Moren min mener jeg må besøke henne mer å ringe noe vi ikke har så mye tid til

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en ung mann på 23 år med samboer og 2 barn på 1 og 2 år. Vi begge har veldig store familier, så derfor ser vi ikke mye til hvert familiemedlem, men ca 1 gang i mnd/1 gang på 2 måneder. Jeg er i full jobb, og samboer skal snart ut i full jobb. Jeg er hjemme 17 fra jobb, og vi orker ikke å besøke folk i ukedagene. Jeg dusjer og lager niste hver dag å er i seng til 22. Moren min klager hver gang hun er hos oss på at vi aldri ringer eller kommer til henne på besøk. Hun er aldri hjemme i helgene, å mener vi må komme til dit hun er som tar 2 timer å kjøre 1 vei. Med 2 småbarn vil vi ikke det, da de blir grinete bare vi skal på butikken å handle. Jeg har ikke behov for å snakke med folk i telefon 1 time om dagen, som hun vil jeg skal med henne. Hun gjorde det for moren hennes, min bestemor, så da mener hun at alle voksne barn skal det. Hun sier at vi ikke må glemme henne, ta vare på henne og slike ting. Men før vi fikk barn sov vi hos henne i ukesvis noen ganger, og besøkte henne ofte, lagde mat osv. Hun reiste aldri til oss. Hun har besøkt oss 3 ganger i løpet av 4 år som vi bodde sammen før vi fikk barn, da bodde vi også 10 min unna henne, nå bor vi 45 minutter unna. Blitt litt mer etter vi fikk unger, men hun er hos oss 1 gang i mnd ca. Hun er sur fordi hun må reise å besøke oss, å hun er 1, vi er 4. Begynner å bli ganske irriterende, det merker jeg godt på samboeren min også som nesten ikke orker å sitte i stua mer når hun er hos oss fordi hun klager å vil vi skal syntes synd på henne. Hun ringer nesten aldri oss, det er det vi som gjør mest, selv om hun mest kommer til oss for det er det vi avtaler. Vi liker oss best hjemme også fordi ingen rundt oss har barnevennlige hus. Vi har mye klesvask i helgene men bruker gjerne 1 dag på å besøke familie. Vi har blitt invitert på en søndag for noen uker siden til det stedet som tar 2 timer å kjøre, men da takket vi nei, da vi hadde masse å gjøre som vi alltid har på søndager. Er det vi eller hun som er urimelig her? 

Anonymkode: 4fcef...f54

[AnonymBruker]

Jeg og samboer syntes det skal gå begge veier med å ta kontakt og at hun ikke kan bli sur om hun ikke hører fra oss hver dag, vi har det jo hektisk. Jeg og samboer har ikke mye tid til hverandre heller. Jeg skrev moren min var hos oss 1 gang i måneden, men når jeg tenker meg og tar det som regel 6 uker mellom hver gang. Noen ganger lenger. Vi tar i mot besøk av folk i uke dager, men vi reiser ikke rundt å besøker. En liten rettelse. Trådstarter

Anonymkode: 4fcef...f54

[AnonymBruker]

Er hun interessert i barna? Jeg får snapchat av barnebarn som bor et stykke unna. Fin måte å følge litt med i hverdagen.

Anonymkode: 25b57...1a8

[AnonymBruker]

Her tenker jeg at din mor er urimelig. Fordi om hun pratet med sin mor i telefonen daglig så kan hun ikke pålegge deg det samme. Ut fra at du er kun 23 bør hun ikke være så gammel, og da burde hun ha alle muligheter til å ha en travel hverdag hun også. Jeg ser ikke for meg at hun er pensjonist enda. 

Jeg er mor til unge voksne i samme alder som deg. Ingen av dem har verken samboer eller barn, men jeg forventer uansett ikke at de skal ringe meg. Hvis jeg ønsker kontakt kan JEG ringe. Som oftest sender jeg en melding når jeg ikke har hørt noe den siste måneden . Evt avtaler besøk.  Selv er jeg i full jobb ++ og har ikke så mye fritid jeg heller. Helgene benyttes gjerne til å slappe av hjemme. 

Min samboer har både barn, svigerbarn og barnebarn i samme alder. Han er flinkere til å ringe til dem enn jeg er er til mine, men det er like mye for å så oppdatering om barnebarn. De bor nærmere enn mine barn, og vi besøker dem oftere, også pga barnebarna, naturligvis. Men som oftest er det vi som besøker dem også. Av og til inviterer vi dem til oss for middag eller kaffebesøk. 

