"Vet" jeg er syk..

[AnonymBruker]

Blir mer og mer kvalt. Jeg er så redd for fremtiden, for den ser ikke lys ut. Jeg tror kanskje jeg vil bli gående arbeidsledig resten av livet, det er rett og slett for mange om benet. 
Jeg har aldri hatt kjæreste, jeg har sett frem til det, men jeg tror jeg bare må utelukke at det skjer. Selv om jeg har fått masse kompliment på utseendet, så føler jeg meg bare stygg. Blir så trist når jeg ser bilder av meg selv, og selvfølelsen den er så lav at jeg tenker at ingen mann vil ha meg. Oppmerkosmhet har jeg hatt i alle år, men selvfølelsen blir bare lavere og lavere. 
Jeg var lykkelig og hadde så mye å se frem til, så våger jeg faktisk å gjøre det jeg drømmer om, men dette gjør bare straffer seg. 
Jeg tar flere skritt tilbake, og har tenkt "om 1 år er jeg i gang igjen" , men faktisk er jeg på 3. året nå og er absolutt ikke i gang igjen!
Så hvordan kan man takle at man ikke har noen fremitd? 
Jeg tenker også at jeg er i ferd med å bli alvorlig syk. Jeg hater kroppen for at den ikke klarer å være frisk, eller, for at vi er slik at vi blir syke.
Jeg vet ikke om jeg får ms, alopecia eller kreft.. men tenker at dette vil være det neste dersom jeg så mye som prøver å følge drømmen.

Altså, snakk om å klare lite. Det er så mange som når opp til det de vil, og så er det slik som meg , som absolutt aldri  i livet, mestrer en jævla dritt. 

Anonymkode: 217df...585

[AnonymBruker]

Snakk med en psykolog.

Anonymkode: 63119...7fd

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Snakk med en psykolog.

Anonymkode: 63119...7fd

Standard

Anonymkode: 217df...585

[Mumeod]

På 5.5.2019 den 2.27, AnonymBruker skrev:

Blir mer og mer kvalt. Jeg er så redd for fremtiden, for den ser ikke lys ut. Jeg tror kanskje jeg vil bli gående arbeidsledig resten av livet, det er rett og slett for mange om benet. 
Jeg har aldri hatt kjæreste, jeg har sett frem til det, men jeg tror jeg bare må utelukke at det skjer. Selv om jeg har fått masse kompliment på utseendet, så føler jeg meg bare stygg. Blir så trist når jeg ser bilder av meg selv, og selvfølelsen den er så lav at jeg tenker at ingen mann vil ha meg. Oppmerkosmhet har jeg hatt i alle år, men selvfølelsen blir bare lavere og lavere. 
Jeg var lykkelig og hadde så mye å se frem til, så våger jeg faktisk å gjøre det jeg drømmer om, men dette gjør bare straffer seg. 
Jeg tar flere skritt tilbake, og har tenkt "om 1 år er jeg i gang igjen" , men faktisk er jeg på 3. året nå og er absolutt ikke i gang igjen!
Så hvordan kan man takle at man ikke har noen fremitd? 
Jeg tenker også at jeg er i ferd med å bli alvorlig syk. Jeg hater kroppen for at den ikke klarer å være frisk, eller, for at vi er slik at vi blir syke.
Jeg vet ikke om jeg får ms, alopecia eller kreft.. men tenker at dette vil være det neste dersom jeg så mye som prøver å følge drømmen.

Altså, snakk om å klare lite. Det er så mange som når opp til det de vil, og så er det slik som meg , som absolutt aldri  i livet, mestrer en jævla dritt. 

Anonymkode: 217df...585

Her må jeg fille riste deg litt. Denne holdninga, hvor du nærmest ser på kreft som en type straff synes jeg ikke er greit. Tulle slik med kreft eller bare slenge rundt seg med slikt er ikke noe jeg synes er greit.

Men til spørsmål. Du har tydeligvis helseangst og veldig selvdestruktiv holdning til livet. 

Du skriver at du «vet» at du er syk. Da må du gjøre noe med det, og eneste som kan hjelpe deg her er psykolog, eller psykiater dersom du ennå ikke har fått en diagnose.

Driter litt i hvor «standard» du synes rådet om å gå til psykolog er, for anonym over her har helt rett. De som kan hjelpe deg her er psykolog eller psykiater.

Endret 5. mai 2019 av Mumeod

[AnonymBruker]

Kom deg til lege for å få en henvisning.

Anonymkode: 704ec...710

[AnonymBruker]

4 timer siden, Mumeod skrev:

Her må jeg fille riste deg litt. Denne holdninga, hvor du nærmest ser på kreft som en type straff synes jeg ikke er greit. Tulle slik med kreft eller bare slenge rundt seg med slikt er ikke noe jeg synes er greit.

Men til spørsmål. Du har tydeligvis helseangst og veldig selvdestruktiv holdning til livet. 

Du skriver at du «vet» at du er syk. Da må du gjøre noe med det, og eneste som kan hjelpe deg her er psykolog, eller psykiater dersom du ennå ikke har fått en diagnose.

Driter litt i hvor «standard» du synes rådet om å gå til psykolog er, for anonym over her har helt rett. De som kan hjelpe deg her er psykolog eller psykiater.

Jeg har aldri hatt det før, men det har kommet siste dagene. Det er fordi jeg har fåttt en slags tro om at du blir det du oppsøker. Oppsøker man miljøer med bitre mennesker, syke mennesker osv så blir man selv syk. ? 
Nei , nå mener ikke jeg at folk som jobber i helsesektoren blir syke altså. Men det er noe jeg selv føler..

Men jeg har begynt å se etter tegn på meg selv. Er veldig deprimert for tiden, føler at jeg må kaste bort hele livet på å være arbeidsledig osv. Tilfeldighetene vil jo bare ha meg dit jeg ikke vil, og jeg føler meg kjempe svak som ikke får til det jeg vil. 

Anonymkode: 217df...585

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Hvilken sykdom tror du du har?