Min mor stalker meg på Facebook

[AnonymBruker]

Jeg blir helt gal av det. Jeg er i 40 årene og min mor følger med på, kommenterer, liker alt jeg gjør. Jeg har utestengt henne fra alt jeg personlig legger ut, men alt av offentlige sider som jeg liker eller kommenterer så liker hun, kommenterer osv. Hun har en venn på Facebook og det er meg, så jeg kan tenke meg at alt jeg liker og kommenterer offentlig kommer opp i feeden hennes, og det gjør meg en smule gal. Hun sender meg lenker på messenger som jeg ikke gidder å åpne engang. Hun kveler meg. Vi har ikke et veldig godt forhold ellers heller, og jeg har prøvd å si fra om Facebook før, men hun hører aldri på meg, hun sier bare alltid at jeg bestemmer ikke over henne bla bla og hun kan gjøre som hun vil. Jeg har så lyst til å blokkere henne, men får da dårlig samvittighet for det. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, vurderer til og med å opprette en fake profil der jeg kan like og kommentere offentlige innlegg uten å bli forfulgt. Er dette normal oppførsel? Hva ville dere gjort med det? 

Anonymkode: 43e3d...569

[Honey Dew]

Du skal IKKE ha dårlig samvittighet for at du blokkerer noen som plager deg. Samme om det er familie, venner, eller fremmede.

[AnonymBruker]

Jeg er 36 og hadde en mor som gjorde det samme. Det var slitsomt og flaut. Nå er hun død og jeg hadde gitt alt for en liten "like" en telefonsamtale, eller en post med "visdomsord" fra henne. 

Anonymkode: 3bc12...3c7

[Rotemor]

Slett kommentarene du ikke liker i all den grad det lar seg gjøre.

 

[AnonymBruker]

Hvorfor er du så aktiv på face?

Anonymkode: 0bd32...af2

[AnonymBruker]

Kanskje hjelpe henner å legge til flere venner på Facebook? Og eit par alders tilpasset sider?? Sånn at du ikkje er den eneste på Facebook veggen hennes. 

Anonymkode: c0935...616

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er 36 og hadde en mor som gjorde det samme. Det var slitsomt og flaut. Nå er hun død og jeg hadde gitt alt for en liten "like" en telefonsamtale, eller en post med "visdomsord" fra henne. 

Anonymkode: 3bc12...3c7

Dere tenker sikkert at jeg er kald, men kommer nok ikke til å savne henne når hun blir borte dessverre. Å stalker meg på Facebook er eneste "omsorg" hun noen gang har gitt meg. 

Anonymkode: 43e3d...569

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Kanskje hjelpe henner å legge til flere venner på Facebook? Og eit par alders tilpasset sider?? Sånn at du ikkje er den eneste på Facebook veggen hennes. 

Anonymkode: c0935...616

Hun har ingen venner. 

Anonymkode: 43e3d...569

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvorfor er du så aktiv på face?

Anonymkode: 0bd32...af2

Jeg er ikke det, men av og til er det arrangementer eller liknende som jeg må følge med på. Og blir uansett mindre aktiv når jeg blir forfulgt. 

Anonymkode: 43e3d...569

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere tenker sikkert at jeg er kald, men kommer nok ikke til å savne henne når hun blir borte dessverre. Å stalker meg på Facebook er eneste "omsorg" hun noen gang har gitt meg. 

Anonymkode: 43e3d...569

Da ville jeg ha blokket. Jeg har selv blokket min mor. Har ikke noe forhold til henne pga emosjonell omsorgssvikt.

Anonymkode: deb39...0f6

[AnonymBruker]

Når jeg leser slikt som dette, husker jeg hvorfor jeg slettet min egen FB-profil for lenge siden: for å slippe unna stalking fra folk jeg ikke ønsket kontakt med, det var noen familiemedlemmer og andre.

Høres ut som moren din trenger å ordne seg et liv, med andre hobbyer enn å følge med på deg på FB.

