Konflikt med stebarn

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må rette deg igjen for du har selv lagde dine egne gjetninger og konklusjoner.

Datter sa selv for 2 år siden at hun ikke ville være med på noe familietur mer. Den sommeren dro hun på jentetur, så jobbet hun resten av sommeren. Vi har ikke utelukket og nektet henne, men på bakgrunn av at hun hadde sagt at hun kkke ville være med og hadde sommerjobb regnet mannen min med at hun ikke ville være med. Så kommer hun et halvt år etter på og sier at hun syntes det var dårlig gjort å ikke få være med. Når far konfronterte henne med at hun sa hun ikke ville være med så sa hun at hun aldri hadde sagt det. Men vi skulle selvfølgelig spurt hadde vi vært gode nok foreldre. 

Far har bare tatt henne med på ferie EN gang- feil. De har vært på flere ferieturer sammen, vært på kino, gått ut for å spise etc. Men det har sikkert ikke vært bra nok. 

Jeg skjønner at hun har såre følelser og hun har rett til sine følelser. Far har gjort sitt beste, men hun sitter sikkert med en grunnleggende følelse av å være 3.hjul på vogna, og da tror jeg den følelsen vil være der uansett hvor mye man prøver.

Anonymkode: 4c63f...c15

 

så da er det meningsløst å jobbe mot å endre den? Eller ? 

- hvorfor forsøkte dere ikke å få henne ut av det dysfunksjonelle hjemme med mor når hun var liten? 

Anonymkode: b8666...27d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal holde det åpent at det KAN være ting du ikke ser i situasjonen. 

Ungdom med vansker «turer» ikke fram, slik jeg ser det. De viser heller det man kaller «villedende» signaler: dvs de viser en ting (eks sinne), men mener noe annet (feks «er pappa glad i meg»). 

Å be en ungdom med sannsynligvis svak tilknytning/relasjonsskade og uttrygghet om å «skvære opp», vil være å be en lam om å reise seg. Det som isteden må gjøres, gjennom systematisk arbeid over tid, er å trygge ungdommen på at far er glad i henne, å bekrefte at han kommer til å være der uansett hva, å vise henne at han mener dette gjennom HANDLING, og sist men ikke minst svelge kameler, og prioritere henne.

jeg tror han trenger hjelp til det. Kan han ta seg en time alene på familiekontor og få noen råd? Å forholde seg til trygge barn (som du sikkert gjør med dine), er stikk motsatt av å forholde seg til utrygge barn/ungdom. De trenger ikke kjeft, krav og strenge grenser, men trygghet, gjentagende bekreftelser på kjærlighet og stabilitet i relasjonen OVER tid.

Anonymkode: c7753...f85

Det er helt sikkert ting jeg ikke ser. Jeg ser den at med tilknytningsproblematikk noe jeg skjønner hun har, kan det bli vanskelig . Og jeg tror far synes det er vanskelig å forholde seg til det da han gjennom oppveksten har vært den trygge forelderen, men som helgepappa er ikke annenhverhelg og ferier nok for å legge et godt grunnlag. Det er komplisert når HiN kommer i brytningsfasen mellom barn og voksen, og gir tydelig signaler om at hun klarer seg selv og trekker seg unna. Så svinger hun overtil en infantil adferd. En ungdom på 20 år kan selvfølgelig svinge mellom barn og voksen lenge men jeg ser at hun svinger mer mellom ytterpunktene. Og det kan være krevende å stå i.

Men du har kommet med noen gode betraktninger som jeg tar til meg.

Anonymkode: 4c63f...c15

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt sikkert ting jeg ikke ser. Jeg ser den at med tilknytningsproblematikk noe jeg skjønner hun har, kan det bli vanskelig . Og jeg tror far synes det er vanskelig å forholde seg til det da han gjennom oppveksten har vært den trygge forelderen, men som helgepappa er ikke annenhverhelg og ferier nok for å legge et godt grunnlag. Det er komplisert når HiN kommer i brytningsfasen mellom barn og voksen, og gir tydelig signaler om at hun klarer seg selv og trekker seg unna. Så svinger hun overtil en infantil adferd. En ungdom på 20 år kan selvfølgelig svinge mellom barn og voksen lenge men jeg ser at hun svinger mer mellom ytterpunktene. Og det kan være krevende å stå i.

Men du har kommet med noen gode betraktninger som jeg tar til meg.

Anonymkode: 4c63f...c15

Imponert over at du tar til deg argumentene!

Ønsker dere lykke til😊

Anonymkode: c7753...f85

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

så da er det meningsløst å jobbe mot å endre den? Eller ? 

