Mannens meninger om mine særkullsbarn

[AnonymBruker]

Trenger noen synspunkter her.

Vært sammen 6 år, gift i 4. Jeg har 3 barn fra før, mellom 8 og 12, som bor her. De er hos sin pappa annehver helg og annehver onsdag. Mannen min har en gutt fra før, 11 år. Er her på samvær annehver helg og i ferier. Sammen har vi 2 barn på 3 og 4 som selvfølgelig er her hele tiden.

Mannen har noen meninger jeg ønsker deres synspunkter på: 

Feks kan ett av mine barn ringe når de er hos faren å spørre om de kan komme hjem en tur, overnatte el.

Vet de at vi skal noe spesielt er det alltid en som spør om å få være med, og det synes både jeg og de små barna er stas, men det er ikke ofte det skjer.

Feks ble den ene med oss på overnatting i dyreparken. Imorgen skal vi kjøre et par timer for å hente en hund. Da ringer de to eldste og spør om å få være med. Jeg sier nei til begge, ikke fordi jeg ikke vil ha de med, men fordi jeg føler at min mann synes de er i veien. Han spør hvem som ringte og jeg sa at det va Anna som lurte på om hun kunne være med imorgen. Hva sa du da? Spurte han. Jeg sa nei, svarte jeg. Da sier han: " Jeg synes det er jævla rart at de ringer og skal være med hver gang vi skal noe. Vi får faen meg aldri fri"

Hva tenker dere om det? 

Eller feks de store har ps4 og tv med parabol nede. Som regel er det guttene som sitter nede og spiller. Parabolen blir sjelden brukt nede. Da sitter de heller her oppe den timen etter de små har lagt seg og til de skal legge seg. Han mener at de får bruke tvn nede og kan holde seg unna tvn her oppe slik at vi kan gå fred.

Hva tenker dere om det?

 

 

Anonymkode: e7f9d...13c

[Gjest WhisperingWind]

Jeg tenker at det er ikke en mann jeg ville hatt felles barn med. Barna mine, og hans, hadde alltid vært velkommen til å være med på slike ting som du nevner.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Jeg tenker at det er ikke en mann jeg ville hatt felles barn med. Barna mine, og hans, hadde alltid vært velkommen til å være med på slike ting som du nevner.

Hans er alltid velkommen, mine også. Hos meg... Synes det er koselig at de ønsker å tilbringe tid med oss, selv om de ikke må. Og dette er deres hjem.

For han virker det bare som de er en byrde, i veien...

Anonymkode: e7f9d...13c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg ikke i mine villeste drømmer kunne funnet på å få to nye fellesbarn når jeg allerede hadde tre fra før + et stebarn. Snakk om å gjøre livet vanskelig for seg selv. Men hver sin smak.

Anonymkode: 42ea9...d34

[Gjest mimoe]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at jeg ikke i mine villeste drømmer kunne funnet på å få to nye fellesbarn når jeg allerede hadde tre fra før + et stebarn. Snakk om å gjøre livet vanskelig for seg selv. Men hver sin smak.

Anonymkode: 42ea9...d34

Var ikke hva du synes om antall barn det ble spurt om...

[Daria]

De "store" barna dine er jo ikke store - de er barn. Da jeg skummet gjennom innlegget trodde jeg først det var snakk om tenåringer, og selv da ville jeg reagert på mannens innstilling, men hva er det for en mann som mener at en 8-åring (en 8-åring han har vært en del av livet til siden ungen var 2) skal henvises til kjellerstuen og se tv der så de voksne skal få fred? Selvfølgelig vil de være med når dere skal noe spesielt. Dyreparken og en ny valp er minst like stas for 8-12-åringer som for 3-4-åringer, det er jo på grensen til slemt å legge opp til å ta sånne turer uten halvparten av ungene - de er én søskenflokk med relativt små aldersforskjeller. Du og mannen ha vært sammen siden den eldste av ungene var 6, og han ser likevel på ungene dine som i veien og noe han helst vil slippe å ha med seg på tur eller i sofaen om kvelden? Stakkars unger...

[Gjest O.G.]

Han kan tenke seg at det bare er deg ham og felles unger noen ganger og det skjønner jeg godt. 

