Naturlig tynn

[Million]

Jeg har vært det man kaller naturlig tynn i mange, mange år - veldig tynn!

Husker at jeg veide 46 kg da jeg var 18 år, og alle kommenterte hvor tynn jeg var støtt. Men jeg spiste alt jeg ville, det var aldri snakk om noen spiseforstyrrelser av noe slag. Men la rett og slett ikke på meg. Var tynn fra naturens side, siden jeg lærte å gå. Var babylubben frem til da, men så var det "slutt på fettet" fra ett års alder.

Da jeg var 20, spiste jeg noe infisert mat på ferie i utlandet, og spydde som en gris resten av ferien hver gang jeg prøvde å spise noe. Kunne nesten ikke drikke vann engang uten å spy. Rett før jeg dro hjem, sluttet jeg å spy, endelig. Tror det var dagen før hjemreisen.

Da jeg kom hjem, veide jeg meg etter par uker hjemkomsten, og fikk opp skrekkvekten 41,5 kg. Husker jeg begynte å gråte fordi jeg ble så redd, og trodde vekttapet aldri skulle stoppe. Jeg hadde gått ned kraftig på grunn av den infiserte maten. Heldigvis var det laveste punkt, jeg gikk ikke videre ned. 

De neste 20 årene veide jeg 42 kg. Gikk aldri opp til 46 kg igjen, unntatt da jeg var gravid en gang (da gikk jeg opp til 58 kg). Etter svangerskapet gikk vekten tilbake til 42 kg helt av seg selv.

Først da jeg var 40, så begynte jeg gradvis å legge på meg. "Alderstillegg" kan man vel kalle det. 

I dag er jeg 18 kg tyngre enn jeg var hele mitt voksne liv mellom 20 og 40 år. 

Endret 5. mai 2019 av Million

[AnonymBruker]

Krissy?

Anonymkode: 725d6...ba1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mener du SE?

Anonymkode: 4d3ad...117

Haha nei. Hun er jo bare slank. 

Anonymkode: 2ddec...98c

[AnonymBruker]

Joda, noen av oss er tynne uten å gjøre noen som helst innsats for det. Jeg har alltid kunnet spise akkurat det jeg ville i de mengdene jeg klarer å få i meg uten å gå opp i vekt. Kjenner andre som har det likedan. Skjønner ikke hva som er så galt med det. 

Anonymkode: c181d...614

[Wiskola]

1 minutt siden, Million skrev:

Jeg har vært det man kaller naturlig tynn i mange, mange år - veldig tynn!

Husker at jeg veide 46 kg da jeg var 18 år, og alle kommenterte hvor tynn jeg var støtt. Men jeg spiste alt jeg ville, det var aldri snakk om noen spiseforstyrrelser av noe slag. Men la rett og slett ikke på meg. Var tynn fra naturens side, siden jeg lærte å gå. Var babylubben frem til da, men så var det "slutt på fettet" fra ett års alder.

Da jeg var 20, spiste jeg noe infisert mat på ferie i utlandet, og spydde som en gris resten av ferien hver gang jeg prøvde å spise noe. Kunne nesten ikke drikke vann engang uten å spy. Da jeg kom hjem, veide jeg meg etter par uker hjemkomsten, og fikk opp skrekkvekten 41,5 kg. Husker jeg begynte å gråte fordi jeg ble så redd, og trodde vekttapet aldri skulle stoppe. Jeg hadde gått ned kraftig på grunn av den infiserte maten. Heldigvis var det laveste punkt, jeg gikk ikke videre ned. 

De neste 20 årene veide jeg 42 kg. Gikk aldri opp til 46 kg igjen, unntatt da jeg var gravid en gang (da gikk jeg opp til 58 kg). Etter svangerskapet gikk vekten tilbake til 42 kg helt av seg selv.

Først da jeg var 40, så begynte jeg gradvis å legge på meg. "Alderstillegg" kan man vel kalle det. 

I dag er jeg 18 kg tyngre enn jeg var hele mitt voksne liv mellom 20 og 40 år. 

