de er "trøstende". Må si jeg er blitt småforvirret av henne, og jeg vil helst ikke tråkke over noen grense

Tolker jeg henne feil? Viser jeg ikke nok interesse kanskje?  Bruker jeg for lang tid?  Hvor viktig er godkjenning fra venninner når jenter møter en du er interessert i? 

Beklager et rotete innlegg!

Anonymkode: 78abd...164

Kanskje hun har det vanskelig for tiden, og eventuelt dagdrømmer om deg uten å egentlig ønske noe forhold med deg?

Anonymkode: 3d5fc...65a

[AnonymBruker]

Finn deg noen andre venner enn henne, hun er opptatt og tror at du er forelska i henne. Bare vær kjølig fremover og ikke send noen meldinger. 

Anonymkode: f1e3a...42f

[AnonymBruker]

Dere virker gale begge to.

Anonymkode: 050b4...e87

[AnonymBruker]

Hun tør ikke å avvise deg. Når venninene trøster henne, sier de "bare ignorer han, drit i han, ikke se på han". Er kanskje mulig hun fantaserer litt om å være utro også, men da er hun jo illojal og utspekulert, og du bør i hvert fall drite i henne da.

 

Anonymkode: 63156...f1c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så da tenkte jeg mitt: "Kanskje jeg har feiltolket henne,  dersom hun er interessert i meg kan hun

Ja men HERREGUD da! Hun er jo OPPTATT - i FORHOLD  med en annen MANN. 

Anonymkode: 3d5fc...65a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så da tenkte jeg mitt: "Kanskje jeg har feiltolket henne,  dersom hun er interessert i meg kan hun

Ja men HERREGUD da! Hun er jo OPPTATT - i FORHOLD  med en annen MANN. 

Anonymkode: 3d5fc...65a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,
Jeg går første året på et stressende og krevende studium, og er blant de eldste(30) og ser forøvrig mye yngre ut enn det jeg.  Omtrent ingen, for utenom min lille krets, vet at jeg er "gammel", og at jeg liker min anonymitet. Majoriteten i kullet er 19-22 år. Ergo jeg holder kommunikasjonen stort sett faglig og jovialt. Det er dog ei jente som jeg har hatt inntrykk av at hun er betatt av meg da hun siden "dag én" har tittet mot meg. I begynnelse overså jeg dette helt, og gikk pent forbi. Jeg har hele tiden vært studiefokusert, men hilst høflig og spurt hvordan det gikk når situasjonen fysisk gjorde det naturlig, slik jeg gjør med guttene. I det store og det hele har det vært jeg som hilser når jeg ser henne smile mot meg. Jeg har aldri hatt noen spesiell interesse for henne eller noen av de andre jentene pga alderssjikt.

