Rare holdninger?

[Gjest Anonymous]

Hvorfor er det mange som synes det er helt greit å få barn sammen, men når det er snakk om å gifte seg i samme slengen, får de helt pigger og vegring?

I et tilfelle jeg sist var borti, ville ikke mannen det fordi det ville bli så forpliktende og han ville føle seg så bundet. Men hallo? Hva er det å få barn, da???

Jeg forstår ikke logikken.

[Gjest Anonymous]

Applaus for deg,gjest!

Mange sier at å gifte seg Åh,nei DET blir for mye assa...men unger får de.

Resultat: En haug med lausunger som er halv-ste-ditt og datt.Ingen vet hvem som er hvems barn snart!!

Skjønner ikke at folk ikke planlegger ungene sine litt mer i 2005.Det kryr jo av prevensjon.

[Gjest Anonymous]

Jeg har barn, men ikke noe ønske om å gifte meg. Jeg ser ikke poenget, har aldri drømt om det. Vi har skrevet avtale/testamente som gjør at barna våre har samme rettigheter som alle andre. Vil ikke si at mine barn er noen "laus-unger- et begrep jeg forøvrig synes bør være ute av bruk i 2005", selv om mor og far ikke er velsignet som et par i "guds-tralala".

[Gjest Anonymous]

Trenger ikke å være religiøs vielse.Vi er viet borgelig og dette var en SELVFØLGE før vi fikk barn.

Dette ikke minst fordi vi kjenner så mange fere til "lausunger" som har null rettigheter i forhold til barna sine.

De har kun rett til å betale!

Hadde de vært gift hadde det vært noe annet! :-(

[Gjest trådstarter her]

Jeg hadde ikke akkurat "lausungeproblematikken" i bakhodet da jeg kom med dette hjertesukket, slik neste gjest antageligvis trodde.

Det jeg mener, er at juridisk sett så stiller barn sterkere når foreldrene er gift, i motsetning til samboende, som stort sett bare kan pakke tingene og dra.

Jeg synes man skal ta barn så på alvor at man formaliserer en familie med et ekteskap (man kan like gjerne vies borgerlig!). Vennligst ikke kom trekkende med undersøkelsen som viser at halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse. Tallene for samboerskap er høyere, nemlig.

[Gjest Anonymous]

Hvis man ikke har noe ønske om å gifte seg, kan alle de juriiske problemene ordnes gjennom advokat, man trenger faktisk ikke være gift.

Jer er helt enig i at fedre stiller dårligst ved samlivsbrudd, men jeg tror ikke at de som skiller seg etter giftermål opplever situasjonen enklere enn brudd mellom samboere.

[Gjest SumoBryter]

Man gjør som man selv ønsker og syns best. Jeg kritiserer ingen.

[Gjest Anonymous]

Jeg kritiserer heller ikke de som velger å gifte seg, men de har ingen som helst rett til å si at mine unger er mere "laus-unger" enn deres, bare fordi de har signert et papir!

[Gjest Madeline]

Jeg fikk 3 unger mens jeg var samboer. Grunnen til at vi ikke giftet oss først var ikke fordi vi ikke ville forplikte oss, men rett og slett fordi et bryllup ble for dyrt. Nå ble det til at vi giftet oss til slutt da, men valgte et enkelt bryllup med kun de nærmeste til stede. Det var det vi ønsket og det vi hadde råd til.

For mange er et samboerskap like forpliktende som et ekteskap. Det snakket om lausunger er noe skikkelig tull. Unger født i et samboerforholdt er da like ekte, verdifulle og ønsket som de som er født i et ekteskap. Et lite papir har da ikke noe å si for det. Et samboerforhold kan da også være like stabilt og godt som et ekteskap.

Jeg vet det er en del som ser på samboerskap som noe uforpliktende og noe som de lett kan komme fort ut av. Disse burde vente med å få barn til de blir sikre på hva de vil.

[Gjest Anonymous]

Ungene er ikke mindre verdt selv om foreldrene ikke gifter seg, men jeg synes voksne tar alt for lettvindt på det å få barn.

De tenker ikke på at disse ungene faktisk kommer til å være der resten av deres liv.

Så om de er gift eller ikke må de like forpinna ha et forhold til hverandre enten de vil ellr ikke resten av livet.

Hvorfor ikke gifte seg??

Jeg fatter ikke at folk kan være så urolig lite modne at de tror at det er mere forpliktende enn å få barn.

Det dummeste jeg hører er at det er like forpliktende å være sambo.Det er faktisk ikke det!

Er du gift må du igjennom separasjonstid og megling før samlivsbruddet er et faktum.Ergo får du virkelig tenkt deg om før du pakker snippesken og flytter ut.

Alle fedre burde tenke over dette.

De har ingen rettigheter uten å være gift.

Hvis mor dør har han ikke rett til å ha barna engang.De tilfaller MORS familie.Er de skikkelig tjipe og ikke liker far kan de faktisk kreve å få vergerett for ungene.Dette har skjedd!

[Gjest SumoBryter]

Jeg kritiserer heller ikke de som velger å gifte seg' date=' men de har ingen som helst rett til å si at mine unger er mere "laus-unger" enn deres, bare fordi de har signert et papir![/quote']

Er ikke lausunge begrepet litt vel gammeldags. Kan ikke folk bare slutte med kritisering for ubetydelige ting og vise litt mer forståelse for hverandre. "Sukk"

[Eliza Doalot]

Jeg har absolutt ingen fordommer mot de som ikke ønsker å gifte seg før de får barn, Og barna deres er selvfølgelig akkurat like mye verdt, og like mye ønsket som barn av gifte foreldre.