Jeg vil tro at ekstremt forbrenning gjelder et veldig lavt antall nordmenn, og synes da det er merkelig at majoriteten av de ser ut til å drive med blogg eller andre sosiale medier.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Million skrev:

Jeg har vært det man kaller naturlig tynn i mange, mange år - veldig tynn!

Husker at jeg veide 46 kg da jeg var 18 år, og alle kommenterte hvor tynn jeg var støtt. Men jeg spiste alt jeg ville, det var aldri snakk om noen spiseforstyrrelser av noe slag. Men la rett og slett ikke på meg. Var tynn fra naturens side, siden jeg lærte å gå. Var babylubben frem til da, men så var det "slutt på fettet" fra ett års alder.

Da jeg var 20, spiste jeg noe infisert mat på ferie i utlandet, og spydde som en gris resten av ferien hver gang jeg prøvde å spise noe. Kunne nesten ikke drikke vann engang uten å spy. Da jeg kom hjem, veide jeg meg etter par uker hjemkomsten, og fikk opp skrekkvekten 41,5 kg. Husker jeg begynte å gråte fordi jeg ble så redd, og trodde vekttapet aldri skulle stoppe. Jeg hadde gått ned kraftig på grunn av den infiserte maten. Heldigvis var det laveste punkt, jeg gikk ikke videre ned. 

De neste 20 årene veide jeg 42 kg. Gikk aldri opp til 46 kg igjen, unntatt da jeg var gravid en gang (da gikk jeg opp til 58 kg). Etter svangerskapet gikk vekten tilbake til 42 kg helt av seg selv.

Først da jeg var 40, så begynte jeg gradvis å legge på meg. "Alderstillegg" kan man vel kalle det. 

I dag er jeg 18 kg tyngre enn jeg var hele mitt voksne liv mellom 20 og 40 år. 

Bare av nysgjerrighet, hvor høy er du? 42kg er jo veldig lite.. 

Anonymkode: 7e31f...6f7

[Million]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare av nysgjerrighet, hvor høy er du? 42kg er jo veldig lite.. 

Anonymkode: 7e31f...6f7

160 cm. Ja, var som sagt VELDIG tynn. Fra naturens side. Jeg stappet i meg hamburger og alt. Det prellet av som vann på gåsa i mange år.

Så "heldig" er jeg ikke i dag da, i en alder av 50+. Og jeg som er så glad i sjokolade.... 😄 Nå veier jeg som sagt en del mer. Og den økte vekten i 40 årene kom også naturlig, dvs av seg selv uten at jeg gjorde noe for det. Sikkert kroppens forbrenning som gikk ned med alderen. 

Endret 5. mai 2019 av Million

[AnonymBruker]

Jeg er 50 år og har i hele mitt liv vært en storspiser. En stor pizza fra Peppes er et vanlig måltid for meg, kan fint spise 10-14 brødskiver med godt pålegg, to svære menyer fra McD osv. 

Og har alltid vært slank, uansett i helvete! I perioder hvor jeg trener mye og tungt, kommer også synlige muskler på plass igjen etter bare et par uker. Har six-pack nesten hele året uten at det koster meg blod, svette og tårer.

Spiser to måltider daglig i snitt, en voldsom lunsj og en voldsom middag, spiser mye mer enn mannen min. Men jeg spiser ikke søtsaker, kaker eller desserter og drikker ikke alkohol. Mannen min legger på seg og jeg holder vekta. Jeg ligger på 2500-4000 kalorier hver dag. 

Alle som kjenner meg rister bare på hodet av meg og matinntaket mitt. Stoffskiftet mitt er normalt og helsa er på topp.

Men vekta holder seg alltid på 60 kg, pluss minus et par kg. Er dame. 

 

Anonymkode: 628ee...574

[Gjest AthenaRavenLuna]

Jeg er det folk kaller naturlig tynn, kan spise akkurat det jeg vil legger ikke på meg, på ungdom skole og vidergående veide jeg så lite at læreren trodde jeg hadde spiseforstyrrelse, er nesten 1.70 og veide 48 kilo. Nå i dag er jeg snart 40 og veier 55, spiser det jeg har lyst på tenker aldri vekt. Så jo noen har høyere forbrenning enn andre. 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Wiskola said:

Personlig tenker jeg at mange som skriker ut om at de er "naturlig tynne" vil dekke over et litt usunt forhold til mat.

