KVELES hver dag av angst!

[AnonymBruker]

Jeg trodde det stemte det folk sa, at ting blir bedre. Men min erfaring er at det er motsatt, det har blitt verre.
Jeg føler jeg sitter igjen, alle andre går videre med livet. De når sine mål, og har noenlunde orden på livet. Så er det enkelte andre, som havnet i den litt dårligere båten. Det ser ut til at jeg skal i samme båt. Ei eldre venninne for eksempel, var målrettet og hadde en fremtid slik som jeg, men hun ble uføre i 30-årene. Etter dette har ingenting gått særlig bra...hun er mye deprimert, finner seg ikke partner og kommer seg ikke fra stedet hun bor. Men hun har skaffet seg dyr da, så da er det kanskje ikke lett for henne å få plass, men det ser ut til at hun trives veldig nå, og det er bra. 
Er så redd det samme venter meg.
Jeg går bare og eldes, råtner bort innvedning. Andre lever det livet jeg vil, og jeg var nesten der, men jeg har aldri lykkes i noe og feiler i alt jeg prøver, så hvorfor skulle det ikke skje her og? jeg siktet sikkert for høyt. 
Veldig synd at mine unge år går vekk på dette. 
Får heller ikke bedre selvtillit av at mannen jeg liker har ambisjoner. Han jobber fremdeles med det han jobbet med hele tiden, men jeg vet ikke helt hva planene hans er. Det er bare det at jeg vet han liker å reise, slik som meg. han diriver og lærer seg språk. 
Føler meg så lite verdt i forhold til han, hvorfor skulle han like meg? 
Ser bare for meg menn jeg selv ikke finner attraktive. Det er ikke det at "ingen " vil ha dem, men jeg prøver å se etter hva jeg egentlig ser etter i en mann..... Veldig mange er totalt uten hår på kroppen (typisk norsk? ) , lite maskuline... 
 

Anonymkode: 70e9f...7ef

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde det stemte det folk sa, at ting blir bedre. Men min erfaring er at det er motsatt, det har blitt verre.
Jeg føler jeg sitter igjen, alle andre går videre med livet. De når sine mål, og har noenlunde orden på livet. Så er det enkelte andre, som havnet i den litt dårligere båten. Det ser ut til at jeg skal i samme båt. Ei eldre venninne for eksempel, var målrettet og hadde en fremtid slik som jeg, men hun ble uføre i 30-årene. Etter dette har ingenting gått særlig bra...hun er mye deprimert, finner seg ikke partner og kommer seg ikke fra stedet hun bor. Men hun har skaffet seg dyr da, så da er det kanskje ikke lett for henne å få plass, men det ser ut til at hun trives veldig nå, og det er bra. 
Er så redd det samme venter meg.
Jeg går bare og eldes, råtner bort innvedning. Andre lever det livet jeg vil, og jeg var nesten der, men jeg har aldri lykkes i noe og feiler i alt jeg prøver, så hvorfor skulle det ikke skje her og? jeg siktet sikkert for høyt. 
Veldig synd at mine unge år går vekk på dette. 
Får heller ikke bedre selvtillit av at mannen jeg liker har ambisjoner. Han jobber fremdeles med det han jobbet med hele tiden, men jeg vet ikke helt hva planene hans er. Det er bare det at jeg vet han liker å reise, slik som meg. han diriver og lærer seg språk. 
Føler meg så lite verdt i forhold til han, hvorfor skulle han like meg? 
Ser bare for meg menn jeg selv ikke finner attraktive. Det er ikke det at "ingen " vil ha dem, men jeg prøver å se etter hva jeg egentlig ser etter i en mann..... Veldig mange er totalt uten hår på kroppen (typisk norsk? ) , lite maskuline... 
 

Anonymkode: 70e9f...7ef

har angst og deppa jeg også vet godt hvordan det er. ble ufør i ung alder

Anonymkode: 9e2ed...55c

[AnonymBruker]

Telefonen min er helt stille. Det er aldri noen som spør om å finne på noe, hvordan det går osv. Jeg får få likes på insta. Hele veien bekreftes det at jeg ikke er noe. 
Er sårt å se menneskene som har vært i lviet mitt, de liker hverandres bilder hele tiden og  skriver at de savner en. Mannen jeg har likt lenge også, altså, han liker andres bilder, men hopper glatt over mine, han kan like noen ganger, men han er hyppigere på andre.
Er så dritt lei av å være evig lavstatus, men føler og bgynner å tro at man kanskje bare er født lavstatus ? 
Har litt lyst å ta opp igjen flørten våres, men føler veldig på meg at dørene til han er stengt, og at han enten ikke vil svare eller at han vil synes det er totalt uinteressant.
Jeg må sikkert gå for en som ikke har mestret hverdagen så mye selv, men det er så kjeedelig. føler jeg sikkert bare må ta til takke med noen om jeg ikke skal være alene.
Missunner så folk som når opp til de de er forelsket i.

