Gi far hovedomsorgen

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Prat med helse- og sosialetater der du bor så order det seg.

Anonymkode: 4fd2c...187

Jeg ville tatt å ring krisesenteret ts. De kan gi råd i den situasjonen du er i. 

Også håper jeg at du får noe form for terapi siden du skriver at du er psykisk nedbrutt. 

Anonymkode: 90a3c...5ed

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke rart han vil ha hovedomsorgen med slike holdninger blant landets kvinner...

Anonymkode: 79b45...dfe

Mener du holdinger om at begge foreldrene skal forsørge sine barn?? 

Anonymkode: 15e01...aed

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mener du holdinger om at begge foreldrene skal forsørge sine barn?? 

Anonymkode: 15e01...aed

Her mener vel ab antagelig holdningen til hvordan man går fram i en slik prosess. Man sier ikke at far kan slippe bidrag, slik at hun får hovedomsorgen, for så å kreve bidraget igjen etterpå. 

Anonymkode: a0f75...a11

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her mener vel ab antagelig holdningen til hvordan man går fram i en slik prosess. Man sier ikke at far kan slippe bidrag, slik at hun får hovedomsorgen, for så å kreve bidraget igjen etterpå. 

Anonymkode: a0f75...a11

Men måten far går fram på i denne saken er helt grei??? 

I noen situasjoner sier man det som må til for at det beste skal skje! 

Anonymkode: 15e01...aed

[Gjest WhisperingWind]

Som andre sier. Om det er far som hadde vært den beste omsorgspersonen for barnet, kjør på. Men ikke fordi du er redd for en kamp med en mann som aldri har vært der for barnet.

Oppsøk psykolog for det psykiske. Snakk med helsesøster, familiekontoret og forbered deg på kamp. Dette er barnet ditt. Da kjemper du til du dør for at barnet ditt skal få det beste.

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke rart han vil ha hovedomsorgen med slike holdninger blant landets kvinner...

Anonymkode: 79b45...dfe

Ta ansvar for ungene deres, betal det det koster og slutt å syt.

At man ikke vil bidra med å mate og kle sitt eget barn er for meg uforståelig. Man må være bra kald for ikke å føle omsorg for barnet sitt.

Anonymkode: 849a7...cb7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta ansvar for ungene deres, betal det det koster og slutt å syt.

At man ikke vil bidra med å mate og kle sitt eget barn er for meg uforståelig. Man må være bra kald for ikke å føle omsorg for barnet sitt.

Anonymkode: 849a7...cb7

Man er bra kald når man bruker ungen som en brikke i et kynisk spill om å grafse til seg penger slik som dere gjør.

Anonymkode: 79b45...dfe

[ViljaH]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vurderer å gi far hovedomsorgen for barnet vårt. Far har aldri stilt opp, og barnet er avhengig av meg, men nå som vi skal flytte fra hverandre vil far lage et helvete for meg. Jeg er nedbrutt psykisk, etter å ha prøvd å komme ut av forholder i over 6 år. Nå må jeg ut eller så klikker det for meg.

Jeg må flytte bort fra han, og han sier da selvsagt at han skal ha barnet hos seg, og at barnet skal gå på skole der han bor. 

Hva tenker dere om meg, som mor, dersom jeg går med på å ha barnet mitt annenhver helg og en natt i uken? Det er jo vanlig at pappaer har dette..... Barnet er 4 år.

Anonymkode: edcc6...680

Jeg tenker da at du etterlater barnet i hendene på en uegnet forelder. Og det er ikke greit. Ta med deg barnet og flytt på krisesenter idag. Bli der en stund mens du puster ut, så ta neste steg i å finne nytt hjem for deg og barnet.

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for krenkende innlegg og svar til dette. Elaine Marley, mod.

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev hovedinnlegget. 

Ja, jeg er ganske sikker på at han krever dette for å stikke kjepper i hjulene for meg. Jeg må komme meg vekk, og siden det er jeg som flytter til et annet sted så kan jeg jo ikke bare ta med meg barnet. Vi skal til mekling, og han vil si at han krever å ha barnet halve tiden (fordi han ikke vil betale barnebidrag).  Jeg er villig til å si at han skal slippe å betale hvis jeg får barnet mitt med meg, men det sier han er uaktuelt. Vi eier også et hus sammen, som han egentlig ikke vil ha mulighet til å betjene lånet på dersom jeg krever at han skal kjøpe meg ut, og jeg har også tenkt at han bare kan få hele huset. Vil uansett ikke tjene så mye på det, da det er masse gjeld inne i bildet. Dette har jeg ikke sagt til han enda, fordi jeg er usikker på hvor lurt det er, men jeg begynner å bli desperat. 

Jeg vet at han ikke er slem med barnet, han har bare aldri vært interessert.  

Anonymkode: edcc6...680

Så du drar fra barnet, og etterlater det helt forsvarsløst hos en som ikke interesserer seg for barnet. Barnet er 4 år, og formes fortsatt kognitivt. 

Gjør du dette, altså setter deg selv først, vel viten om at barnet ikke får en bra fremtid, vil jeg si at du like så godt kam ha null samvær. Det vil gjøre mye mindre vondt på sikt, enn å vite hva barnet må tilbake til etter samvær med deg. 

Dette er egoistisk og ondskapsfullt mot et så lite barn som har deg som eneste omsorgsperson som faktisk viser kjærlighet. 

Du er en særdelels dårlig mor om du gjør dette, og barnet deres fortjener så sinnsykt mye bedre enn dere! 