- hvorfor forsøkte dere ikke å få henne ut av det dysfunksjonelle hjemme med mor når hun var liten? 

Anonymkode: b8666...27d

Det er ikke meningsløst men far synes det er krevende. Han ( og vi) har forsøkt gjennom at far har forsøkt få med mor to familievernkontoret flere ganger. Hun har møtt opp noen ganger, andre ganger uteblitt. Min mann er som mange menn få av ord, og eksen en talefør kvinne. Hun har blitt påpekt av familievernet at hun burde stille opp mer men ikke gjort det. 

Barnet har fått vite hele tiden siden hun har vært liten at hun alltid var velkommen til å bo hos oss, hatt lyst men holdt igjen pga lojalitet til mor og så hadde hun vennene sine. Når hun var 16 så valgte hun det. Det hadde nok mye satt seg. Han har mange ganger vært på nippet til å kontakte barnevernet for å få omsorgen men ikke turt av redsel for å miste kontakten med datter. Mor var «flink» gjennom oppveksten til å si at pappa ikke var glad i henne, og brukte det som våpen ovenfor de gangene barnemoren ikke gjorde som far sa og hun ville at far skulle gjøre. Han har foreslått for barnemor at barnet kunne flytte til han men det var uaktuelt og hun skulle engasjere advokat.

Anonymkode: 4c63f...c15

[AnonymBruker]

Rettelse: brukte det som våpen de gangene far ikke gjorde som barnemoren ville. Det kunne eks være; «X trenger truser», da far sa nei var det du er ikke glad i datteren din, og barnet fikk høre dette. Mor ble aldri fornøyd selv om far bidro med mer enn barnebidraget. Og det ble et spetakkel uten like hvis far hadde bestilt eks for å dra på guttetur en helg barnet ikke var hos henne og mor ville bytte. Da var han ikke glad i barnet og fikk høre det igjen av barnet at hvorfor valgte du dra på guttetur istedenfor å være med meg. Og far måtte forklare at det var en helg hun skulle være hos mammen sin og mamma ville bytte og ble sint på pappa for at han ikke ville gjøre det.

Jeg har skikkelig vondt av henne men utfordringene far ( og vi) har med henne nå i dag tærer på. Far sier at han føler det som han har fått barnemor i reprise. Han synes det er leit men at det er vanskelig å ta i mot igjen og igjen.

Anonymkode: 4c63f...c15

[AnonymBruker]

Kjære TS. 

Dette var et tøft innlegg av deg å poste her! Du kommer nok til å få mest "tyn" og "pepper", men kanskje noen få gode også! Jeg må helt ærlig si, som både stemor og mor (med stemor til mine igjen), at det virker som du har gjort veldig mye for denne jenten. Dessverre så er det sånn at stemødre alltid skal være med å trøste, pleie, kjøre, betale, stille opp ekstra dersom far eller mor ikke kan osv. MEN... stemødre har aldri lov å komme med noen negativt om barnet, eller være kritisk til hvordan barnet oppfører seg. Da er man en fæl stemor, og det er synd i barna som må leve med deg. 

Jeg kan si som stemor og mor at jeg forventer akkurat den samme gjensidige respekten hos mine egne barn, som i mine stebarn. Barna bor under samme tak og alle behandles likt. Noen ganger hater mine egne barn meg, andre ganger hater mine stebarn meg. Det må være lov å gi beskjed, stille krav og forvente at barn gir noe tilbake. Stebarn eller egne barn. Nå må folk slutte med at det bare er synd i stebarn og at de har det så fælt i livet fordi mor og far gikk fra hverandre. 

Du skriver selv at du har stilt opp hele tiden, og at dere har hatt et tett og nært forhold. Vært på ferier, kun dere to, osv. Det må jeg bare presisere: Det er det absolutt ikke mange steforeldre som gjør! 

 

Jeg skjønner at du har det tungt nå, men jeg tror at hvis dere gir henne litt rom og tid - så kommer hun tilbake når hun er klar for det.  Lykke til! Du gjør en god jobb! 

Anonymkode: 5a660...ef1

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Kjære TS. 

Dette var et tøft innlegg av deg å poste her! Du kommer nok til å få mest "tyn" og "pepper", men kanskje noen få gode også! Jeg må helt ærlig si, som både stemor og mor (med stemor til mine igjen), at det virker som du har gjort veldig mye for denne jenten. Dessverre så er det sånn at stemødre alltid skal være med å trøste, pleie, kjøre, betale, stille opp ekstra dersom far eller mor ikke kan osv. MEN... stemødre har aldri lov å komme med noen negativt om barnet, eller være kritisk til hvordan barnet oppfører seg. Da er man en fæl stemor, og det er synd i barna som må leve med deg. 