Jeg er en sånn som aldri legger på meg. I går spiste jeg en 5 pk med kroneis i tillegg til de vanlige måltidene, så ja, jeg har vel et litt usunt forhold til mat da? Spiser fordi jeg vil og fordi jeg ikke legger på meg. Hadde jeg gjort det hadde det nok heller blitt én is om dagen.

Anonymkode: df659...561

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså.. Det å være "naturlig tynn". Er det mulig? Er ikke det det samme som å si at man er "naturlig feit"? Det er høres jo ganske latterlig ut. Så hvorfor er det greit å si at man er naturlig tynn? Refererer til en ganske kjent norsk blogger som den siste tiden har blitt tynnere, syns jeg. Nå er der ikke mer igjen av dama, og kjenner jeg begynner å lure. Hun har alltid hevdet at hun er naturlig tynn, men jo flere ganger jeg hører det ordet, jo mer usant høres det ut. Er jo ingen som er naturlig tynn eller feit, enten spiser man for mye eller for lite, sånn er det bare... 

Anonymkode: 2ddec...98c

Men det er to forskjellige diskusjoner. At noen bloggere har et unormalt forhold til mat er lett å se da. Ganske vanlig AT spiseforstyrrede påstår de er naturlig tynne. Men det har jo ikke noe å gjøre med at det finnes noen få som er naturlig tynne og som nesten ikke legger på seg. Jeg og veninnen min er like slanke nå men jeg må passe mye mer på hva jeg spiser enn henne. Vi bor sammen så jeg ser hva hun spiser og ofte spiser vi middag og kvelds sammen. Vi lå syke samtidig med spysjuke i over en uke. Hun gikk ned dobbelt så mye som meg selv om ingen av oss greide å få i oss mat. 

En måte å måle folks forbrenning på er å sette dem på en øde øy. På Robinson husker jeg det var en overvektig dame. Helt på slutten skulle alle veie seg og de fleste hadde gått ned rundt 10-12kg. De levde jo bare på fisk og ris. Hun hadde gått ned 2kg. 

Anonymkode: 7e31f...6f7

[Hentacruel]

Naturlig tynne er de som ikke har et usunt forhold til mat og overspising og sånt. 

[AnonymBruker]

Nåja...

Jeg har ei venninne som alltid har vært naturlig tynn. Hun veier bare 42 kilo og klager alltid over at hun ikke klarer å legge på seg. Men hun spiser som en fugleunge. Så kanskje noen bare rett og slett har mindre magesekk slik at de blir raskere mette ? Eller de som spise sakte blir slanke fordi det jo tar litt tid før hjernen oppfatter at man er mett? 

Ikke vet jeg. Men min slanke venninne bruker i alle fall en halv eeeeeevighet på å spise ei brødskive. Og nei, hun har ingen spiseforstyrrelser og har forsøkt å legge på seg siden tenårene. Men når man har appetitt som en liten fugl så går jo ikke det. 

Anonymkode: 1467f...048

[Thie]

Jeg tenker i stor grad det handler om at de som definerer seg som naturlig tynne har en medfødt tilbøyelighet til å spise lite og noen også bevege seg mer. De spiser "hva de vil", men blir fortere mett enn andre, derfor får de også i seg mindre kalorier enn andre. Uten at dette er noe de gjør med vilje eller er bevisst. Noen synes det er nok med noen ruter sjokolade og synes det er kvalmt å spise mer. Andre (som meg) må spise hele sjokoladeplata hvis de smaker en bit.

Og så har vi de som hevder at de er naturlig tynne, men egentlig har et strikt forhold til mat og er svært bevisst hva de putter i munnen, men det er en annen kategori.

Men jeg er enig.. naturlig tynn er et tullete begrep.

