Vil ikke at bestefar skal sitte barnevakt

[AnonymBruker]

Min svigerfar, og barnets bestefar, har gitt uttrykk for en forventning om å få sitte barnevakt til barnet vårt på 4 år. Han ønsker også å ta med barnet alene inn til byen for å finne på ting, osv.

For det første har vi aldri hatt behov for/hatt barnevakt. Dernest ønsker jeg ikke å be ham om å være barnevakt, dersom vi skulle trenge en. Det går på at han er eldre (mellom 70 og 80 år), er dårlig til beins og ikke har verdens beste helse. Han har heller ikke mye erfaring med barn (vet at han ikke var veldig tilstedeværende i min manns oppvekst), og at jeg rett og slett ikke føler jeg kjenner ham/føler meg trygg på ham.

Hvordan si fra på en ordentlig måte at det ikke er ønskelig at han er barnevakt, uten å såre noen her?

Anonymkode: e8bf4...1e1

[AnonymBruker]

Si at dere ikke har behov for barnevakt, det er ikke verre enn det.

Anonymkode: 2e87e...743

[solmåneogstjerner]

Så lenge det bare er det at han er dårlig til bens og er oppegående ellers så synes jeg dere skulle la ham ta med barnet på forskjellige ting slik at de opparbeider et godt forhold. Har ikke noe med at dere trenger barnevakt. Det er for barnets og bestefar sin skyld. Man får et helt annet forhold når man får være litt alene uten foreldre. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Si at dere ikke har behov for barnevakt, det er ikke verre enn det.

Anonymkode: 2e87e...743

Ja, kan gjøre det. Men tenker også på dette med at han ønsker å ta med seg barnet alene inn til byen, for å "knytte bånd" med barnet. 

Anonymkode: e8bf4...1e1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Så lenge det bare er det at han er dårlig til bens og er oppegående ellers så synes jeg dere skulle la ham ta med barnet på forskjellige ting slik at de opparbeider et godt forhold. Har ikke noe med at dere trenger barnevakt. Det er for barnets og bestefar sin skyld. Man får et helt annet forhold når man får være litt alene uten foreldre. 

Ja, det er dette han har han en forventning om. Og det er noe jeg overhodet ikke ønsker.

Så problemstillingen er hvordan si fra om akkurat det - ikke å la fireåringen dra på bytur med bestefar.

Anonymkode: e8bf4...1e1

[AnonymBruker]

Du er utrolig egoistisk! 

Anonymkode: f238a...e70

[AnonymBruker]

Vi var i samme situasjon da barna var mindre. Svigerforeldrene mine er skilt, og svigermor tok en aktiv rolle rundt barna også når de var helst små, og vi så at svigerfar ønsket det samme etter hvert som de le litt større 3-4 år, men han hadde ikke samme erfaring, kunnskap eller helse som svigermor.

Vi prøvde i stor grad å legge til rette for at farfar og barnebarn fikk gjøre ting sammen enten hjemme hos ham, hos oss eller på hytta. Uten at de var helt alene i timevis, men at de plukket bær på stiene rundt hytta, hadde små male/snekreprosjekter sammen, sløyet fisk, spilte spill osv.

Vi var bevisste på å trekke oss litt unna, fant på andre prosjekter på andre siden av huset osv, slik at de var alene uten å være langt unna.

Så du kan jo si du gjerne vil ha "barevakt" hjemme hos dere en formiddag mens dere voksne vasker vinduer eller maler verandaen eller skifter dekk på bilen? Og la bestefar og barnebarn gå en tur til lekeplassen eller lage pytt i panne til lunsj sammen?

Anonymkode: 52a75...72e

[Sansa20]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er dette han har han en forventning om. Og det er noe jeg overhodet ikke ønsker.

Så problemstillingen er hvordan si fra om akkurat det - ikke å la fireåringen dra på bytur med bestefar.

Anonymkode: e8bf4...1e1

Hvorfor ikke la bestefaren få et fint bånd mellom seg og barnebarnet ? Du må lære deg å stole på din egen svigerfar .  

[solmåneogstjerner]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er dette han har han en forventning om. Og det er noe jeg overhodet ikke ønsker.

Så problemstillingen er hvordan si fra om akkurat det - ikke å la fireåringen dra på bytur med bestefar.

Anonymkode: e8bf4...1e1

Hvorfor kan du ikke la barnet og bestefar få litt tid? Dere kan jo selvsagt avtale hvor de går, er sted som er fint og trygt. 

Så lenge han ikke er helt borte av demens eller noe slikt så klarer han å ta vare på barnet. 

Synes det er så fint med en bestefar som ønsker å gjlre slike ting med barnebarnet! Det burde du sette pris på. Ikke fordi du trenger barnevakt, men fordi det er gull verdt for barn og bestefar. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi var i samme situasjon da barna var mindre. Svigerforeldrene mine er skilt, og svigermor tok en aktiv rolle rundt barna også når de var helst små, og vi så at svigerfar ønsket det samme etter hvert som de le litt større 3-4 år, men han hadde ikke samme erfaring, kunnskap eller helse som svigermor.

