Barnebidrag

[PappaTil2.5]

Jeg vil ut fra egen erfaring si at om du tjener 700.000 kroner i året og han 250-300.000 kroner i ret så er det ikke verdt å lage en stor sak av det økonomiske. Bidragskalkulatoren til NAV tar heller ikke høyde for alle faktorer til far og mor. Feks med tanke på faktiske boutgifter. 

Desverre så er bidrag en stor grunn for videre konflikt mellom far og mor. Noen velger å ikke ta seg en jobb med høyere lønn pga de er redde for å måtte betale mer bidrag. Ikke alle forstår hva bidrag faktisk er. Begge veier 

Det beste, etter min mening, er å kutte ut hele bidragsordningen om begge parter kommuniserer bra.  Bedre om en kan oppfordre til at den bidragspliktige bidrar mer økonomisk direkte på utgifter. Slik at en ser hva relle utgifter det er med å ha barn. Pluss den gleden det er å være med barna å kjøpe klær osv. 

Dette er i en tilnærmet perfekt verden eller med lite konflikt. 

Jeg fra min side har tjent en del mer en mor til mine barn. Hun har og hatt valget i å ta en bedre betalt jobb. Når vi skilte lag ordnet vi en bra bolig til henne til en tilnærmet gratis leie. (2500kr pr mnd for et hus). Jeg satt med huset vi hadde ute for salg. Reell kostnad på ca 8500kr pr mnd. Altså 6000 kroner mer pr måned. Vi har hatt tilnærmet 50% samvær noen ganger litt mindre samvær pga jeg måtte jobbe litt ekstra for å klare å holde huset frem til vi fikk solgt. Slik hadde vi det i ca 1 år. Endte på ca 42/58 samvær i snitt. Hun ville jeg skulle betale bidrag  fordi jeg tjente mer en henne. Nav bidragskalkulatoren kom fram til at jeg skulle betale ca 2000kroner pr måned. Men den tar ikke høyde for boutgiftene i vårt tilfelle vertfall. Jeg, etter min mening, mente da at jeg ikke skal trenge betale bidrag når jeg allerede var med å dekket utgifte til barna med 50%

Men det ble en lang kamp om dette bidraget som ikke gjorde vårt samarbeid bedre. 

Når jeg og exen var sammen tjente vi godt, ca 1.3 millioner i året. Hun har barn fra før og far til det barnet hadde ca annehver helg som samvær + ferier. Litt pga avstand. Far betalte da ca 2500kr pr mnd. I følge nav kalkulator så skulle han betale ca 3600kr pr mnd. Det ble mye krangling om de siste 1100 kronene. Han tjente ca det samme som henne (500.000kroner i året) men kalkulatoren tok ikke høyde for at jeg tjente ca 800.000kroner i året den gang. Jeg foreslo at vi/hun ikke krever de siste 1100 kronene pr måned i bidrag for å slippe en større konflikt.  Jeg kunne og betale den summen om det var det det stod på. Men vi/hun sparte hele bidraget + barnetrygden (1.5 x barnetrygd) allerede, så etter min mening så klarte vi oss veldig bra. Det jeg sitter igjen med av følelser rundt dette er at de 1100 kronene hadde nok han råd å betale men samtidig klarte vi oss godt uten. Det ble en HELSIKES krangel og sur tone pga dette. Noe som jeg ser bidro til andre konflikter blomstret mellom de to. 

Der og da skjønte jeg ikke helt han sin side. Men ser det litt anderledes når jeg selv ble krevd bidrag. Følelsesmessig så får barna en prislapp.  Selv om jeg vet bidraget går til barna. Enten i form av bolig, mat, klær osv.  

 

Nå ble dette langt svar. Og mulig det blir for personlig. Men det er så forbaska mye psykologisk spill og tanker rundt  barnebidrag selv om bidrag i seg selv kan være 100% berettiget.  Å er ikke ment som at den ene eller andre parten er bedre en den andre. Men i mange tilfeller skulle begge parter prøvd hver sin side for å forstå bedre

god natt!

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, PappaTil2.5 skrev:

Jeg vil ut fra egen erfaring si at om du tjener 700.000 kroner i året og han 250-300.000 kroner i ret så er det ikke verdt å lage en stor sak av det økonomiske. Bidragskalkulatoren til NAV tar heller ikke høyde for alle faktorer til far og mor. Feks med tanke på faktiske boutgifter. 

Desverre så er bidrag en stor grunn for videre konflikt mellom far og mor. Noen velger å ikke ta seg en jobb med høyere lønn pga de er redde for å måtte betale mer bidrag. Ikke alle forstår hva bidrag faktisk er. Begge veier 

Det beste, etter min mening, er å kutte ut hele bidragsordningen om begge parter kommuniserer bra.  Bedre om en kan oppfordre til at den bidragspliktige bidrar mer økonomisk direkte på utgifter. Slik at en ser hva relle utgifter det er med å ha barn. Pluss den gleden det er å være med barna å kjøpe klær osv. 

Dette er i en tilnærmet perfekt verden eller med lite konflikt. 

