Publisering av tekster

[AnonymBruker]

Jeg legger den på kropp og helse da det går på meg, min psyke og mitt liv. 

Man kan vel si at jeg har vært gjennom helvete og tilbake. Flere ganger. Fortsatt er jeg mye nede i avgrunnen. Har vel en såkalt sterk historie. En historie jeg ikke vet om ender med liv eller død. 

Som en måte å få utløp for følelser, sorg, sinne og hva enn jeg måtte trenge der og da, så skriver jeg. Jeg har lest flere av disse på fagdager der jeg har vært i behandling hvor det er både pasienter, pårørende, kursholdere og andre utenforstående. Har fått veldig mange gode tilbakemeldinger på at jeg har talent og at jeg burde få disse tekstene ut. Det er også noe jeg ønsker både for å få ut min historie og forfordi jeg tror de kan være til hjelp for andre som sliter med å sette ord på og sortere følelser. 

Nå har jeg fått tilbud om å både bli intervjuet og å publisere tekstene (skal filmes imens jeg leser de) på en større side som vil bli brukt av både fagfolk og av "vanlige" folk. Det vil gi meg muligheten til å nå ut til både de som skal hjelpe andre i min situasjon, og å nå ut til de som selv sliter og pårørende. Det kan også være en inngangsport til å få publisert på en større kanal. 

Jeg kjenner jeg ønsker dette, men også at det er skummelt. Det er mine innerste tanker og følelser. Det er lyriske beskrivelser av mitt liv og mine opplevelser. Som handler om traumer, psykisk sykdom, alvorlige temaer og mitt forhold til rus. Det er svært personlig og det vil bli postet med fullt navn og til og med med noen filmsnutter. 

Hva tror dere konsekvensene kan være av å dele dette med verden? Det er vel sjeldent bare positivt, og når det først er lagt ut på nett så forsvinner det ikke. Et raskt Google-søk og hvem som helst kan få innsyn i svært så personlige ting. Som jeg gjerne deler med de som spør, men her kan jeg ikke kontrollere hvem som får dette innsynet. Som for eksempel personen som mishandlet meg. En framtidig arbeidsgiver eller framtidig kjæreste. 

Jeg har utdannelse og egenerfaringen min er noe som blir sett på som en fordel når det kommer til arbeid, så jeg vil heller tro det åpner dører framfor lukker dører, men ja. 

Dette er noe jeg bør tenke godt igjennom. Hva ville dere gjort? Er det noen ringvirkninger jeg burde tenke over her som jeg kanskje ikke ser? At jeg ønsker å få tekstene mine ut vet jeg, men samtidig blir jeg litt usikker. Kanskje bare kalde føtter. 

Anonymkode: 302b6...373

[AnonymBruker]

Er det mulighet for at du kan være anonym og at du ikke blir filmet?

Anonymkode: 94789...a32

[Wiskola]

Først og fremst så er jeg veldig glad på dine vegne for at du har fått satt ord på vanskelige ting.

Jeg tenker at når en seriøs aktør har lyst til å bruke deg og din historie, så bør det være begrenset hvor negativt en eventuell arbeidsgiver ser på det. Har du relevant erfaring og gode referanser, bør det si mer.

Det er en vrien situasjon. Tror du nesten bare må måle de negative tingene opp mot de positive og se hva som gir størst utslag.

[AnonymBruker]

Eller at du er anonym, men blir filmet uten å vise frem ansiktet og uten å vise frem (om du har) spesielle kjennetegn (som tatoveringer feks)?

Anonymkode: 94789...a32

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er det mulighet for at du kan være anonym og at du ikke blir filmet?

Anonymkode: 94789...a32

Jeg vet ikke. Kanskje, men samtidig vil jeg ikke frigi mine tekster uten navn, for jeg vil ha copywright på dem og de betyr alt for mye for meg til at jeg vil slippe de ut på nett uten å ha koblet mitt eierskap til dem. Legger jeg først ut navn så kan jeg like gjerne filmes. 

Anonymkode: 302b6...373

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke. Kanskje, men samtidig vil jeg ikke frigi mine tekster uten navn, for jeg vil ha copywright på dem og de betyr alt for mye for meg til at jeg vil slippe de ut på nett uten å ha koblet mitt eierskap til dem. Legger jeg først ut navn så kan jeg like gjerne filmes. 

Anonymkode: 302b6...373

Du kan også lage deg et kunstnernavn (et pseudonym, tror jeg det heter) og ha copyright på tekstene dine knyttet opp mot kunstnernavnet. Mange forfattere gjør det. 