De siste par månedene har hun under forelesningene sittet og gjerne snudd seg bakover mot meg en god del ganger. Jeg satt meg da ned ved henne en dag, og vi pratet om hennes "bakgrunn", studiet, byen vi bor i. I det jeg spurte henne om nummeret hennes, prøvde hun først å virke "motvillig", men spurte meg likevel hvilket av numrene hennes jeg ville ha siden hun hadde to. Noen dager senere sendte jeg "hei, regner det i din del av byen". Svaret var "Nei, men jeg har kjæreste". Okay, snodig svar tenkte jeg, og skjønte ikke hva hun mente med det da jeg ikke hadde sagt eller gjort noe som indikerte at jeg var interessert i henne utover som studievenn.
Noen dager senere mens vi spaserer fra undervisning spør jeg henne med på "café en dag" da kaffe var tema i samtalen, noe hun sa ja til. Det gikk 2 uker og jeg spurte om hun ville ta den kaffen da vi begge var ledige: "Jeg tror ikke kjæresten min hadde likt det" sier hun. Jeg sier da at hun må da vel kunne ha studiekompiser uten at det skal være noe romantisk ved det, "jeg håper at det er bare det" sier hun, og sykler av sted. Jeg ble litt satt ut igjen. Jeg sendte sms om tidspunkt dersom hun ville være med, fikk ingen svar, og lot det hele ligge og fokuserte på det faglige i ukene etter. Dette, helt til jeg under forelesningene merket at hun, der hun sitter i raden foran, til stadighet snur seg tilbake mot meg(uten at jeg nødvendigvis møter blikket hennes). Dette gjentok seg flere separate dager. Hun kunne synke ned i setet sitt, gjøre "shoulder shrug" og virke tydelig lei seg når venninnene ved siden pratet til henne.  Pussig tenkte jeg. Så jeg satte meg ved siden av henne igjen en dag og spurte hvorfor hun ikke svarte på mine sms(svar:"det er du som fortsetter å tekste meg"), og/eller om hun er sint på meg. Hun avkreftet først at hun sint e.l., og tittet i ny og ned mot venninna ved siden av. Jeg strøk henne på hånden og gav henne noen hyggelige komplimenter. "Jeg er usikker på hvor dette er på vei hen" sier hun mens hun er på gråten, før hun trekker tilbake hånden sin. Jeg spør om hun vil ta liten prat etter forelesningen da jeg ser at hun er tydelig preget, noe hun sier ja til. Hun bruker noen få minutter med venninnegjengen. Sjokket for meg, da jeg påpekte mine observasjoner var at hun svarte så selvsikkert, avvisende, og at hun ikke var interessert i noen,  å møte noen for kaffe, eller liknende. Så da tenkte jeg mitt: "Kanskje jeg har feiltolket henne,  dersom hun er interessert i meg kan hun approache meg". Noe hun ikke gjør/tør. Men når hun sammen med omgangskretsen hennes er i mitt nærvær, titter hun "inviterende" bort mot meg, gjerne flere ganger. De kommer aldri selv bort til meg. Hun fortsetter i samme gamle, titter tilbake og virker "nedstemt" når venninnene sitter med henne, og de er "trøstende". Må si jeg er blitt småforvirret av henne, og jeg vil helst ikke tråkke over noen grense

Tolker jeg henne feil? Viser jeg ikke nok interesse kanskje?  Bruker jeg for lang tid?  Hvor viktig er godkjenning fra venninner når jenter møter en du er interessert i? 

Beklager et rotete innlegg!

Anonymkode: 78abd...164

Er du romantisk interessert i henne? Hvis ja: Hvorfor, når hun allerede har en kjæreste?

Anonymkode: 3d5fc...65a

[Gjest Minesveiper]

Opplevde lignende når jeg tok høyere utdanning med litt ulike varianter. Damer kan ønske oppmerksomhet og spenning selv om de er i forhold. Noen søker det mer enn andre. Det var en dame som veldig tydelig søkte øyekontakt, og snudde seg etter meg ofte. Hun var ikke diskré i måten hun gjorde det på i det hele tatt. Fant etterhvert ut at hun hadde kjæreste, og synes det hele var ganske vittig. 

Det at en damer søker flørt, og øyekontakt er ikke nødvendigvis et ærlig signal på interesse. Det første man bør gjøre er å finne ut om hun er singel. Damen du snakker om har sagt at hun har kjæreste, og da burde du egentlig bare la dette ligge. En ting er at hun er opptatt, men man ønsker heller ikke å være sammen med en dame som åpenbart søker spenning, og oppmerksomhet fra andre menn for å validere seg selv. Se etter andre muligheter.  

Endret 19. mai 2019 av Minesveiper

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hun tør ikke å avvise deg. Når venninene trøster henne, sier de "bare ignorer han, drit i han, ikke se på han". Er kanskje mulig hun fantaserer litt om å være utro også, men da er hun jo illojal og utspekulert, og du bør i hvert fall drite i henne da.

 

Anonymkode: 63156...f1c

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er du romantisk interessert i henne? Hvis ja: Hvorfor, når hun allerede har en kjæreste?

