Gå til innhold

Pappa som sliter med diverse


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Pappa har litt problemer, men dette er ikke noe han anerkjenner -iallfall ikke overfor søsteren min og meg. Han er ganske spesiell og ikke helt A4, litt vanskelig å forklare hvordan han er uten at det blir for gjenkjennelig. 

Han har hatt en tøff oppvekst, moren var alkoholiker og faren hadde diverse psykiske lidelser. Blant annet bipolar lidelse, som pappa også har arvet. Jeg mistenker også at han har ADHD. Og muligens at han sliter med alkohol. 

Han klarer ikke føre en samtale uten å avbryte, han snakker ekstremt mye og helst om seg selv med mye skryt. Veldig kort tåldmodighetsspenn. Hvis du prater får han nesten ikke med seg hva du sier om du ikke ber han skjerpe seg.

Mye av det han sier er også tatt ut dimensjoner og er ikke sant. Tror ikke han lyver med vilje. Han snakker veldig mye om fortiden og hvor flink han var i ditt og datt. Han er eeeekstremt opptatt av militæret, helt sykelig. Her finner han også opp historier, selv om han har vært i militæret som ung overdriver han historiene og sier han har vært soldat her og der osv, noe jeg vet ikke stemmer. Grunnen til at jeg vet det ikke er sant er at mamma har fortalt i senere tid han faktisk ble "kastet ut" av militæret før en opptaksprøve til en spesialenhet fordi han oppførte seg merkelig/psykotisk. Han mener han er veldig spesiell og har bånd til kongefamilien. Han tror aller vet hvem han er og at folk han møter ikke er tilfeldig og at det er en mening med det(de søker til han fordi han har et "oppdrag" eller hva jeg skal si, eller fordi de vet noe om han og at han er av stor betydning). Han kan mye historie og snakker mye om dette også, og mye går selvsagt i krigshelter osv og at han kjenner dem osv osv. Jeg blir ikke klok på hva han sier som er sant og ikke. Noen ganger blir jeg overraska og han snakker faktisk sant, andre ganger ikke. Alt er en stor smørje.

I tillegg til alt snakket, så tror jeg han har et alkoholproblem. Søsteren min og jeg fikk vite av en lege på sykehuset han var innlagt på at han kom til legevakten med 4 i promille, og hadde brukket flere kroppsdeler. Da vi besøkte han sa han at det gjaldt noe helt annet. Han er også ganske troverdig og utrolig flink til å lyve. Jeg trodde på han helt til legen fortalte noe annet noen dager senere. Han går veldig mye ut på byen, og han kan feste som en 18-åring. Siden han bor alene aner jeg ikke hvor mye han drikker i hverdagen. Han er selvstendig næringsdrivende og jobber hjemmefra døgnet rundt. Så er ingen jeg kan spørre heller. Han tar kontakt på telefon eller facebook innimellom når han er full, og han kan benekte at han var full dagen etter. Når han drar til utlandet tar han helt av. Nå har han dratt til utlandet for å jobbe, og han var full de to første dagene. Benektet selvfølgelig. Og konfrontere han med det er umulig. Han sier bare jaja, jeg skal trene nå og bli i like god form som jeg var i 20-åra. Alt han prater om er enten glanstiden i ungdommen, eller fremtiden når han blir steinrik(som han har sagt i hundre år). Han virker å ha en helt annen virkelighetsoppfatning enn folk flest. Må også nevne at da han var i utlandet for noen  år siden klikket det for han. Jeg ble oppringt av norsk politi som forklarte at han hadde oppført seg veldig merkelig, stoppet biler i gater og sagt han var fra FBI/CIA osv. Til oss sa han at han hadde fått noe i drinken og blitt forgiftet. 

Han skal ta medisiner for bipolar, men jeg vet ikke om han gjør det, da han ikke er åpen om dette i hele tatt. Han synes det er flaut tror jeg. 

Så er det noen som kjenner seg igjen? :P Neida, men jeg håper noen her har noen gode råd for hva vi kan gjøre for jeg er oppriktig bekymret for både hans psykiske og fysiske helse. Han tar ikke vare på kroppen i  hele tatt, drikker, røyker og sitter stille mye av tiden. Både moren, faren og begge brødrene døde tidlig. Han mistet moren og faren da han var ca 35, og siste broren døde for noen år siden. Pappa er snart 60. 

Dette var rotet og dårlig forklart, men håper noen har noen råd til oss. 