Det er jeg har lagt merke til er at min datter oftere ringer/ tar kontakt med meg enn min sønn gjør. Mulig dette rett og slett er kjønnsforskjeller. Mulig også at min sønn oftere tar kontakt med sin far enn meg. Man har jo mer kontakt med dem man føler seg mest lik. Jeg har også mye mer kontakt med min mor enn min far. 

Anonymkode: a6494...abf

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du må be moren din om å skjerpe seg, hun er uhyre egoistisk. Selvfølgelig skal ikke dere, med to bittesmå barn, reise frem og tilbake i flere timer for å treffe henne! Og kanskje be henne om å slutte med klagingen når hun er på besøk hos dere, ettersom det får samboeren din til å faktisk forlate rommet. 

Hun trenger en realitetssjekk, din viktigste familie er ikke lenger mor, det er samboer og barn. Trist for henne, ja, men hva annet forventer hun? Hvis hun vil se eller høre fra dere oftere, får hun faktisk gjøre litt av den jobben selv. 

Anonymkode: fe984...0be

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg er en ung mann på 23 år med samboer og 2 barn på 1 og 2 år. Vi begge har veldig store familier, så derfor ser vi ikke mye til hvert familiemedlem, men ca 1 gang i mnd/1 gang på 2 måneder. Jeg er i full jobb, og samboer skal snart ut i full jobb. Jeg er hjemme 17 fra jobb, og vi orker ikke å besøke folk i ukedagene. Jeg dusjer og lager niste hver dag å er i seng til 22. Moren min klager hver gang hun er hos oss på at vi aldri ringer eller kommer til henne på besøk. Hun er aldri hjemme i helgene, å mener vi må komme til dit hun er som tar 2 timer å kjøre 1 vei. Med 2 småbarn vil vi ikke det, da de blir grinete bare vi skal på butikken å handle. Jeg har ikke behov for å snakke med folk i telefon 1 time om dagen, som hun vil jeg skal med henne. Hun gjorde det for moren hennes, min bestemor, så da mener hun at alle voksne barn skal det. Hun sier at vi ikke må glemme henne, ta vare på henne og slike ting. Men før vi fikk barn sov vi hos henne i ukesvis noen ganger, og besøkte henne ofte, lagde mat osv. Hun reiste aldri til oss. Hun har besøkt oss 3 ganger i løpet av 4 år som vi bodde sammen før vi fikk barn, da bodde vi også 10 min unna henne, nå bor vi 45 minutter unna. Blitt litt mer etter vi fikk unger, men hun er hos oss 1 gang i mnd ca. Hun er sur fordi hun må reise å besøke oss, å hun er 1, vi er 4. Begynner å bli ganske irriterende, det merker jeg godt på samboeren min også som nesten ikke orker å sitte i stua mer når hun er hos oss fordi hun klager å vil vi skal syntes synd på henne. Hun ringer nesten aldri oss, det er det vi som gjør mest, selv om hun mest kommer til oss for det er det vi avtaler. Vi liker oss best hjemme også fordi ingen rundt oss har barnevennlige hus. Vi har mye klesvask i helgene men bruker gjerne 1 dag på å besøke familie. Vi har blitt invitert på en søndag for noen uker siden til det stedet som tar 2 timer å kjøre, men da takket vi nei, da vi hadde masse å gjøre som vi alltid har på søndager. Er det vi eller hun som er urimelig her? 

Anonymkode: 4fcef...f54

Hvor lagt unna hverandre bor dere?

Anonymkode: a3336...ef1

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lagt unna hverandre bor dere?

Anonymkode: a3336...ef1

Slik jeg forstår det bor moren 45 minutter unna, men hver helg reiser hun til et sted som er to timer unna, og mener at TS m/fam skal møte henne der. 

Anonymkode: fe984...0be

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er hun interessert i barna? Jeg får snapchat av barnebarn som bor et stykke unna. Fin måte å følge litt med i hverdagen.

Anonymkode: 25b57...1a8

Samboer og jeg sender nesten daglig snap. Men det er som en vane, alltid gjort fra dag 1 på førstefødte. Når hun er her sitter hun kun i sofaen, mye på mobilen så barna får ikke noe særlig kontakt..

