Upassende utsagn - Tegn på autisme?

[AnonymBruker]

Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse og har vært ganske sosialt isolert store deler av livet. Jeg har også to foreldre som begge har mentale lidelser slik at oppveksten min var alt annet enn sunn for min utvikling sosialt. Jeg har ikke hatt noen venner siden barneskolen og er nå 26.

De siste årene har jeg mot formodning klart å finne meg en kjæreste som jeg har flyttet sammen med. 

Jeg har nå fått høre innimellom av ham at jeg oppfører meg eller kommer med utsagn som er sosialt uakseptable. Han sier at jeg noen ganger sier rare eller respektløse ting. 

Det siste eksempelet er at samboer lenge har hatt noe i lommen som han har vist tegn på at han ikke ønsket å vie oppmerksomhet. Ved en tilfeldig klesvask fant jeg ut at det var en concealer. Jeg har hele tiden respektert at han ikke ønsket å dele hva det var, og jeg nevnte heller ikke at jeg hadde funnet ut av det pga det muligens var flaut for ham. I dag tullet vi sammen og jeg tok plutselig borti lommen hans. Han virket litt småbrydd som vanlig, men jeg uttrykte plutselig "jeg vet hva det er". Han trakk seg unna og sa jeg var frekk og oppførte med som om jeg hadde tourettes. 

Jeg ble ganske såret og veldig skamfull over dette. Jeg forstod jo med en gang selv at jeg trådde over en grense, og hvorfor han reagerte slik. 

Jeg vil si at jeg har en ganske god "sosial intelligens" til tross for den isolasjonen jeg har opplevd. Jeg har i tillegg fått høre av flere psykologer at jeg ikke har autisme/asperger. 

Er jeg bare en litt rar person eller har jeg autistiske trekk? 

Anonymkode: 6a235...04e

[Ullvott]

I det eksempelet du nevner synes jeg heller det virker som om samboeren din har et problem. 

 

[AnonymBruker]

Synes ikke det eksemplet vitner om at du har autistiske trekk. Du forsnakket deg bare litt og samboeren din reagerte på en barnslig måte. 

Anonymkode: 49d5f...ee4

[AnonymBruker]

Hva er det som er så gale med å nevne på dette i lomma? Du er da bare ærlig, og vil kanskje at han skal fortelle deg om consealeren og være ærlig og åpne mot hverandre, slik at du viser aksept og forståelse om at han trenger å dekke til en kvise i ny og ne, og at det er helt Ok for deg ? Jeg hadde kunne gjort det samme, men nå er jeg ganske så direkte og ærlig, mot partner. 

Anonymkode: cd769...2ef

[AnonymBruker]

Hvem plumper ikke ut med ubetenksomme, rare, dumme eller litt uheldige ting i et forhold? Eller at den andre blir litt såret, mens man ikke skjønner det der og da? Alt er jo ikke så gjennomtenkt. Da sier man unnskyld og ferdig med det. Det er ikke autisme. 

Anonymkode: 628a0...93f

[AnonymBruker]

Hvis psykologer mener du ikke er innenfor spekteret ville jeg stolt mer på det enn på meninger fra KG

Anonymkode: e54d8...1a3

[Gjest Parkeringsvakt]

De fleste som er sosialt isolert vil som regel virke noe rare, man trenger ikke ha autisme for det.

Det virker som om dette er et ømt punkt for han, kanskje han skjuler et merke i ansiktet han er veldig skamfull over. Kanskje er det noe han har blitt mobbet for eller fått stygge kommentarer på. For mange menn er det flaut å bli "tvunget" til å gå med sminke for å skjule en del av seg de ikke liker. 

Jeg tenker at de fleste vil ha problemer med å forstå at menn kan ha sterke komplekser og at dette gjør dem skamfulle og flaue. Det at det blir påpekt av andre kan være veldig ekkelt. 

Han har allerede informert deg om at han syntes dette er et ekkelt tema, og du nevner det rett ut på den måten etter at du merket han var ukomfortabel av at du tok på det. Ja, det er ekkelt for han. Det er litt som om du syntes nesa di er stygg, viker unna når kjæresten din tar på den og han sier "jeg vet hvorfor du ikke liker at jeg tar på nesa di". Det er ikke en morsom måte å bli minnet på ens komplekser på