Vi prøvde i stor grad å legge til rette for at farfar og barnebarn fikk gjøre ting sammen enten hjemme hos ham, hos oss eller på hytta. Uten at de var helt alene i timevis, men at de plukket bær på stiene rundt hytta, hadde små male/snekreprosjekter sammen, sløyet fisk, spilte spill osv.

Vi var bevisste på å trekke oss litt unna, fant på andre prosjekter på andre siden av huset osv, slik at de var alene uten å være langt unna.

Så du kan jo si du gjerne vil ha "barevakt" hjemme hos dere en formiddag mens dere voksne vasker vinduer eller maler verandaen eller skifter dekk på bilen? Og la bestefar og barnebarn gå en tur til lekeplassen eller lage pytt i panne til lunsj sammen?

Anonymkode: 52a75...72e

Dette var veldig lurt! Tusen takk for godt svar, jeg skal gjøre dette.

TS

Anonymkode: e8bf4...1e1

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min svigerfar, og barnets bestefar, har gitt uttrykk for en forventning om å få sitte barnevakt til barnet vårt på 4 år. Han ønsker også å ta med barnet alene inn til byen for å finne på ting, osv.

For det første har vi aldri hatt behov for/hatt barnevakt. Dernest ønsker jeg ikke å be ham om å være barnevakt, dersom vi skulle trenge en. Det går på at han er eldre (mellom 70 og 80 år), er dårlig til beins og ikke har verdens beste helse. Han har heller ikke mye erfaring med barn (vet at han ikke var veldig tilstedeværende i min manns oppvekst), og at jeg rett og slett ikke føler jeg kjenner ham/føler meg trygg på ham.

Hvordan si fra på en ordentlig måte at det ikke er ønskelig at han er barnevakt, uten å såre noen her?

Anonymkode: e8bf4...1e1

Bare si "nei takk".

Si at han må gjerne komme på besøk og leke med ungen der men at det ikke blir noe pass av barnet alene da dere ikke føler dere helt komfortable med det.

Anonymkode: f23f0...f50

[Ginny]

Man starter uansett ikke båndbygging ved å ta med seg en 4-åring til byen alene, særlig ikke hvis man ikke har et nært forhold fra før, og helsen er dårlig.. 

Inkluder svigerfar i ting dere også er med på, og la dem bygge bånd med dere i nærheten. Trekk dere mer og mer unna etterhvert som dere eventuelt ser at dette går bra og svigerfar er i stand til å ta vare på barnet. Hvis han ikke er det, eller dere ser at barnet er ukomfortabelt, så avventer dere. 

Denne trangen enkelte besteforeldre har til å ta med seg barnebarna alene er noe spesiell. De kan like godt være "alene" utenfor huset deres og leke, og etterhvert kanskje gå til lekeplassen eller lignende, hvorfor må det absolutt være så fryktelig mye og stort fra begynnelsen? 🤔

[solmåneogstjerner]

3 minutter siden, Ginny skrev:

Man starter uansett ikke båndbygging ved å ta med seg en 4-åring til byen alene, særlig ikke hvis man ikke har et nært forhold fra før, og helsen er dårlig.. 

Inkluder svigerfar i ting dere også er med på, og la dem bygge bånd med dere i nærheten. Trekk dere mer og mer unna etterhvert som dere eventuelt ser at dette går bra og svigerfar er i stand til å ta vare på barnet. Hvis han ikke er det, eller dere ser at barnet er ukomfortabelt, så avventer dere. 

Denne trangen enkelte besteforeldre har til å ta med seg barnebarna alene er noe spesiell. De kan like godt være "alene" utenfor huset deres og leke, og etterhvert kanskje gå til lekeplassen eller lignende, hvorfor må det absolutt være så fryktelig mye og stort fra begynnelsen? 🤔

Fordi mange foreldre blander seg inn i alt mulig. 

Og fordi det er som et eventyr når man får være med besteforeldre på tur. Husker det selv. 30 år siden og jeg husker turene med dem. Når jeg tenker på det nå så var det ikke så voldsomme greier. Men det er minner ❤

Endret 14. mai 2019 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er utrolig egoistisk! 

Anonymkode: f238a...e70

Jeg ønsker at de skal møtes ofte, og få et godt forhold. Men jeg ønsker ikke at bestefar som har dårlig helse og liten erfaring med barn skal ha ansvaret for barnet mitt alene i mange timer, og særlig ikke i en storby med stor trafikk og store folkemengder.

Hvis det gjør meg egoistisk, så er jeg veldig komfortabel med det.

Anonymkode: e8bf4...1e1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Hvorfor kan du ikke la barnet og bestefar få litt tid? Dere kan jo selvsagt avtale hvor de går, er sted som er fint og trygt. 

Så lenge han ikke er helt borte av demens eller noe slikt så klarer han å ta vare på barnet. 

Synes det er så fint med en bestefar som ønsker å gjlre slike ting med barnebarnet! Det burde du sette pris på. Ikke fordi du trenger barnevakt, men fordi det er gull verdt for barn og bestefar. 