Jeg kan si som stemor og mor at jeg forventer akkurat den samme gjensidige respekten hos mine egne barn, som i mine stebarn. Barna bor under samme tak og alle behandles likt. Noen ganger hater mine egne barn meg, andre ganger hater mine stebarn meg. Det må være lov å gi beskjed, stille krav og forvente at barn gir noe tilbake. Stebarn eller egne barn. Nå må folk slutte med at det bare er synd i stebarn og at de har det så fælt i livet fordi mor og far gikk fra hverandre. 

Du skriver selv at du har stilt opp hele tiden, og at dere har hatt et tett og nært forhold. Vært på ferier, kun dere to, osv. Det må jeg bare presisere: Det er det absolutt ikke mange steforeldre som gjør! 

 

Jeg skjønner at du har det tungt nå, men jeg tror at hvis dere gir henne litt rom og tid - så kommer hun tilbake når hun er klar for det.  Lykke til! Du gjør en god jobb! 

Anonymkode: 5a660...ef1

Signerer denne! Du virker som en flott stemor, og du og mannen din må nok bare vente å se til jenta blir mer moden. Tror neppe dere får gjort noe mer pr i dag, la henne bare få rase fra seg og si heller at dere står der med åpne armer den dagen hun vil tilbake. Tror ikke (ut fra erfaring) at dere kommer noen vei nå, jenta her det ikke bra, og det er bare å la ting roe seg og heller bite i det sure eplet og betale bidrag. Det er et år igjen, og dere blir hverken fattigere eller rikere av dette. Jeg VET det føles urettferdig å betale nå, og jeg VET det er surt at hun ikke ser hva dere har gjort for henne, men jeg tror hun har det verre enn dere skjønner. Selv om hun er 20 år er hun ikke moden og voksen enda, og det er helt tydelig at hun sliter med noe. Dere har sikkert (som alle andre foreldre) gjort feil, men ut fra det du skriver har jenta hatt det flott hos dere og dere har gjort en flott jobb med henne. 

Ting vil bli bedre, jeg har ikke annet å si... Stor klem til deg!

Anonymkode: 48237...7fe

[ViljaH]

Det høres ut fra beskrivelsene som at mor har påvirket barnets psyke på svært negativt vis under oppveksten.

Det må dere som prøver å årsaksforklare ved å peke på stemor og far ta med i bildet også - dette er en 20-åring med ikke bare emosjonelle utfordringer, men også psykiatriske. Personlighetsforstyrrelser osv. Det er et helt annet game.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Rettelse: brukte det som våpen de gangene far ikke gjorde som barnemoren ville. Det kunne eks være; «X trenger truser», da far sa nei var det du er ikke glad i datteren din, og barnet fikk høre dette. Mor ble aldri fornøyd selv om far bidro med mer enn barnebidraget. Og det ble et spetakkel uten like hvis far hadde bestilt eks for å dra på guttetur en helg barnet ikke var hos henne og mor ville bytte. Da var han ikke glad i barnet og fikk høre det igjen av barnet at hvorfor valgte du dra på guttetur istedenfor å være med meg. Og far måtte forklare at det var en helg hun skulle være hos mammen sin og mamma ville bytte og ble sint på pappa for at han ikke ville gjøre det.

Jeg har skikkelig vondt av henne men utfordringene far ( og vi) har med henne nå i dag tærer på. Far sier at han føler det som han har fått barnemor i reprise. Han synes det er leit men at det er vanskelig å ta i mot igjen og igjen.

Anonymkode: 4c63f...c15

Dette synes jeg er ugreit. Siden hun er problematisk som 20 åring etter en turbulent barndom er hun nå altså definert som «barnemor i reprise». Jenta er ikke varnemlr og den type omtale og retorikk stempler henne i et negativt lys. 

Hun må få ha sine feil og dårlige perioder uten at hun også skal ilegges mor feil og identitet. Men dette er klassisk skilsmissebarn symptom; nar barnet utaggerer klandrer man den foreldren man har skilt seg fra, så uskyldig er man selv at alle av barnets negative egenskaper skylder såklart kun genpoolet til den andre foreldren. 