Anonymkode: 3d5fc...65a

Jeg ignorerte henne de første 6 månedene og gikk med «giftering» en periode pga personlige grunner. Unnlot å danse med henne og jentegjengen en kveld vi alle på samme utested da jeg var veldig sliten ila den tiden. Har også catchet vennene hennes screene mine fingre for ringen etter at jeg tok den. Dette med at hun muligens har kjæreste gjorde det også «no go sone» i utganspunktet, før vi pratet litt sammen og jeg ble nysgjerrig på henne. 

Venninnene er ryggraden hennes er mitt inntrykk. Ser hun ofte rådfører seg med dem, tekster vilt og blir klumsete når hun jeg sitter med henne. Attpåtil begynte hun å nesten gråte med «jeg er usikker på hvor dette er på vei hen», da jeg satt med henne. 

Kanskje jeg fremstår som kald og ignorerende(blitt sagt tidligere av mine venner) og at hun er redd for avvisning er mitt inntrykk. Kanskje dette er selvtillitsboost for henne? 

Flere av mine venninner har også sagt de ofte sier at de har kjæreste bare for å spille hard to get.

Anonymkode: 78abd...164

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg ignorerte henne de første 6 månedene og gikk med «giftering» en periode pga personlige grunner. Unnlot å danse med henne og jentegjengen en kveld vi alle på samme utested da jeg var veldig sliten ila den tiden. Har også catchet vennene hennes screene mine fingre for ringen etter at jeg tok den. Dette med at hun muligens har kjæreste gjorde det også «no go sone» i utganspunktet, før vi pratet litt sammen og jeg ble nysgjerrig på henne. 

Venninnene er ryggraden hennes er mitt inntrykk. Ser hun ofte rådfører seg med dem, tekster vilt og blir klumsete når hun jeg sitter med henne. Attpåtil begynte hun å nesten gråte med «jeg er usikker på hvor dette er på vei hen», da jeg satt med henne. 

Kanskje jeg fremstår som kald og ignorerende(blitt sagt tidligere av mine venner) og at hun er redd for avvisning er mitt inntrykk. Kanskje dette er selvtillitsboost for henne? 

Flere av mine venninner har også sagt de ofte sier at de har kjæreste bare for å spille hard to get.

Anonymkode: 78abd...164

Ingen jeg kjenner til i alle fall, sier de har kjæreste, om de er oppriktig interessert i noen. Det er idioti. Det er jo som å be om at mannen dropper deg, om mannen har litt respekt for alt som heter forhold. Personlig hadde jeg aldri involvert meg i en mann som hadde prøvd seg på meg på tross av at jeg sa jeg har type. Er et uttrykk som heter "det de gjør med deg, kan de gjøre mot deg", osv... 

Når det er sagt, så syns jeg du bør slutte å prøve å lese signalene til en forvirret 20ognoe åring. Spesielt når hun gir deg så mange direkte avvisninger (i mine øyne). 

Spør henne rett ut, så slipper du å lure. "Har du kjæreste?" Hvis nei: "Er du interessert i å gå på en date med meg?" Hvis ja, så lar du ballen ligge. 

Enten det, eller så dropper du dette nå, også får du heller tenke at om hun er interessert, så får hun kaste ballen tilbake til deg, ikke bare at du sentrer til henne stadig.

Anonymkode: c04ef...9ac

[AnonymBruker]

Hun sier at hun har kjæreste, hvilket er så «jeg er ikke interessert» som det får blitt. Og da må du respektere det og slutte å tolke hver bidige bevegelse hun gjør. Kroppsspråket hennes kan nemlig bety akkurat det du vil at det skal bety, uten at det egentlig betyr noe som helst. 

Jeg syns du fremstår noe intens og påtrengende, noe som også kan fremkalle dette kroppsspråket som du syns du ser.

Det høres faktisk ut som hun sier nei på alle mulige måter.

Anonymkode: 1c0a2...3f1