Anonymkode: 8a8a7...afe

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Da ville jeg ha blokket. Jeg har selv blokket min mor. Har ikke noe forhold til henne pga emosjonell omsorgssvikt.

Anonymkode: deb39...0f6

Det er noe sånt her også. 

Anonymkode: 43e3d...569

[AnonymBruker]

På 16.5.2019 den 14.06, AnonymBruker skrev:

Jeg blir helt gal av det. Jeg er i 40 årene og min mor følger med på, kommenterer, liker alt jeg gjør. Jeg har utestengt henne fra alt jeg personlig legger ut, men alt av offentlige sider som jeg liker eller kommenterer så liker hun, kommenterer osv. Hun har en venn på Facebook og det er meg, så jeg kan tenke meg at alt jeg liker og kommenterer offentlig kommer opp i feeden hennes, og det gjør meg en smule gal. Hun sender meg lenker på messenger som jeg ikke gidder å åpne engang. Hun kveler meg. Vi har ikke et veldig godt forhold ellers heller, og jeg har prøvd å si fra om Facebook før, men hun hører aldri på meg, hun sier bare alltid at jeg bestemmer ikke over henne bla bla og hun kan gjøre som hun vil. Jeg har så lyst til å blokkere henne, men får da dårlig samvittighet for det. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, vurderer til og med å opprette en fake profil der jeg kan like og kommentere offentlige innlegg uten å bli forfulgt. Er dette normal oppførsel? Hva ville dere gjort med det? 

Anonymkode: 43e3d...569

Vet det er vanskelig, da jeg skjønner på innleggene dine i tråden at hun ikke har gitt deg omsorg.

Men bare husk: mennesker kan ikke gi mer enn de har. Kanskje moren din på en eller annen måte selv er blitt skadet, og ikke evner å gi deg mer enn kommentarer på Facebook. 

Prøv å tenke på at det hun gir deg ved å «stalke» deg, kanskje er den omsorgen hun evner å gi. For din egen skyld, prøv om du kan ta imot uten å bli irritert. Hennes interesse for deg og det du gjør, er garantert kjærlighet (på den måten hun kan/har lært).

Også: ikke glem at mange mennesker har et rikt indre følelsesliv, men klarer ikke å sette ord på hva de føler i det virkelige liv. 

Du får på kort og lang sikt mer igjen for om du aksepterer hennes (svake) forsøk på å vise kjærlighet, enn om du avviser og blir irritert. 

Desverre er forholdet til våre foreldre livslangt. Det er ikke bare i barndommen de former oss, men resten av livet har de følelsesmessig betydning- på godt og vondt. Avviser du henne og hennes tafatte forsøk , avviser du en del av deg selv. Kanskje vil det vanskeliggjøre din egen lykke, og/eller ditt tillitsforhold til andre mennesker.

ønsker deg lykke til❤️

Anonymkode: a172a...a4a

[AnonymBruker]

På 16.5.2019 den 14.44, AnonymBruker skrev:

Jeg er 36 og hadde en mor som gjorde det samme. Det var slitsomt og flaut. Nå er hun død og jeg hadde gitt alt for en liten "like" en telefonsamtale, eller en post med "visdomsord" fra henne. 

Anonymkode: 3bc12...3c7

Å den dagen faren min krepperer kommer ingen til å savne han. Ikke alle har et flott forhold til sine foreldre vettu 

Anonymkode: a8442...d4e

[AnonymBruker]

Kan du ikke lage deg en instagramprofil istedet? Vær aktiv der men ha lukket profil så hun ikke kan finne deg. Jeg gidder ikke legge noe ut på facebook lenger, sjelden jeg liker også. Ser egentlig ikke poenget. 

Anonymkode: ccd03...007

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet det er vanskelig, da jeg skjønner på innleggene dine i tråden at hun ikke har gitt deg omsorg.