[Gjest hind]

Jeg tenker at jeg synes synd på dine særkullsbarn. Det kan ikke være lett å se sin mor starte på nytt med ny mann og nye barn, havne på utsiden av den nye kjernefamilien og bare få være publikum til mye av det hyggelige de fullverdige medlemmene driver med. Så du ikke tegn til disse sidene hans før du valgte å stifte familie med ham? 

[AnonymBruker]

tror nok det er vanligere enn mange forteller om at de barna som ikke er dine biologiske irriterer og er i "veien". han har jo ikke de følelsene for dine barn som deg, barn tar stor plass og "eier" fort hele husholdningen og alt dreier seg om dem. men du må nok snakke med han om hva dette gjør med deg, at du må avvise dine barn til fordel for han og hans ønsker. samt hva det gjør med barna dine at de ikke er velkomne i eget hjem.hva det gjør med hans relasjon til dem og deg, og hva dette gjør med relasjonen deres til sine yngre søsken.  han må finne en annen måte å uttrykke dette på eller få være for seg selv på. barn søker voksenkontakt også når de blir større og skjønner godt de vil sitte med dere når de minste er i seng. men må de styre fjernkontrollen hver gang feks? 

Anonymkode: fa4a0...350

[AnonymBruker]

Det er jo ikke greit i det hele tatt! Hadde noen sagt noe om mine barn på den måten du beskriver han gjorde, så hadde det blitt månelyst! Hva svarte du?

Men, barna dine er jo svært lite hos faren sin. Så det er jo litt rart at de ikke kan være der den helgen, men ringer og spør om å komme bort til deg ev være med på noe. Liker de seg ikke hos faren sin?

Anonymkode: 9d411...a15

[Gasellen]

Det er få ord som er så stygge som ordet "Særkullsbarn". 

[AnonymBruker]

Jeg ville faktisk revurdert hele mannen. Og antagelig funnet ut at han ikke, under noen omstendighet var verdt å samle på. Jeg ville satt hardt mot hardt, minnet han på at du hadde barn da han valgte deg. Tar han ikke hintet, så ny nøkkel i døra. 

Anonymkode: fa036...832

[AnonymBruker]

Hadde det vært hans barn, hadde det gjort ham noe å ha de med da? 

Jeg har stebarn selv, og kunne aldri avvist stebarna på noe de andre barna fikk være med på! 

Anonymkode: 8996a...f89

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at jeg ikke i mine villeste drømmer kunne funnet på å få to nye fellesbarn når jeg allerede hadde tre fra før + et stebarn. Snakk om å gjøre livet vanskelig for seg selv. Men hver sin smak.

Anonymkode: 42ea9...d34

Ja Gud bedre. Og nå en hund i tillegg? Ro litt ned😅 

Skjønner mannen din litt. Når barna dine er hos sin far kun annenhver helg så er det vel greit å holde fast ved det? 

Anonymkode: ef99c...48c

[Mrs Robinson]

Barn er ikke noe man kan velge å ha/ikke ha. Har man barn får man "faen aldri fri" (det er liksom greia med barn), så det har han helt rett i. 

Ville faktisk revurdert, til tross for felles barn 

[AnonymBruker]

Hvordan var dette før de to minste kom da TS? Hvordan forhold hadde han til dine barn den gang? For det høres ut som han helst vil ha kjernefamilien med deg i fred. 

Anonymkode: f3ebd...33b

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trenger noen synspunkter her.

Vært sammen 6 år, gift i 4. Jeg har 3 barn fra før, mellom 8 og 12, som bor her. De er hos sin pappa annehver helg og annehver onsdag. Mannen min har en gutt fra før, 11 år. Er her på samvær annehver helg og i ferier. Sammen har vi 2 barn på 3 og 4 som selvfølgelig er her hele tiden.

Mannen har noen meninger jeg ønsker deres synspunkter på: 

Feks kan ett av mine barn ringe når de er hos faren å spørre om de kan komme hjem en tur, overnatte el.

Vet de at vi skal noe spesielt er det alltid en som spør om å få være med, og det synes både jeg og de små barna er stas, men det er ikke ofte det skjer.

Feks ble den ene med oss på overnatting i dyreparken. Imorgen skal vi kjøre et par timer for å hente en hund. Da ringer de to eldste og spør om å få være med. Jeg sier nei til begge, ikke fordi jeg ikke vil ha de med, men fordi jeg føler at min mann synes de er i veien. Han spør hvem som ringte og jeg sa at det va Anna som lurte på om hun kunne være med imorgen. Hva sa du da? Spurte han. Jeg sa nei, svarte jeg. Da sier han: " Jeg synes det er jævla rart at de ringer og skal være med hver gang vi skal noe. Vi får faen meg aldri fri"

Hva tenker dere om det? 