Jeg fra min side har tjent en del mer en mor til mine barn. Hun har og hatt valget i å ta en bedre betalt jobb. Når vi skilte lag ordnet vi en bra bolig til henne til en tilnærmet gratis leie. (2500kr pr mnd for et hus). Jeg satt med huset vi hadde ute for salg. Reell kostnad på ca 8500kr pr mnd. Altså 6000 kroner mer pr måned. Vi har hatt tilnærmet 50% samvær noen ganger litt mindre samvær pga jeg måtte jobbe litt ekstra for å klare å holde huset frem til vi fikk solgt. Slik hadde vi det i ca 1 år. Endte på ca 42/58 samvær i snitt. Hun ville jeg skulle betale bidrag  fordi jeg tjente mer en henne. Nav bidragskalkulatoren kom fram til at jeg skulle betale ca 2000kroner pr måned. Men den tar ikke høyde for boutgiftene i vårt tilfelle vertfall. Jeg, etter min mening, mente da at jeg ikke skal trenge betale bidrag når jeg allerede var med å dekket utgifte til barna med 50%

Men det ble en lang kamp om dette bidraget som ikke gjorde vårt samarbeid bedre. 

Når jeg og exen var sammen tjente vi godt, ca 1.3 millioner i året. Hun har barn fra før og far til det barnet hadde ca annehver helg som samvær + ferier. Litt pga avstand. Far betalte da ca 2500kr pr mnd. I følge nav kalkulator så skulle han betale ca 3600kr pr mnd. Det ble mye krangling om de siste 1100 kronene. Han tjente ca det samme som henne (500.000kroner i året) men kalkulatoren tok ikke høyde for at jeg tjente ca 800.000kroner i året den gang. Jeg foreslo at vi/hun ikke krever de siste 1100 kronene pr måned i bidrag for å slippe en større konflikt.  Jeg kunne og betale den summen om det var det det stod på. Men vi/hun sparte hele bidraget + barnetrygden (1.5 x barnetrygd) allerede, så etter min mening så klarte vi oss veldig bra. Det jeg sitter igjen med av følelser rundt dette er at de 1100 kronene hadde nok han råd å betale men samtidig klarte vi oss godt uten. Det ble en HELSIKES krangel og sur tone pga dette. Noe som jeg ser bidro til andre konflikter blomstret mellom de to. 

Der og da skjønte jeg ikke helt han sin side. Men ser det litt anderledes når jeg selv ble krevd bidrag. Følelsesmessig så får barna en prislapp.  Selv om jeg vet bidraget går til barna. Enten i form av bolig, mat, klær osv.  

 

Nå ble dette langt svar. Og mulig det blir for personlig. Men det er så forbaska mye psykologisk spill og tanker rundt  barnebidrag selv om bidrag i seg selv kan være 100% berettiget.  Å er ikke ment som at den ene eller andre parten er bedre en den andre. Men i mange tilfeller skulle begge parter prøvd hver sin side for å forstå bedre

god natt!

 

 

Jeg forstår hva du mener. Og hadde han vært med og bidratt litt når f.eks begge to trenger nye vintersko, dresser og dunjakker, eller vippset ett par hundre når jeg kjøper nye klær, eller han hadde tatt initiativ til å kjøpe ny støvler eller lignende når de er hos han, hadde jeg aldri vurdert å søke. 

Men når jeg spør (ikke ofte jeg spør) om han kan bidra litt (og da forventer jeg ikke mye, kanskje en 500,- lapp) og jeg alltid får nei det har han ikke råd til, men jeg ser på sosiale medier at han reiser på den ene gutteturen, festen etter den andre og reiser på en chartertur i året blir jeg provosert og syntes han prioriterer helt feil. Litt kan han bidra. 

I år skal barna være hos han på 17 mai, jeg spurte om han kan betale litt på penklær til den eldste siden den eldste trengte nye. Fikk nei, det har han ikke råd til. Men to dager senere reiser han på utenlandstur. 

Håper du ser hvorfor jeg vurderer å søke.

PS: Jeg har kjøpt penklær til den eldste, fordi jeg vil at mitt barn skal føle seg fin på 17 mai, selv om jeg ikke får tilbringe tid med de og se de i de fine klærne. 

Anonymkode: 843e6...872

[PappaTil2.5]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår hva du mener. Og hadde han vært med og bidratt litt når f.eks begge to trenger nye vintersko, dresser og dunjakker, eller vippset ett par hundre når jeg kjøper nye klær, eller han hadde tatt initiativ til å kjøpe ny støvler eller lignende når de er hos han, hadde jeg aldri vurdert å søke. 

Men når jeg spør (ikke ofte jeg spør) om han kan bidra litt (og da forventer jeg ikke mye, kanskje en 500,- lapp) og jeg alltid får nei det har han ikke råd til, men jeg ser på sosiale medier at han reiser på den ene gutteturen, festen etter den andre og reiser på en chartertur i året blir jeg provosert og syntes han prioriterer helt feil. Litt kan han bidra. 

I år skal barna være hos han på 17 mai, jeg spurte om han kan betale litt på penklær til den eldste siden den eldste trengte nye. Fikk nei, det har han ikke råd til. Men to dager senere reiser han på utenlandstur. 

Håper du ser hvorfor jeg vurderer å søke.

PS: Jeg har kjøpt penklær til den eldste, fordi jeg vil at mitt barn skal føle seg fin på 17 mai, selv om jeg ikke får tilbringe tid med de og se de i de fine klærne. 

Anonymkode: 843e6...872

Om han reiser på tur og ikke har råd til å bidra økonomisk til barna så er det på sin plass å kreve bidrag via NAV. Da viser han, i mine øyne, helt feil prioritering. Desverre mange som prioriterer feil i sånne tilfeller. 

En trenger ikke de dyreste klærne, lekene, mat osv. men en må være med å bidra som forelder. 

Forstår deg veldig godt. Blir litt trist inni meg når jeg leser om sånne prioriteringer fremfor barnas velvære. 

Stå på.