Men bare husk: mennesker kan ikke gi mer enn de har. Kanskje moren din på en eller annen måte selv er blitt skadet, og ikke evner å gi deg mer enn kommentarer på Facebook. 

Prøv å tenke på at det hun gir deg ved å «stalke» deg, kanskje er den omsorgen hun evner å gi. For din egen skyld, prøv om du kan ta imot uten å bli irritert. Hennes interesse for deg og det du gjør, er garantert kjærlighet (på den måten hun kan/har lært).

Også: ikke glem at mange mennesker har et rikt indre følelsesliv, men klarer ikke å sette ord på hva de føler i det virkelige liv. 

Du får på kort og lang sikt mer igjen for om du aksepterer hennes (svake) forsøk på å vise kjærlighet, enn om du avviser og blir irritert. 

Desverre er forholdet til våre foreldre livslangt. Det er ikke bare i barndommen de former oss, men resten av livet har de følelsesmessig betydning- på godt og vondt. Avviser du henne og hennes tafatte forsøk , avviser du en del av deg selv. Kanskje vil det vanskeliggjøre din egen lykke, og/eller ditt tillitsforhold til andre mennesker.

ønsker deg lykke til❤️

Anonymkode: a172a...a4a

Jeg skjønner at du mener godt, men du kan virkelig ikke vite hva som er riktig for TS. Det er mulig du har rett og at TS vil få mer igjen for å akseptere det du kaller mors svake forsøk på å vise kjærlighet, men det er ikke sikkert. Du kan ikke fastslå det som et faktum. 

Selv har jeg kuttet kontakten med min mor. Det gjorde jeg fordi jeg aldri fikk fred, hun klarte ikke å vise ekte omsorg, men valgte i stede å stadig kontakte meg på telefon, sms og Facebook for enten åkommentere mitt liv, eller å klage over sitt eget. Hun tok vannvittig mye energi, og i de verste periodene fikkjeg vondt i magen hver gang telefonen ringte. Å kutte kontakt er det este jeg noengang har gjort for meg selv. Jeg kan puste fritt, jeg har ikke lenger en som henger over meg som en hauk og kommenterer/kritiserer alt jeg gjør. Jeg vet at min mors adferd var et forsøk på omsorg, men det betyr ikke at det haddeværtbedre formeg å ta imot. Jeg prøvde den strategien i mange år, og det eneste det gav meg var at det gjorde meg fullstendig utslitt. 

Etter å ha brutt kontakt har jeg møtt flere med holdninger som din. Jeg forstår at det også er omsorg, men det er likevell utrolig sårende når folk ikke evner/ønsker å forstå at dette noe jeg har vært nødt til å gjøre for å ta vare på meg selv. Det oppleves ganske nedlatende å bli fortalt at noe som har vært en så stor byrde kunne vært løst hvis jeg bare hadde sett at det var omsorg. 

Nå sier jeg ikke at TS skal bryte kontakt med sin mor. Det jeg mener er at siden hun opplever mors facebookadferd som invaderende, så er den det for henne. Hun kan velge åfølge din strategi, kanskje det passer for henne, men ikke framstill det som en sannhet at det er slik hun vil ha det best. Det kan du nemlig ikke vite. 

Til TS:. Jeg synes en falsk facebookprogil høres ut som en god ide. Jeg ville laget en der jeg inviterte bare henne  også hadde Jeg blokkert henne fra den ekte brukeren. 

Anonymkode: e1d27...7f9

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner at du mener godt, men du kan virkelig ikke vite hva som er riktig for TS. Det er mulig du har rett og at TS vil få mer igjen for å akseptere det du kaller mors svake forsøk på å vise kjærlighet, men det er ikke sikkert. Du kan ikke fastslå det som et faktum. 