Anonymkode: 4fcef...f54

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik jeg forstår det bor moren 45 minutter unna, men hver helg reiser hun til et sted som er to timer unna, og mener at TS m/fam skal møte henne der. 

Anonymkode: fe984...0be

Det stemmer. 45 min til leiligheten. 2 timer til hytta, som jeg kunne skrevet at det var fra starten av så hadde det blitt enklere å forstå. Hun er aldri alene på hytta. 

Anonymkode: 4fcef...f54

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her tenker jeg at din mor er urimelig. Fordi om hun pratet med sin mor i telefonen daglig så kan hun ikke pålegge deg det samme. Ut fra at du er kun 23 bør hun ikke være så gammel, og da burde hun ha alle muligheter til å ha en travel hverdag hun også. Jeg ser ikke for meg at hun er pensjonist enda. 

Jeg er mor til unge voksne i samme alder som deg. Ingen av dem har verken samboer eller barn, men jeg forventer uansett ikke at de skal ringe meg. Hvis jeg ønsker kontakt kan JEG ringe. Som oftest sender jeg en melding når jeg ikke har hørt noe den siste måneden . Evt avtaler besøk.  Selv er jeg i full jobb ++ og har ikke så mye fritid jeg heller. Helgene benyttes gjerne til å slappe av hjemme. 

Min samboer har både barn, svigerbarn og barnebarn i samme alder. Han er flinkere til å ringe til dem enn jeg er er til mine, men det er like mye for å så oppdatering om barnebarn. De bor nærmere enn mine barn, og vi besøker dem oftere, også pga barnebarna, naturligvis. Men som oftest er det vi som besøker dem også. Av og til inviterer vi dem til oss for middag eller kaffebesøk. 

Det er jeg har lagt merke til er at min datter oftere ringer/ tar kontakt med meg enn min sønn gjør. Mulig dette rett og slett er kjønnsforskjeller. Mulig også at min sønn oftere tar kontakt med sin far enn meg. Man har jo mer kontakt med dem man føler seg mest lik. Jeg har også mye mer kontakt med min mor enn min far. 

Anonymkode: a6494...abf

Hun er ikke pensjonist, 50 år i full jobb, både morgen og kveldsskift. Takk for svar. Min samboer ringer inni mellom til sin mor, da moren er hjemmeværende så det er nok kjønnsforskjeller. Jeg er ikke så glad å snakke i telefon å finne på noe å si for å holde samtalen i gang. Det hadde blitt slik om vi ringte daglig. Eller bare gått i hva vi har gjort på jobb.. 

Anonymkode: 4fcef...f54

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Samboer og jeg sender nesten daglig snap. Men det er som en vane, alltid gjort fra dag 1 på førstefødte. Når hun er her sitter hun kun i sofaen, mye på mobilen så barna får ikke noe særlig kontakt..

Anonymkode: 4fcef...f54

Dette burde da virkelig holde som kontakt daglig. Evt en samtale ukentlig 

Synd hun er lite tilstede de gangene hun faktisk kommer på besøk. Hun virker ikke som hun egentlig er opptatt av barnebarna. Har du søsken som har samme problemet?

Daglig samtaler hadde ikke jeg orket med noen. Som du sier, da ville det kun blitt jobbrelatert. 

Anonymkode: a6494...abf

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette burde da virkelig holde som kontakt daglig. Evt en samtale ukentlig 

Synd hun er lite tilstede de gangene hun faktisk kommer på besøk. Hun virker ikke som hun egentlig er opptatt av barnebarna. Har du søsken som har samme problemet?

Daglig samtaler hadde ikke jeg orket med noen. Som du sier, da ville det kun blitt jobbrelatert. 

Anonymkode: a6494...abf

Når bsrnebarna har vært nyfødte er hun det, men ikke når de er 2 mnd +. Søsknene mine merker ikke noe til det, de er ikke så flinke på å holde kontakt heller visst, men de er ganske bestemte så hvis hun klager får hun garantert høre det. 

Mora mi pleier å snakke om hvor "ofte" de andre kommer på hytta. Var visst flere ganger i år, og når vi snakket med broren min hadde de vært der 1 gang i år. Så det var vel bare for å gi oss dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 4fcef...f54

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når bsrnebarna har vært nyfødte er hun det, men ikke når de er 2 mnd +. Søsknene mine merker ikke noe til det, de er ikke så flinke på å holde kontakt heller visst, men de er ganske bestemte så hvis hun klager får hun garantert høre det. 