Eller feks de store har ps4 og tv med parabol nede. Som regel er det guttene som sitter nede og spiller. Parabolen blir sjelden brukt nede. Da sitter de heller her oppe den timen etter de små har lagt seg og til de skal legge seg. Han mener at de får bruke tvn nede og kan holde seg unna tvn her oppe slik at vi kan gå fred.

Hva tenker dere om det?

 

 

Anonymkode: e7f9d...13c

Hva mener du en skal tenke om dette?

Anonymkode: 53263...c5b

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er greit å snakke sånn, men hadde forstått han bedre hvis dere ikke hadde andre barn og han ønsket tid til bare dere annenhver helg. Men dere har jo barn hele tiden så jeg synes ikke noe om at han skiller mellom deres barn og dine barn.

Anonymkode: f3ebd...33b

[Gjest Parkeringsvakt]

Tenker at dere må ha en samtale rundt hvordan dere tenker at dere skal forholde dere til hverandres barn. Det virker som om han tar det for gitt at dine barn er dine og ikke noe han skal investere verken emosjonelt eller tidsmessig i. Alt han gjør med dine barn er en last han må finne seg i for å være med deg

Legg gjerne vekt på at barna dine liker han og liker tilbringe tid med han og barna hans. Kanskje det er enklere å få han på gli om han forstår at barna dine faktisk er positivt innstilt til han 

Personlig mener jeg at når man går inn i forhold med barn må man akseptere at disse blir en del av den nye familien ens, og man burde behandle disse som man ville behandlet egen familie så langt som mulig. Dvs, de er alltid velkommen hjemme, de får selvsagt være med på familieturer som fjelltur eller dyrepark. Har man ikke råd til å kjøpe dyre julegaver til alle, kjøper man billigere til alle. Osv. Alle har rett på å bli behandlet som verdifulle og likeverdige medlemmer av familien. Om dette er for mye å svelge, så burde man ikke involvere seg med noen som har egne barn. 

Jeg mener at noe av det mes viktige for å oppdra trygge, selvstendige og gode mennesker er en familie som viser at familie er viktigst og alt det praktiske rundt finner man ut av. Å leve tett innpå noen men vet irriterer seg over en er skadelig for positiv selvutvikling og selvtillit. Jeg har selv bodd perioder med en sånn, og man merker det veldig godt. I verste fall kan man begynne å ubevisst begrense seg selv fordi man ikke orker at personen har et irritert kroppspråk og man merker at personen er sur, selv om han later som ingenting. Jeg var heldigvis litt eldre og innså hva jeg drev med og løste situasjonen. Barn har ingen forutsetning for å gjøre det, spesielt når de er barn og det er begrenset hvilken innflytelse de har

[AnonymBruker]

TS her. Takk for mange svar.

Dette er nok tendenser jeg har sett hele veien, han har aldri gått veldig inn for å vise interesse for mine barn og kan ha noen ganske stygge meninger om de som kommer frem i krangler mellom oss. 

Han har endret seg veldig mye de 3 siste årene og det har vært mange krangler. Jeg synes det er tydelog at han har store problemer, han er ikke enig.

Jeg prøver å gå stille i dørene for ikke å skape krangel og misnøye, men det er ikke lett, for hva som helst kan få han til å reagere. Han unnskylder seg, innser at han har et problem. Skal søke hjelp  og lover forbedring osv, men det skjer aldri noe. Neste gang han er sinna er alt dette tull  han har ingen problemer, det er jeg som er gal.

Umulig å forklare alt, men disse 2 eksemplene var bare småting som kom frem igår og idag, og jeg synes ikke hans meninger og holdninger til ungene er greit. Dette sier jeg klart fra om. Han mener det er jeg som har vakum i hodet som han sier, og kan ikke forstå at jeg reagerte og sa klart ifra. Jeg har derfor ødelagt hele helga, i følge han. 

Jeg har fått nok for lenge siden, føles bare vanskelig, da jeg er glad i han og ikke ønsker et brudd. Men ser ikke lenger noen utvei, iom løfter om forbedring ikke viser seg i handling. Det er bare ord...

Anonymkode: e7f9d...13c