Selv har jeg kuttet kontakten med min mor. Det gjorde jeg fordi jeg aldri fikk fred, hun klarte ikke å vise ekte omsorg, men valgte i stede å stadig kontakte meg på telefon, sms og Facebook for enten åkommentere mitt liv, eller å klage over sitt eget. Hun tok vannvittig mye energi, og i de verste periodene fikkjeg vondt i magen hver gang telefonen ringte. Å kutte kontakt er det este jeg noengang har gjort for meg selv. Jeg kan puste fritt, jeg har ikke lenger en som henger over meg som en hauk og kommenterer/kritiserer alt jeg gjør. Jeg vet at min mors adferd var et forsøk på omsorg, men det betyr ikke at det haddeværtbedre formeg å ta imot. Jeg prøvde den strategien i mange år, og det eneste det gav meg var at det gjorde meg fullstendig utslitt. 

Etter å ha brutt kontakt har jeg møtt flere med holdninger som din. Jeg forstår at det også er omsorg, men det er likevell utrolig sårende når folk ikke evner/ønsker å forstå at dette noe jeg har vært nødt til å gjøre for å ta vare på meg selv. Det oppleves ganske nedlatende å bli fortalt at noe som har vært en så stor byrde kunne vært løst hvis jeg bare hadde sett at det var omsorg. 

Nå sier jeg ikke at TS skal bryte kontakt med sin mor. Det jeg mener er at siden hun opplever mors facebookadferd som invaderende, så er den det for henne. Hun kan velge åfølge din strategi, kanskje det passer for henne, men ikke framstill det som en sannhet at det er slik hun vil ha det best. Det kan du nemlig ikke vite. 

Til TS:. Jeg synes en falsk facebookprogil høres ut som en god ide. Jeg ville laget en der jeg inviterte bare henne  også hadde Jeg blokkert henne fra den ekte brukeren. 

Anonymkode: e1d27...7f9

Jeg skulle gjerne ha kuttet kontakt med mor, men jeg har ikke hjerte til det. Hun bryr seg vel innerst inne og vet at hun er et ensomt menneske. Så jeg må nok dessverre leve med stalkingen, at hun pirker borti meg, kritiserer meg og at jeg aldri er bra nok. Men må bare få det ut innimellom. 

Syns du er tøff som tok den avgjørelsen. 

Anonymkode: 43e3d...569

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner at du mener godt, men du kan virkelig ikke vite hva som er riktig for TS. Det er mulig du har rett og at TS vil få mer igjen for å akseptere det du kaller mors svake forsøk på å vise kjærlighet, men det er ikke sikkert. Du kan ikke fastslå det som et faktum. 

Selv har jeg kuttet kontakten med min mor. Det gjorde jeg fordi jeg aldri fikk fred, hun klarte ikke å vise ekte omsorg, men valgte i stede å stadig kontakte meg på telefon, sms og Facebook for enten åkommentere mitt liv, eller å klage over sitt eget. Hun tok vannvittig mye energi, og i de verste periodene fikkjeg vondt i magen hver gang telefonen ringte. Å kutte kontakt er det este jeg noengang har gjort for meg selv. Jeg kan puste fritt, jeg har ikke lenger en som henger over meg som en hauk og kommenterer/kritiserer alt jeg gjør. Jeg vet at min mors adferd var et forsøk på omsorg, men det betyr ikke at det haddeværtbedre formeg å ta imot. Jeg prøvde den strategien i mange år, og det eneste det gav meg var at det gjorde meg fullstendig utslitt. 

Etter å ha brutt kontakt har jeg møtt flere med holdninger som din. Jeg forstår at det også er omsorg, men det er likevell utrolig sårende når folk ikke evner/ønsker å forstå at dette noe jeg har vært nødt til å gjøre for å ta vare på meg selv. Det oppleves ganske nedlatende å bli fortalt at noe som har vært en så stor byrde kunne vært løst hvis jeg bare hadde sett at det var omsorg. 

