Livet som eldre med psykisk sykdom

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan livet med psykisk sykdom fortoner seg når man blir eldre, typ 60 år +. Er det i hele tatt noen poeng å bli gammel med psykisk lidelse? Hva er poenget med å sitte ensom og isolert i årevis for så å bli gravlagt på kommunensregning med kun presten og gravferdsagenten til stede? 

Anonymkode: 247b9...f15

[Jadzia]

Psykisk sykdom er ikke ensbetydende med ensomhet og isolasjon, ei heller å bli gravlagt uten noen rundt. Har en mormor som sliter med angst og depresjoner, det har hun gjort siden hun var ganske ung. Hun har familien, vi er der uansett. På gode dager, er hun ute og shopper eller besøker annen familie eller gamle venner. For noen år siden fikk hun igjen kontakten med bestevenninna si fra barndommen, og nå som venninna har blitt alvorlig syk, holder de kontakt på telefonen et par ganger i uka. Må ikke se så svart på ting! 

[AnonymBruker]

Som brukeren ovenfor meg allerede har skrevet, så betyr ikke dårlig psykisk helse/sykdom at du automatisk er alene og ensom. 

Hva skulle forresten ha vært alternativet hvis man var ensom? Ta selvmord? 

Anonymkode: a8e47...d69

[AnonymBruker]

Vet om en gammel dame som er dement og hennes tidligere nabo besøker henne og hjelper henne med ting.

Anonymkode: 74ae9...769

[AnonymBruker]

Noen blir også bedre av psykisk sykdom når de blir eldre. Om du er redd for at angst skal utvikle seg til du blir gammel så har du mange år på å gå i terapi og endre det.

Anonymkode: 58fc4...20b

[Lammelåret]

Livet er alltid et poeng!