Anonymkode: c852a...fa0

Videoannonse
Annonse
Gjest Mass
Skrevet

Det er jo helt klart ikke normalt det du beskriver her og jeg ville kanskje søkt støtte som pårørende for psykisk syke i en forening. Kanskje det er noen tips og gode råd fra folk der som skal ha erfaring og kunnskap om dette. 

Jeg filosoferer litt her uten å være fagperson, og jeg aner ikke hvordan det er å være bipolar. Men du beskriver en vond oppvekst for faren din, og kanskje fantasien en gang ble en flukt for ham. En slags overlevelsesmekanisme som også ble viktig for at han skulle føle seg spesiell og viktig for noen siden omsorgspersonene sviktet. Det var slik han tilpasset seg livet og så tok det for stor plass i for lang tid slik at han ikke lenger klarer å skille det virkelige fra oppdiktet. 

Noen prøver ganske hardt å dekke over det vonde de har opplevd og ønsker ikke å kjenne på følelsen av å ha 'mislykket' på en måte. Fasaden er viktig å opprettholde.

Jeg aner ikke. Men som sagt, så ville jeg vurdert å søke råd som pårørende til psykisk syke for å for å få bedre råd til å håndtere dette. Jeg vil jo tro at det er vondt for dere å være pårørende siden det er deres far.

AnonymBruker
Skrevet

Vet du hva, dette tror jeg du har helt rett i. Ble rørt av svaret ditt ❤️ Sinnssykt imponert over at du klarte å analysere deg fram til dette ut fra mitt kronglete innlegg. Godt tips det med å kontakte pårørende for psykisk psyke.  Tusen, tusen takk for at du tok deg til  å svare @Mass:) 

Anonymkode: c852a...fa0

  • Liker 2
Gjest Mass
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva, dette tror jeg du har helt rett i. Ble rørt av svaret ditt ❤️ Sinnssykt imponert over at du klarte å analysere deg fram til dette ut fra mitt kronglete innlegg. Godt tips det med å kontakte pårørende for psykisk psyke.  Tusen, tusen takk for at du tok deg til  å svare @Mass:) 

Anonymkode: c852a...fa0

Bare hyggelig! ❤ Jeg kjente igjen et par elementer fra en jeg engang kjente. Det er veldig trist å være vitne til når du vet at det ligger store sår bak det. Så det vil nok bli godt å både møte og få råd fra andre i samme situasjon og fra fagfolk.

AnonymBruker
Skrevet

Faren din er nok sykere enn han innser selv. Jeg skjønner at det kan være vanskelig for dere å forholde dere til dette og at dere er bekymret. Kan du snakke med faren din om at han er syk? Påvirke ham til å søke hjelp? Du kan evt fortelle fastlegen din at du er bekymret for din far, som en bekymringsmelding. 

Anonymkode: ce08a...dce

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Faren din er nok sykere enn han innser selv. Jeg skjønner at det kan være vanskelig for dere å forholde dere til dette og at dere er bekymret. Kan du snakke med faren din om at han er syk? Påvirke ham til å søke hjelp? Du kan evt fortelle fastlegen din at du er bekymret for din far, som en bekymringsmelding. 

Anonymkode: ce08a...dce

Nei, tror ikke det å snakke med han om dette vil hjelpe, dessverre :( Har prøvd litt tidligere, både søster og jeg. Enten avviser han det totalt,  eller så lyver han. Evt begge. Han kan også bli sint og gå i forsvarsposisjon. Han er for stolt til å innrømme at han trenger hjelp, jeg tror han da tenker at han har tapt/er svak. Han viser sjelden sårbarhet og snakker nesten aldri på et dypere nivå om seg selv, veldig mye overfladisk prat. Kunne kanskje prøvd å prate med han igjen, men da må man være veldig taktisk, forsiktig og pedagogisk. Vet ikke om det er det riktige heller.

Han klarer seg jo i hverdagen (tror jeg), er alltid blid og positiv og har faktisk fått til en del med jobb til tross for psyken og at han er litt utafor. Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal angripe det. Og ja, han er mye sykere enn han iallfall vil innrømme. Føler han lever i et parallelt univers noen ganger. 

Tusen takk for svar😙

Anonymkode: c852a...fa0

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

En annen side ved dette er at det er veldig vanskelig å skille han fra sykdommen (bipolar). Når er det kun personligheten hans og når er han bare manisk? Han er jo en energisk fyr med livlig fantasi som kan virke manisk konstant egentlig. Og det med virkelighetsoppfatningen, er det pappa eller sykdommen eller begge? Synes det der vanskelig og forvirrende.  

Anonymkode: c852a...fa0

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...