Anonymkode: 94789...a32

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Wiskola skrev:

Først og fremst så er jeg veldig glad på dine vegne for at du har fått satt ord på vanskelige ting.

Jeg tenker at når en seriøs aktør har lyst til å bruke deg og din historie, så bør det være begrenset hvor negativt en eventuell arbeidsgiver ser på det. Har du relevant erfaring og gode referanser, bør det si mer.

Det er en vrien situasjon. Tror du nesten bare må måle de negative tingene opp mot de positive og se hva som gir størst utslag.

Takk for det.

Ja, jeg må nok det. Prøve å tenke for og i mot. Det skal sies at jeg har barn. Kanskje er det der skoen trykker mest, men jeg er usikker på om det vil medføre noe negativt for dem. Er jo ikke akkurat slik at jeg blir kjendis av det, og de har ikke vært utsatt for omsorgssvikt eller lignende. Når de blir store nok så vil de jo få mer forklaring på hvorfor jeg ikke kunne ha de boende hos meg et par år, men alt i alt er det en historie som mot alle odds gikk bra. De vet allerede det er trenger å vite ut fra alder og jeg kommer til å være åpen med de når de blir tenåringer og får flere spørsmål. 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan også lage deg et kunstnernavn (et pseudonym, tror jeg det heter) og ha copyright på tekstene dine knyttet opp mot kunstnernavnet. Mange forfattere gjør det. 

Anonymkode: 94789...a32

Det går kanskje an ja. Men hvordan blir det hvis noen vil kontakte med for å bidra med noe enten i form av foredrag eller videre publisering. Hvordan får de kontakt med meg? 

Man kan vel si at jeg har en drøm om å kunne reise litt rundt og dele historien/verket mitt. Da må jeg jo ta noen sjanser i form av eksponering, men jeg kjenner jo at det er skummelt. 

Anonymkode: 302b6...373

[AnonymBruker]

Go for it! Jeg er også i en prosess der jeg ønsker å skrive bok om mitt liv. Her gjelder det også traumer, psykisk sykdom og behandling, men det er også en historie om kjærlighet, omsorg og medmenneskelighet. 

Synes virkelig du skal gjøre det om du har fått sjansen til å publisere det. Du er tøff. 

Anonymkode: 3708a...e38

[AnonymBruker]

Følg drømmen! Ut fra hva du skriver kommer du til å angre om du velger å avstå. Tabu og barrierer brytes ned av åpenhet, og vårt samfunn er lang mer aksepterende enn før.

Det er også et flust av likesinnede, både kjendiser og privatpersoner- i ulike medier, som har gjort det samme. Kan de-kan du:-)

Anonymkode: bab4d...ce2

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Go for it! Jeg er også i en prosess der jeg ønsker å skrive bok om mitt liv. Her gjelder det også traumer, psykisk sykdom og behandling, men det er også en historie om kjærlighet, omsorg og medmenneskelighet. 

Synes virkelig du skal gjøre det om du har fått sjansen til å publisere det. Du er tøff. 

Anonymkode: 3708a...e38

Så spennende. Lykke til med verket ditt! 

Takk!

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Følg drømmen! Ut fra hva du skriver kommer du til å angre om du velger å avstå. Tabu og barrierer brytes ned av åpenhet, og vårt samfunn er lang mer aksepterende enn før.

Det er også et flust av likesinnede, både kjendiser og privatpersoner- i ulike medier, som har gjort det samme. Kan de-kan du:-)

Anonymkode: bab4d...ce2

Det er sant. Jeg hadde nok angret ja. Jeg kjenner nok mest på at jeg er redd for eksen min. Folk vil skjønne at noen av tekstene handler om forholdet vi hadde og måten han behandlet meg på, og han vil klikke i vinkel og anmelde meg for æreskrenkelse. Han har klikket før, og da gjaldt det bare en status om me2 hvor jeg verken nevnte forhold eller navn og hvor det ikke bare gjaldt hva han har gjort mot meg, men hva andre har gjort mot meg. De få som visste hvordan han var mot meg skjønte jo og derfor skulle han anmelde meg for æreskrenkelse. Jeg ringte politiet og spurte om han kunne gjøre dette, og de bare lo og sa at om jeg så hadde skrevet navnet hans og hva han hadde gjort så hadde han ikke en gang kommer noen vei, så det skulle jeg ikke tenke på. 

Nå blir jeg ikke akkurat å legge det ut fritt på Facebook heller så er ikke sikkert han finner ut av det en gang, men kjenner han enda har den makten over meg at jeg blir engstelig for hans reaksjon. 

Jeg vil ikke la han ødelegge mer for meg så jeg må bare komme over den frykten. 

Anonymkode: 302b6...373