Mja, min fireåring er fort over alle hauger hvis han får et innfall, da hadde det nok ikke vært så lett for en 80 åring som er dårlig til beins å passe på han. Selv min mor på 60 sliter litt med å holde tritt. Men ellers veldig enig, veldig fint med besteforeldre som er engasjert! Og verdifullt for barnet bare tilrettelegg slik at bestefar kan holde grei oversikt og kontroll, siden han er en eldre mann og ikke like rask på foten. Mye de kan finne på sammen likevel! 

Anonymkode: c9001...c8a

[Ginny]

7 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Fordi mange foreldre blander seg inn i alt mulig. 

Og fordi det er som et eventyr når man får være med besteforeldre på tur. Husker det selv. 30 år siden og jeg husker turene med dem. Når jeg tenker på det nå så var det ikke så voldsomme greier. Men det er minner ❤

Det er et eventyr dersom man har et godt forhold til den man er sammen med og er trygg hele veien. Og et godt forhold mellom besteforeldre og barnebarn er gull verdt, men det er ikke noe som dannes ved å knipse i fingrene. Hvis bestefar her ikke har helse til å feks reagere hvis 4-åringen plutselig skulle hoppe ut i veien, så har ikke denne bestefaren noe å gjøre alene med ungen i byen. Eller hvis de ikke har vært alene mye før, da begynner man ikke der. 

Min nærmest blinde bestemor på 95 ville veldig gjerne ha med min nevø i trappa for å leke da han var i den verste trappeperioden. Men ungen var ustødig på beina og bestemor hadde ikke hatt sjans til å ta ham hvis han falt. Hun hadde knapt sett det, langt mindre reagert i tide. Skulle vi da la henne ha ham med alene i trappa...? Hun ville jo så gjerne bygge bånd med ham..  

 

Endret 14. mai 2019 av Ginny

[solmåneogstjerner]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Mja, min fireåring er fort over alle hauger hvis han får et innfall, da hadde det nok ikke vært så lett for en 80 åring som er dårlig til beins å passe på han. Selv min mor på 60 sliter litt med å holde tritt. Men ellers veldig enig, veldig fint med besteforeldre som er engasjert! Og verdifullt for barnet bare tilrettelegg slik at bestefar kan holde grei oversikt og kontroll, siden han er en eldre mann og ikke like rask på foten. Mye de kan finne på sammen likevel! 

Anonymkode: c9001...c8a

Så drar man et sted hvor det ikke er krise om man er noen meter unna. Alenetid ned besteforeldre er fint altså! Som jeg har sagt tidligere i tråden, jeg har så gode minner fra dette fra når jeg selv var barn. Nå er alle besteforeldrene borte for lengst men minnene lever fortsatt. Og det jeg tenker på først er de gangene jeg var alene med dem 

[solmåneogstjerner]

5 minutter siden, Ginny skrev:

Det er et eventyr dersom man har et godt forhold til den man er sammen med og er trygg hele veien. Og et godt forhold mellom besteforeldre og barnebarn er gull verdt, men det er ikke noe som dannes ved å knipse i fingrene. Hvis bestefar her ikke har helse til å feks reagere hvis 4-åringen plutselig skulle hoppe ut i veien, så har ikke denne bestefaren noe å gjøre alene med ungen i byen. Eller hvis de ikke har vært alene mye før, da begynner man ikke der. 

Min nærmest blinde bestemor på 95 ville veldig gjerne ha med min nevø i trappa for å leke da han var i den verste trappeperioden. Men ungen var ustødig på beina og bestemor hadde ikke hatt sjans til å ta ham hvis han falt. Hun hadde knapt sett det, langt mindre reagert i tide. Skulle vi da la henne ha ham med alene i trappa...? Hun ville jo så gjerne bygge bånd med ham..  

 

Slik jeg  forsto det så var ikke helsen sååå dårlig . Men at bestefar ikke var like sprek som foreldrene. Det er sjelden noe problem, men man kan jo avtale at de drar et sted hvor slikt ikke har noen betydning 

Endret 14. mai 2019 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

1 minutt siden, solmåneogstjerner skrev:

Så drar man et sted hvor det ikke er krise om man er noen meter unna. Alenetid ned besteforeldre er fint altså! Som jeg har sagt tidligere i tråden, jeg har så gode minner fra dette fra når jeg selv var barn. Nå er alle besteforeldrene borte for lengst men minnene lever fortsatt. Og det jeg tenker på først er de gangene jeg var alene med dem 

Ja som sagt er det mye man kan finne på, men jeg kan forstå ts er skeptisk til en bytur. Hadde ikke sendt min fireåring på bytur eller andre steder hvor ungen kan forsvinne, med et eldre menneske som er dårlig til bens. 

Anonymkode: c9001...c8a

[Yuumi]

Hold your horses, jenter. TS har allerede fått et meget godt svar, der alle parter blir fornøyde.

Kan vel ikke risikere livet til noen for at besteforeldre ikke skal bli lei seg?