Rare holdninger?

[Gjest Madeline]

Hvis man ikke kan (med eller uten papirer) helhjertet forpliktet seg til partneren sin, bør man da få barn med denne?

Nei, mener jeg!

Dette er jeg enig i. En bør absolutt ikke få barn før en er klar for å forplikte seg til partneren. Om de er klare for det så får det være opp til hvert enkelt par om de vil ha papirer på forholdet eller ikke.

[Gjest SumoBryter]

Selvfølgelig ser mange(de fleste) samboerpar, som får barn, på forholdet sitt som like stabilt som forholdet mellom gifte. Og det tror jeg også er tilfellet. Er man "ment to be", så er man det uavhengig av papirer.

Det som overrasker meg, og som jeg opfattet var bakgrunnen for denne diskusjonen, er de som synes det er greit med den forpliktelsen et barn fører med seg, men som blir skremt av å skulle ha forpliktelser i forhold til et annet voksent menneske.

Eks: Et bekjent par av oss venter barn. siuden vi er mitt i bryllupsforbredelser kom vi inn på temat hvorvidt de skulle gifte seg. Han svarer at "aldri i verden, han skal ikke lenkes fast til noen".

Og det er i slike situasjoner jeg ikke finner logikk.

Hvis man ikke kan (med eller uten papirer) helhjertet forpliktet seg til partneren sin, bør man da få barn med denne?

Nei, mener jeg!

100% enig med deg her. Jeg tror at vil man ikke lenkes fast maa det bli tatt som et faretegn i forholdet.

[Eliza Doalot]

Da er ihvertfall vi enige :-)

[Nala]

Når man gifter seg binder man seg til hverandre og sier "jeg elsker deg og vil leve med deg resten av livet".

Når man får barn, binder man seg til barna. Og så sier man til sin partner at "nå må vi forholde oss til hverandre i minst 18 år, uansett om vi tåler trynet på hverandre eller ikke".

En liten forskjell der.

Jeg mener at man når man får barn er forpliktet til å forholde seg til den andre part resten av livet, ikke bare til barnet blir 18 år. Det kommer kanskje bryllup, og da er det jo hyggelig om foreldrene kan oppføre seg som folk sammen, både under forberedelsene og ikke minst på selve bryllupsfesten. Det er alltids bursdager man trolig blir invitert i begge to. Og ikke minst, hva når barna stifter egne familier? Da skal man plutselig være besteforeldre begge to. Da blir det kanskje dåp eller navnefest, barneselskaper og så videre. Nei, når man får barn sammen får man pent forholde seg til hverandre på en vettug måte, så lenge barna lever.

[Gjest Anonymous]

Det er i allefall lettere å LAGE barn enn å gifte seg - uavhengig av forpliktelser

[Gjest Lillefix]

Enten vi er samboer eller gift så må vi forholde oss til barnefaren resten av livet.....

Det er ikke sånn at det er mindre forpliktende å være samboer, å få et barn i et samboerforhold er også et like stort resultat av to menneskers kjærlighet som et barn født innenfor ekteskapets rammer.

Men er enig i de som sier at hvis den andre part ikke er klar for et forpliktende forhold, enten det er med papir eller uten, så bør man vente med barn. For vi får vel ikke et barn bare fordi vi har lyst på det?

[Gjest Turi]

Ja det er en forskjell der' date=' men jeg synes helt klart at det er mye mindre forpliktende å "love meg bort" til et annet voksent menneske, enn til et lite barn som er 100% avhengig av meg.[/quote']

Det er helt klart mer forpliktende å love seg bort til et lite barn. Men om foreldrene går fra hverandre, bryter man jo ikke denne forpliktelsen til barna. Og spørsmålet var hvorfor noen mener det er mer forpliktende for forholdet å gifte seg enn å få barn, og jeg tror noe av løsningen ligger i det jeg sier - hvem man forplikter seg til. Sier ikke dermed at dette er riktig tankegang.

Jeg vet ikke helt.

Jeg har fått barn med min samboer, som jeg liker som person, som jeg tror og vet er en god far uansett om vi er sammen eller ikke, og som jeg tror jeg kan samarbeide som forelder med uansett om vi er sammen/gift eller ikke. For meg var det viktigste når jeg "valgte ham som barnefar" disse punktene, ikke hvorvidt jeg trodde jeg ville elske ham når jeg er 75 år.

[Gjest Wendy]

Jeg synes det er mange kloke og forskjellige meninger her, jeg.

Men for å gå tilbake til trådstarter; Jeg synes også det er merkelig at noen prinsipiellt lider av "bindingsangst" i forhold til å gifte seg, enn å sette barn til verden, som jo er det mest forpliktende som finnes.

Kanskje det rett og slett er sånn at mange tar det litt lett på å få barn, "greit å ha" liksom, men greit å "kunne unnslippe" partneren om man ikke får forholdet til å fungere?

[Eliza Doalot]

Slik jeg så temaet , var ikke spørsmålet hva som var mest forpliktende for forholdet, men hva som var mest forpliktende generelt..

Og da forstår jeg fortsatt ikke logikken i at det føles mer forpliktende med et gitemål enn en barnefødsel.

Jeg er langt på vei enig med deg. Hadde flere tenkt sånn før de fikk barn, ville nok mange skilsmissebarn hatt en lettere barndom.

Men jeg mener fortsatt at det bør være en grunnleggende "forpliktelse"mellom to mennesker, og i det minste et ønske om en felles framtid, før de får barn.

[Gjest Anonymous]

Hvorfor er det mange som synes det er helt greit å få barn sammen, men når det er snakk om å gifte seg i samme slengen, får de helt pigger og vegring?

I et tilfelle jeg sist var borti, ville ikke mannen det fordi det ville bli så forpliktende og han ville føle seg så bundet. Men hallo? Hva er det å få barn, da???

Jeg forstår ikke logikken.

ja du sier noe