🙄 

 

Anonymkode: b8666...27d

[AnonymBruker]

* «jenta er ikke barnemor» 

Anonymkode: b8666...27d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Rettelse: brukte det som våpen de gangene far ikke gjorde som barnemoren ville. Det kunne eks være; «X trenger truser», da far sa nei var det du er ikke glad i datteren din, og barnet fikk høre dette. Mor ble aldri fornøyd selv om far bidro med mer enn barnebidraget. Og det ble et spetakkel uten like hvis far hadde bestilt eks for å dra på guttetur en helg barnet ikke var hos henne og mor ville bytte. Da var han ikke glad i barnet og fikk høre det igjen av barnet at hvorfor valgte du dra på guttetur istedenfor å være med meg. Og far måtte forklare at det var en helg hun skulle være hos mammen sin og mamma ville bytte og ble sint på pappa for at han ikke ville gjøre det.

Jeg har skikkelig vondt av henne men utfordringene far ( og vi) har med henne nå i dag tærer på. Far sier at han føler det som han har fått barnemor i reprise. Han synes det er leit men at det er vanskelig å ta i mot igjen og igjen.

Anonymkode: 4c63f...c15

Henger meg litt opp i det at han sammenlikner jentas atferd med morens. Kanskje det ikke er slik at mor er så forferdelig likevel, men fortvilet, sliten og lei? På det du skriver, høres det ikke ut som en mor som omsorgssvikter barnet sitt, men en skadelig relasjon mellom foreldrene basert på konflikter i årevis.

det er forsket på at mangel på opplevd støtte hos alenemødre, gir risiko for funksjonsfall. Aldså: tap av krefter og energi hos mor, som gir dårligere tilknytning mellom mor og barn. 

Jeg tror ikke bare det er mor, men også far som må gå inn i seg selv her. Eksempel med truse: tenk hvis jenta desperat trengte truser, og mor ikke hadde råd. Far svarer elegant «nei», og skyver problemet tilbake på mor. Gang slike episoder med tusen, og du har en utslitt mor som blir fort sint, sier ting til barnet hun ikke egentlig mener å si, og en mor som har lite energi til god omsorg.

tap av energi hos mor øker risikoen for vansker hos barnet. Far må kanskje innse at han gjennom alle år har brukt barnebidraget som en hvilepute. Så lenge han betaler det, har han gjort jobben..

nei, det er ikke så enkelt desverre. Det foreligger veldig mye forskning på at mangel på den daglige støtten for mors del (eller den av foreldrene som har daglig omsorg), øker risiko for utviklingsforstyrrelser og tilknytningsforstyrrelser hos barnet. Og legger du til dårlig økonomi, lite nettverk og hjelp, sårbarhet hos mor og barn etc, har du et barn i høyrisiko.

det beste far kan gjøre er å jobbe med måten han forholder seg til mor. Det hjelper lite med en «god» familie hos far, hvis problemet ligger mellom foreldrene. Og at mor blir sint når far reiser bort når hun skal, trenger ikke bety at hun er vanskelig. Det kan bety at hun er utslitt og at det er nødvendig for henne å få litt avstand for å fungere i foreldrerollen. Det høres ikke ut som slik fleksibilitet og åpenhet i kommunikasjonen har vært til stede her. 

Å skylde på en faktor (mor) blir derfor for snevert. Bare av det TS skriver, kan jeg spore mange risikofaktorer (som spår risikoen for negativ utvikling hos barn)

- skilte foreldre

-konflikt mellom foreldrene

- en av foreldrene har etablert seg med ny familie

-(sannsynligvis) genetisk sårbarhet hos barnet

-mangel på venner

alle disse faktorene utgjør stor risiko for barn. Det er ikke rart at hun har hatt det vanskelig.

første steg for far er å innse at dette ikke handler om mor, men at det er summen av belastninger barnet har vært igjennom som skyldes vanskelighetene hun nå er i.

mor og far må finne en måte å gå i dialog på. Han kan oppsøke henne hjemme om hun ikke kommer til et kontor. Han må kanskje også legge seg litt flat over at han mulig ikke deltok så konstruktivt i oppveksten som han kunne ha gjort. Forsoning mellom foreldrene er en viktig brikke. Så må alle de tilleggsvanskene hun har pådratt seg behandles i tillegg.

 

Anonymkode: c7753...f85

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette synes jeg er ugreit. Siden hun er problematisk som 20 åring etter en turbulent barndom er hun nå altså definert som «barnemor i reprise». Jenta er ikke varnemlr og den type omtale og retorikk stempler henne i et negativt lys. 

Hun må få ha sine feil og dårlige perioder uten at hun også skal ilegges mor feil og identitet. Men dette er klassisk skilsmissebarn symptom; nar barnet utaggerer klandrer man den foreldren man har skilt seg fra, så uskyldig er man selv at alle av barnets negative egenskaper skylder såklart kun genpoolet til den andre foreldren. 

🙄

 

Anonymkode: b8666...27d

Veldig enig! 

Anonymkode: c7753...f85