Men jeg er allikevel litt enig med trådstarteren her.

Har også hørt det bli argumentert med at det er så forpliktende å gifte seg. Men for meg personlig (og jeg skal gifte meg om tre mnd) er det mye mer forpliktende å gå til det skrittet å få barn..

Gifter man seg, kan man tross alt "bare" skille seg igjen. Får man barn er de der for bestandig.

[Gjest Madeline]

Jeg fatter ikke at folk kan være så urolig lite modne at de tror at det er mere forpliktende enn å få barn.

Det dummeste jeg hører er at det er like forpliktende å være sambo.Det er faktisk ikke det!

Er du gift må du igjennom separasjonstid og megling før samlivsbruddet er et faktum.Ergo får du virkelig tenkt deg om før du pakker snippesken og flytter ut.

Hvis ikke jeg tar helt feil så må samboere som går fra hverandre og som har felles barn også gjennom megling nå.

[Gjest CorneliaOslo]

Greit nok, noen sier de ikke er klare til å gifte seg, blir for forpliktende, da er de heller ikke klare til å få barn. Men det finnes veldig mange som ikke har et ønske om å gifte seg, men som er mer enn klare og ansvarlige til å bli foreldre.

Jeg er samboer, og er 100% sikker på at jeg tar mitt samboerforhold like alvorlig som dere gjør med deres forhold til deres mann. Mine barn er like godt juridisk sikret som deres barn er, og min mann har samme rettigheter som meg ved et eventuellt brudd, dette er noe vi har sørget for gjennom advokat.

[Gjest trådstarter igjen]

Gifter man seg' date=' kan man tross alt "bare" skille seg igjen. Får man barn er de der for bestandig.[/quote']

Takk, det var godt formulert!

Jeg vil be om at vi legger bort "lausunge" som begrep. Barn er ikke mindreverdige idag pga foreldres sivilstatus, så det er ingen grunn til å bruke et nedsettende ord.

Lausunge ble brukt i en annen tid, der det var en stor synd og skam å få barn utenfor ekteskap, og hvor samfunnsordningen var stivbeint og foreldet i forhold til nå og hvor likestilling mellom kjønn var ukjent og til dels "latterlig" (sett med datidens øyne). Tilbake dit vil vi ikke, believe me!

[Gjest allium]

Hvis ikke jeg tar helt feil så må samboere som går fra hverandre og som har felles barn også gjennom megling nå.

Du tar helt feil.

[Gjest allium]

Alle fedre burde tenke over dette.

De har ingen rettigheter uten å være gift.

Hvis mor dør har han ikke rett til å ha barna engang.De tilfaller MORS familie.Er de skikkelig tjipe og ikke liker far kan de faktisk kreve å få vergerett for ungene.Dette har skjedd!

Ungene "tilfaller" ingen automatisk. Bortsett fra hvis far og mor bor sammen når mor dør, da får far dem, selv om de ikke har felles foreldreansvar.

Hvis de ikke bor sammen, må det tas en avgjørelse begrunnet i "barnas beste". Hvis far har stilt opp for barna sine, er det vel liten tvil om hva den avgjørelsen blir.

[Gjest Porselen]

Mine tre barn er ikke lausunger!!! Far og jeg er ikke gift og jeg tror ikke at et forhold blir mye sterkere fordi om man er gift, vårt forhold er like forpliktende. Fars rettigheter er klarlagt hos oss, og et eventuelt dødsfall vil ikke gå utover våre barn eller mine eller fars rettigheter.

Noen tror visst at det å være samboer betyr at vi hopper inn og ut av forhold hele tiden, jeg har vært samboer i 16 år og kommer vel til å fortsette med det såfremt ikke noe uforutsett skjer. Flere av mine venner er samboende, noen velger å gifte seg etter mange år sammen og noen ikke.

Noen har et sterkt ønske om å gifte seg, og ønsker å offentliggjøre forholdet på den måten. Andre, som meg har aldri egentlig hatt det ønsket om å stå hvit brud, eller å gifte seg i hele tatt. Jeg har tatt konsekvensen av mitt valg og har sikret både meg og far og barn papirmessig på andre måter. Jeg synes det er koselig i andres bryllup men har aldri sett meg selv i den rollen.

Jeg tror ikke det kommer an på om man er gift eller samboer når man skiller lag, det har mere med hva slags mennesketyper vi er. Er du ei hurpe eller en drittsekk og saboterer samværsrett så er du det enten du er gift eller ikke.

[Gjest SumoBryter]

For å si det sånn, jeg er ikke gift og vi har ingen planer for å gifte oss akkurat nå. Syns det at vi blir sammen ugift gjør oss akkurat nå til en mer stabil og lykkelig familie, det er usikkert om vi ville følt det sånn om vi var ektepar.

Men! Jeg dømmer ikke de som gifter seg, og forventer en lik respekt fra de som gifter seg, at de ikke kritiserer meg og mine barn fordi jeg og min samboer ikke har giftet oss. Respekterer de ikke meg og mine valg fortjener de ikke mitt respekt heller.

[Eliza Doalot]

Hvis jeg forstod trådstarter rett, så var vel ikke temaet her nødvendigvis hvorvidt det er mest rett eller fornuftig å være samboer eller gift når man får barn.

Ei heller kritikk mot de som av "overbevisningsgrunner" ikke ønsker å gifte seg.

Temaet her var vel rett og slett hvorfor noen ser på det å gifte seg som et større steg i, i forhold til egen personlig frihet, enn det å få barn.