Gå til innhold

Jeg vil ikke tilbake til de som mobbet meg!


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Er ikke bitter på alt og alle som gikk på skolen der jeg ble mobbet altså, de fleste har jeg på hils og man kan snakke med dem. Dette er ikke for å "ta" noen som helst, men jeg har jævlige minner og enkelte mobbet med vilje. Disse forandrer seg ikke.

Jeg gledet meg sånn på å bli eldre slik at jeg kunne flytte vekk! Jeg sytes hjemstedet var et lite tapersted, og at foreldrene mine var kjipe som måtte bo der. Hvorfor kunne jeg ikke ha slike kulere foreldre som flyttet til Oslo liksom? Men nei, de ville holde seg i sin hjembygd og nesten være nabo med foreldrene slik som så mange andre fra stedet. 
Jeg sleit på skolen, følte lekser som et slags overgrep, de tok friheten fra. Ingen kveld var hyggelig pga de helsikkes leksemaset! 
Så aldri frem til noen ting, en evig klump i magen fordi vi alltid måtte ting vi ikke ville. Og de helsikkes skoleturene vi skulle på noen ganger. 
Jeg vet man kan ikke bare gjøre det man vil, noen ganger må man ting man ikke vil men det var liksom alltid slik. 
Vi hadde konkurransedager også, mot nabobygda og jeg fikk ikke lov av læreren å ut å spille fotball pga de måtte ha fremme de flinkeste!
Stadig vekk slike kommentarer, indirekte som oftest.

Så kom videregående og jeg gjennmgikk samme dritten. Følte meg på feil sted i livet, visste ikke hva jeg ville bli. Bare gikk for å gjøre noe. 
Droppet ut første året, men så gikk neste år bedre. Jeg var flere ganger hos samtaleparnter men ser bare tilbake på sløvt arbeid. 

Så tar jeg et år på folkehøgskole og det blir fort en boble. Det var et veldig fint år. Men det sier seg selv, man går ikke der resten av livet.
Men når vi skulle slutte følte jeg meg veldig mindreverdig. De andre skulle starte på universitetet, jeg var ikke ferdig med videregående. ENDA en gang var jeg sist og jeg følte meg ikke like flink som andre.

Jeg følte likevel ikke så mye på ting da jeg var yngre fordi ting var mer "godtatt". Tidene forandrer seg fortere og fortere, og nå lever vi en tid der man skal ha så enormt til status. Jeg fikk en sommerjobb som jeg ikke trivdes særlig godt i, men den var helt grei der og da.
Deretter fikk jeg en annen jobb som jeg hadde over flere år, en jobb som var "godkjent" i min alder da, men ikke noe man vil ha som karrieren sin. Jeg sa opp fordi jeg tenkte at jeg måtte bare komme meg videre, men endte med samme type jobb dit jeg kom.
Jeg flyttet til Oslo til slutt og fikk en annen jobb jeg hadde søkt på. Denne mistrivdes jeg i i starten , men etter hvert fikk jeg litt bedre oppgaver.

Så dukket det opp noe som jeg hadde sett  for meg at jeg skulle hele livet. Så når det ikke går bra, så havner jeg nå der at jeg er psykisk syk.
Er redd jeg bare må flytte et tilfeldig sted om jeg får meg jobb der og bare leve et tomt og kjedelig liv..liksom leve bare for å leve,  bare forid jeg var så uheldig å bli født. 
Mens de andre jeg kjenner til lever videre med de så for seg, treffer menn  osv. 
 

Anonymkode: 76dd1...3a0

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

har bare lyst å sparke de i fleisen og bli tatt av flaksen i livet.
men nei, alt er for kjedelig for dette. 

Anonymkode: 76dd1...3a0

AnonymBruker
Skrevet

Skjønte ikke helt sammenhengen med overskriften, men ok. 

Får du noe hjelp for den psykiske sykdommen din? Det bør vel være pri en. Og så gjelder det å begynne å få oversikt over hva du ønsker i livet og se på hva du må gjøre for å oppnå noe av det. 

Det er ikke alt alle kan oppnå, men å feks utdanne seg og finne seg en mer ønsket jobb kan du klare. Men da må du først være mer på plass i deg selv. 

Med mindre ensomhet er det du sliter mest med. Da kan det å studere hjelpe deg til å få et større nettverk. 

Anonymkode: 511b2...c76

AnonymBruker
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Skjønte ikke helt sammenhengen med overskriften, men ok. 

Får du noe hjelp for den psykiske sykdommen din? Det bør vel være pri en. Og så gjelder det å begynne å få oversikt over hva du ønsker i livet og se på hva du må gjøre for å oppnå noe av det. 

Det er ikke alt alle kan oppnå, men å feks utdanne seg og finne seg en mer ønsket jobb kan du klare. Men da må du først være mer på plass i deg selv. 

Med mindre ensomhet er det du sliter mest med. Da kan det å studere hjelpe deg til å få et større nettverk. 

Anonymkode: 511b2...c76

joa, jeg er under oppfølgning. men så irriterende. det bremser hele livet mitt! 
var i gang, men så komer psykdommen og skal ha hele jævla oppmerksomheten igjen! får ikke kjæreste, ikke inntekt, ikke et liv. føler meg ikke hjemme. jeg er ingen.
Derfor har jeg begynt å gjemme meg for hater når  folk spør hva jeg driver med, og så er jeg den jeg alltid har vært. jeg er ikke den jeg trodde jeg skulle bli eller var på tur til å bli .

Anonymkode: 76dd1...3a0

AnonymBruker
Skrevet

Det likner litt datteren min. Hun er tenåringer. Jeg tror du er eldre enn hun men jeg se at du har kjørt deg fast. Du kan ikke gi andre skylden at du sliter nå. Dy må gjøre en innsats ikke andre. Du har mye negative tanker for å jobbe med. Det er ikke viktig å har utdanning å jobb nå. Du trenger først å bli frisk. Du har en stor sjanse å bli bedre og ofte er livet en kamp. Gi ikke opp! Utdanning og jobb kan du gjøre når du er frisk og man trenger ikke en bachelor for å bli lykkelig. Når du ikke blir bedre av terapien kan du kanskje prøve en annen terapi. Ikke alle mennesker er slem. 

Anonymkode: 5e7fd...395

AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det likner litt datteren min. Hun er tenåringer. Jeg tror du er eldre enn hun men jeg se at du har kjørt deg fast. Du kan ikke gi andre skylden at du sliter nå. Dy må gjøre en innsats ikke andre. Du har mye negative tanker for å jobbe med. Det er ikke viktig å har utdanning å jobb nå. Du trenger først å bli frisk. Du har en stor sjanse å bli bedre og ofte er livet en kamp. Gi ikke opp! Utdanning og jobb kan du gjøre når du er frisk og man trenger ikke en bachelor for å bli lykkelig. Når du ikke blir bedre av terapien kan du kanskje prøve en annen terapi. Ikke alle mennesker er slem. 

Anonymkode: 5e7fd...395

Jeg vet da at ikke alle mennesker er slemme. Men jeg beholder liksom ikke nye bekjente og de som viser mest interesse er fra gamle trakter. Hva er det med dette båndet til gamle trakter? 

Anonymkode: 76dd1...3a0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...