[Gjest Toppkarakter]

Naturlig tynn = høy forbrenning 

[Wiskola]

Akkurat nå, Toppkarakter skrev:

Naturlig tynn = høy forbrenning 

Kan du tenke over jordas eksistens også? For den ene setninga der løste hele diskusjonen og all problematikken rundt den.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Wiskola skrev:

Jeg tror jeg har en anelse om hvilken blogger du refererer til i den opprinnelige posten, og hvis vi tenker på samme person: Nei, hun har ikke et normalt forhold til mat - det nekter jeg å tro, med tanke på at samtlige bein stikker ut på den jenta. Er man mer lik en fange fra Auschwitz enn en "gjennomsnittlig" nordmann, har man et usunt forhold til mat.

Usunt forhold til mat går selvfølgelig i begge retninger. Likevel mener jeg å ha lest at forskning viser at benbygning har minimalt å si for hvilken vekt man har. Det går på matinntak og eventuelt fysisk trening (eller mangel på dette).

Tror jeg vet hvilken blogger dere snakker om. Men det med benbygning. Jeg har bred og kraftig benbygning, naturlig muskuløs. Ingen som greier å gjette hva jeg veier, alle tror jeg veier mye mindre fordi jeg er slank på tross av kraftig benbygning. Jeg gikk ned i vekt da jeg mistet moren min fordi jeg ikke greide spise. Så helt jævlig ut. Alle kommenterte hvor tynn jeg var. Ribbein og knokler stakk ut alle steder og alle former var borte. Men vekten var likevel innen normalspekteret ifh høyde. Så jeg tror benbygning har mye å si for vekten. 

Anonymkode: 7e31f...6f7

[AnonymBruker]

Jeg har alltid tenkt at jeg er "naturlig tynn" fordi jeg hele livet (er 25 nå) har spist akkurat det jeg vil uten å legge på meg. Vet selvsagt at grunnen til at jeg ikke legger på meg er fordi jeg spiser mindre enn andre og alltid har vært litt i fysisk aktivitet, men jeg har aldri hatt noe problematisk forhold til mat. Aldri telt kalorier, aldri fulgt diett, aldri holdt meg unna visse matvarer, aldri fått dårlig samvittighet over et kakestykke. Syns ikke akkurat det er å ha et usunt forhold til mat. Jeg syns derfor begrepet "naturlig tynn" er passende fordi jeg er holder meg slank uten å egentlig prøve, i motsetning til andre som må streve fordi de er vant med et mye høyere matinntak enn meg 

Anonymkode: fd696...53b

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg vet hvilken blogger dere snakker om. Men det med benbygning. Jeg har bred og kraftig benbygning, naturlig muskuløs. Ingen som greier å gjette hva jeg veier, alle tror jeg veier mye mindre fordi jeg er slank på tross av kraftig benbygning. Jeg gikk ned i vekt da jeg mistet moren min fordi jeg ikke greide spise. Så helt jævlig ut. Alle kommenterte hvor tynn jeg var. Ribbein og knokler stakk ut alle steder og alle former var borte. Men vekten var likevel innen normalspekteret ifh høyde. Så jeg tror benbygning har mye å si for vekten. 

Anonymkode: 7e31f...6f7

Hun har vært tynn hele livet og er i tillegg veldig høy og ung. 

Anonymkode: 4d3ad...117

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som er like høy som meg, hun tynn og jeg tykk. Hun spiser mest av oss to, jeg kan ikke fatte og forstå at hun ikke legger på seg, av de mengdene hun spiser. Og hvis hun ikke passer på å spise nok en periode, så går hun ned i vekt, og blir for tynn. Hun spiser 6 brødskiver med pålegg på til frokost, lunsj og kvelds. Jeg spiser 2, hun spiser gjerne to porsjoner middag, jeg en. Hun elsker potetgull, det gjør jeg og. Og vi spiser vel begge 1-2 poser i uken. Dette er det som gjør meg tykk. Her har jo vekten kommet sakte på i løpet av årenes tid. Hadde jeg spist det hun gjør, så hadde jeg vært mye feitere enn jeg er. 

Og vi har vel kommet fram til at vi burde ha en forbrenning, mitt i mellom hva vi to har. 

Anonymkode: f8c87...4be