Mora mi pleier å snakke om hvor "ofte" de andre kommer på hytta. Var visst flere ganger i år, og når vi snakket med broren min hadde de vært der 1 gang i år. Så det var vel bare for å gi oss dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 4fcef...f54

Din mor er rett og slett manipulerende. Jeg ville gradvis trukket meg unna, og forholdt meg til kjernefamilien; Deg, din samboer og deres to barn  Sett gjerne din mor på plass om hun klager når hun er på besøk. Det skal ikke være slik at din samboer velger å gå ut når din mor er på besøk grunnet klaging. 

Anonymkode: a6494...abf

[AnonymBruker]

Ja...bare glemme alle tiden hun måte bruke på DEG i oppveksten din TS.  Det skal bare mangle at du kan ta 2 minutter å sende henne en sms et par ganger i uken, hvis du er for trøtt og travelt til å ringe henne.   Vi mødre/fedre går nesten på et smell til å oppdrar dere så kan ikke du ta litt tid å huske det når du blir voksen.  Synd. 

Anonymkode: e618e...6c2

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja...bare glemme alle tiden hun måte bruke på DEG i oppveksten din TS.  Det skal bare mangle at du kan ta 2 minutter å sende henne en sms et par ganger i uken, hvis du er for trøtt og travelt til å ringe henne.   Vi mødre/fedre går nesten på et smell til å oppdrar dere så kan ikke du ta litt tid å huske det når du blir voksen.  Synd. 

Anonymkode: e618e...6c2

Du har virkelig ikke skjønt poenget...

Anonymkode: efe59...23d

[AnonymBruker]

Når det gjelder besøk ville jeg vært helt tydelig i kommunikasjonen. I den grad at jeg avbrøt og sa "dette har vi diskutert" om gnålet begynte. Og vært tydelig på at du har fått med deg løgner om hvor ofte de andre har besøkt. 

Når det gjelder telefoner ville jeg vært rausere. Mine er like, de har lite innhold i hverdagen, og småprat betyr mye for dem. Så jeg setter på headsetet, ringer dem. Mens jeg går en tur, mens jeg sitter i bilen (handsfree), mens jeg er på lekeplassen, mens jeg lager middag, mens jeg gjør husarbeid, mens jeg fikser neglene.... Altså tid jeg uansett bruker på et eller annet.  Og om problemet er at du ikke vil "dra" samtalen, la henne gjøre det, blir det stille, la det bli stillhet, før du sier "jaja, det var vel det for i dag, ringer deg snart igjen". 

Og jeg snaper mye. Det koster ingenting.  

Anonymkode: 5dfaa...aa5

[Jadzia]

Jeg er veldig for at man skal legge til rette for familie og ta vare på den familien man har. Strekke seg litt ekstra om nødvendig, men det hun krever er jo helt bak mål! At hun ønsker besøk og telefoner er nå greit nok, men da må hun legge til rette for at det går selv og. Holde seg hjemme en helg så dere kan komme, besøke dere og, ringe selv osv. Kontakt skal gå begge veier, og her er hun jo ikke interessert i å legge til rette for at det skal passe bedre at dere kommer

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når bsrnebarna har vært nyfødte er hun det, men ikke når de er 2 mnd +. Søsknene mine merker ikke noe til det, de er ikke så flinke på å holde kontakt heller visst, men de er ganske bestemte så hvis hun klager får hun garantert høre det. 

Anonymkode: 4fcef...f54

Da må du jo bare være like bestemt som søsknene dine.

Anonymkode: af61f...a7d

[AnonymBruker]

"En datter er en datter hele sitt liv

En sønn er en sønn til han får seg en viv"

Gammelt ordtak. "Viv" er da altså kone (eller samboer i våre moderne tider).

 

Anonymkode: 38877...67d

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"En datter er en datter hele sitt liv

En sønn er en sønn til han får seg en viv"

Gammelt ordtak. "Viv" er da altså kone (eller samboer i våre moderne tider).

 

Anonymkode: 38877...67d

Jeg hadde aldri giddet å ha så tett kontakt med mine foreldre som TS sin mor ønsker, spesielt når det bare skal være på hennes premisser (og hun virker uinteressert når hun er der). Kan heller ikke fordra å snakke i telefon, men holder kontakten flere ganger i uken per SMS/WhatsApp. Og ja, jeg er en datter.

Anonymkode: 27e9a...dc6