Nå sier jeg ikke at TS skal bryte kontakt med sin mor. Det jeg mener er at siden hun opplever mors facebookadferd som invaderende, så er den det for henne. Hun kan velge åfølge din strategi, kanskje det passer for henne, men ikke framstill det som en sannhet at det er slik hun vil ha det best. Det kan du nemlig ikke vite. 

Til TS:. Jeg synes en falsk facebookprogil høres ut som en god ide. Jeg ville laget en der jeg inviterte bare henne  også hadde Jeg blokkert henne fra den ekte brukeren. 

Anonymkode: e1d27...7f9

Det at du har opplevd det med din mor på en bestemt måte, betyr ikke at det gjelder alle.

hva mener du forresten med «holdning som min?» . Jeg har vært der ts er, det er jo nettopp derfor jeg kan uttale meg.

du beskylder meg for det samme som du gjør selv. 

Og dessuten: mitt innlegg var ment som støttende. Kan du ikke se det, er du kanskje farget av DINE erfaringer.

 

Anonymkode: a172a...a4a

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det at du har opplevd det med din mor på en bestemt måte, betyr ikke at det gjelder alle.

hva mener du forresten med «holdning som min?» . Jeg har vært der ts er, det er jo nettopp derfor jeg kan uttale meg.

du beskylder meg for det samme som du gjør selv. 

Og dessuten: mitt innlegg var ment som støttende. Kan du ikke se det, er du kanskje farget av DINE erfaringer.

 

Anonymkode: a172a...a4a

Jeg synes du skal lese innlegget mitt en gang til. Min første setning er at jeg skjønner at du mener det godt, det sier jeg nettopp fordi jeg forstår at det er ment som støttende. Det er fult mulig å være nedlatende, selv om man prøver å være støttende. 

Når jeg snakker om holdningen din, så mener jeg det som kommer fram når du kommer med påstanden "du får på kort og lang sikt mer igjen for om du aksepterer hennes (svake) forsøk på å vise kjærlighet, en om du avviser og blir irritert". Du sier ikke at du tror at det kan tenkes, eller lignende. Du sier at sånn er det. Det oppfatter jeg som en holdning om at din måte er riktig for alle. Det er selvsagt mulig du ikke mente det sånn, men når du skriver en så bastant påstand er det sånn jeg oppfatter deg. 

Jeg gjør ikke det jeg beskylder deg for. Jeg sier at det kan hende din måte er riktig for TS, men at det ikke er riktig å fastslå det som et faktum. Så forteller jeg hvordan det har vært for meg. Jeg er glad for at du har funnet en strategi som passer for deg, men synes likevel ikke det er greit at den framstilles som en fasit, da alle er forskjellige. 

Anonymkode: e1d27...7f9

[AnonymBruker]

På 16.5.2019 den 14.06, AnonymBruker skrev:

Jeg blir helt gal av det. Jeg er i 40 årene og min mor følger med på, kommenterer, liker alt jeg gjør. Jeg har utestengt henne fra alt jeg personlig legger ut, men alt av offentlige sider som jeg liker eller kommenterer så liker hun, kommenterer osv. Hun har en venn på Facebook og det er meg, så jeg kan tenke meg at alt jeg liker og kommenterer offentlig kommer opp i feeden hennes, og det gjør meg en smule gal. Hun sender meg lenker på messenger som jeg ikke gidder å åpne engang. Hun kveler meg. Vi har ikke et veldig godt forhold ellers heller, og jeg har prøvd å si fra om Facebook før, men hun hører aldri på meg, hun sier bare alltid at jeg bestemmer ikke over henne bla bla og hun kan gjøre som hun vil. Jeg har så lyst til å blokkere henne, men får da dårlig samvittighet for det. Så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det, vurderer til og med å opprette en fake profil der jeg kan like og kommentere offentlige innlegg uten å bli forfulgt. Er dette normal oppførsel? Hva ville dere gjort med det? 

Anonymkode: 43e3d...569

Kan du ikke bare SI DET til henne da?

Anonymkode: a9fbd...d04