Anonymkode: 70e9f...7ef

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Telefonen min er helt stille. Det er aldri noen som spør om å finne på noe, hvordan det går osv. Jeg får få likes på insta. Hele veien bekreftes det at jeg ikke er noe. 
Er sårt å se menneskene som har vært i lviet mitt, de liker hverandres bilder hele tiden og  skriver at de savner en. Mannen jeg har likt lenge også, altså, han liker andres bilder, men hopper glatt over mine, han kan like noen ganger, men han er hyppigere på andre.
Er så dritt lei av å være evig lavstatus, men føler og bgynner å tro at man kanskje bare er født lavstatus ? 
Har litt lyst å ta opp igjen flørten våres, men føler veldig på meg at dørene til han er stengt, og at han enten ikke vil svare eller at han vil synes det er totalt uinteressant.
Jeg må sikkert gå for en som ikke har mestret hverdagen så mye selv, men det er så kjeedelig. føler jeg sikkert bare må ta til takke med noen om jeg ikke skal være alene.
Missunner så folk som når opp til de de er forelsket i.

Anonymkode: 70e9f...7ef

kjenner meg veldig godt igjen. bortsett fra at jeg er mann da, bodd her i 8 år, ikke hatt ett besøk utenom familie

Anonymkode: 9e2ed...55c

[AnonymBruker]

Så trist å lese at det er flere som sliter med dette. Har ikke så mange tips å komme med, men har dere prøvd meditasjon? Det skader ikke å prøve. Jeg føler hvertfall at meditasjon får hodet til å koble seg litt ut og tillate seg selv ro. Ellers kan det være lurt å oppsøke dagsentere hvor dere kan treffe likesinnede

Anonymkode: 91417...904

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så trist å lese at det er flere som sliter med dette. Har ikke så mange tips å komme med, men har dere prøvd meditasjon? Det skader ikke å prøve. Jeg føler hvertfall at meditasjon får hodet til å koble seg litt ut og tillate seg selv ro. Ellers kan det være lurt å oppsøke dagsentere hvor dere kan treffe likesinnede

Anonymkode: 91417...904

Ja, meditasjon hjelper til en viss grad. 
Men, det siste du nevner er ingen god ide. Du ber heller ikke en alkoholiker oppsøke en alkoholiker..da får de problemene på hverandre og vedlikeholder det. Fikk høre at deprimerte folk er ikke det jeg bør oppsøke når jeg selv er deprimert.

Anonymkode: 70e9f...7ef

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, meditasjon hjelper til en viss grad. 
Men, det siste du nevner er ingen god ide. Du ber heller ikke en alkoholiker oppsøke en alkoholiker..da får de problemene på hverandre og vedlikeholder det. Fikk høre at deprimerte folk er ikke det jeg bør oppsøke når jeg selv er deprimert.

Anonymkode: 70e9f...7ef

Jeg har hatt angst i mange år, hjelper veldig godt for meg å snakke med andre som har angst

Anonymkode: 9e2ed...55c

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ja, meditasjon hjelper til en viss grad. 
Men, det siste du nevner er ingen god ide. Du ber heller ikke en alkoholiker oppsøke en alkoholiker..da får de problemene på hverandre og vedlikeholder det. Fikk høre at deprimerte folk er ikke det jeg bør oppsøke når jeg selv er deprimert.

Anonymkode: 70e9f...7ef

Ok, da er vi uenige der. For meg som synes det fort kan bli slitsomt å omgås "vanlige" mennesker, er dagsenteret en frisone hvor jeg kan bli kjent med likesinnede uten å være redd for å bli dømt eller sett rart på. Det har i alle fall hjulpet meg mye

Anonymkode: 91417...904

[AnonymBruker]

jeg lager ikke en  ny tråd, så jeg oppdaterer her.
I dag har jeg en dårlig dag igjen.
Jeg føler jeg ikke kommer meg ut i arbeidslivet igjen. Jeg har ingen fremtid. Jeg har dårlige karakterer fra videregående. 
Jeg kan ikke få meg kjæreste heller, kommer aldri her i verden til å nå opp til en mann jeg liker. 
 

Anonymkode: 70e9f...7ef