Anonymkode: 825e1...e43

[ViljaH]

Ta med barnet og flytt. Så blir det rettssak, og det er greit. I verste fall blir far tildømt omsorgsretten for barnet, som du uansett vurderer å gi ham.

[AnonymBruker]

Ingen foreldre bør gi fra seg tid med barnet mer enn 50% og det bare til den andre forelderen. 

Flytt ut, få klarnet hodet og bestem deg da. Så er sjangsen minimal på at du angrer senere!

Anonymkode: 64cf6...243

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men måten far går fram på i denne saken er helt grei??? 

I noen situasjoner sier man det som må til for at det beste skal skje! 

Anonymkode: 15e01...aed

Hvilken prosess denne faren har var ikke det som ble sitert. Det som ble sitert var at hun skulle la han slippe bidrag, for så å kreve det igjennom nav etterpå. 

Jeg syns ikke han skal slippe å betale, men jeg syns heller det ikke er greit å lage en avtale om at han slipper, for så å vri seg rundt avtalen og kreve pengene allikevel.

 

Anonymkode: a0f75...a11

[AnonymBruker]

Her var det mye jeg kjente meg igjen i, TS 😣

Følte det på akkurat samme måten. Hadde vært sammen i 4 år, blitt kontrollert og manipulert og var helt psykisk nedkjørt da jeg endelig klarte å gjøre det slutt. Her ble det også trusler om å lage et helvete, dra meg til retten osv. Jeg var primær omsorgsperson for barnet, far hadde vært veldig mye vekke pga jobb og egne interesser. Vi var på mekling og jeg kom opp med alle mulige løsninger for å unngå 50/50. Barnet var bare 2,5 år. Han dro meg med til advokat for å prøve å få meg til å begå svindel mot nav, ved å ha hovedomsorgen på papiret men i realiteten skulle det være 50/50. Jeg var så SLITEN av å krangle med ham og av å være i konflikt da jeg hadde vært det i nesten 4 år. Så også jeg hadde ofte tanker om at jeg orker ikke mer, han får bare få det som han vil ha det. Og jeg gråt MYE! Jeg også kom med forslag om 0 i bidrag. 

 

Tilslutt løsnet det ved at moren hans snakket med ham og "kjeftet" på ham.  Så vi ble enige om 60/40 og 0 bidrag til tross for at jeg var arbeidsledig på det tidspunktet og han tjente veldig godt. 

 

Her var det han som flyttet et stykke vekk, og når alt kom til alt viste det seg at 60/40 var for mye for ham, og vi gikk ned til 70/30. Først nå etter 1,5 år har han gått med på å betale en fast sum i mnd. 

Eneste er at i mitt tilfellet er han interessert i barnet vårt. Og en god pappa som barnet såklart er glad i. Men jeg kjenner meg veldig igjen i den å bare ville overgi seg, selv om man egentlig vet at det er feil. Ingen kan sette seg inn i det hvis de ikke har blitt psykisk mishandlet over flere år. 

Anbefaler deg å snakke med flest mulig folk rundt deg. Få hjelp. Ikke gi opp helt enda. Forhåpentligvis blir det ikke det helvete du er redd for.

Anonymkode: ce8bb...2b7

[Alice123]

Det her kan du bare ikke gi opp, TS. Jeg vet hvordan psykisk misshandling kan føles ut (dog uten barn), og kjenner den desparate følelsen av å bare ville VEKK. Men her kan du ikke gi deg, du må ta med ungen. Det kommer til å bli utrolig vanskelig. Men du må.

[AnonymBruker]

På 28.4.2019 den 21.44, AnonymBruker skrev:

Og angre «resten av livet». 

Om det er grunnen og ikke at du er uegnet som mor ville jeg kjempet med nebb og klør over at mitt barn skulle vært hos meg. 

Som du skriver far har aldri stilt opp og barnet er avhengig av deg, altså ikke la noen eller noen stå foran deg og ditt barn, aldri! 

Jeg skjønner du er sliten, men kreftene dine er ikke borte før den dagen du er død. 

Prat med noen som kan løfte deg opp og hjelpe deg/dere (fastlege, familievernkontor, barnevern,advokat, etat etc) skrik ut alt du kan, men ikke la deg bli pisset på på denne måten. 

Anonymkode: abe73...24f

Jeg må bare kommentere denne :

man er ikke uegnet som mor selv om man velger at far har hovedomsorgen. I dette tilfelle er det fordi HUN flytter ut.

rart dette her:

mor - hovedomsorgen, far -samvær : helt normalt.

far - hovedomsorgen - mor samvær : mor er uegnet ..??? 

Anonymkode: 412ea...1b7

[Sensi]

På 28.4.2019 den 22.13, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev hovedinnlegget. 

Ja, jeg er ganske sikker på at han krever dette for å stikke kjepper i hjulene for meg. Jeg må komme meg vekk, og siden det er jeg som flytter til et annet sted så kan jeg jo ikke bare ta med meg barnet. Vi skal til mekling, og han vil si at han krever å ha barnet halve tiden (fordi han ikke vil betale barnebidrag).  Jeg er villig til å si at han skal slippe å betale hvis jeg får barnet mitt med meg, men det sier han er uaktuelt. Vi eier også et hus sammen, som han egentlig ikke vil ha mulighet til å betjene lånet på dersom jeg krever at han skal kjøpe meg ut, og jeg har også tenkt at han bare kan få hele huset. Vil uansett ikke tjene så mye på det, da det er masse gjeld inne i bildet. Dette har jeg ikke sagt til han enda, fordi jeg er usikker på hvor lurt det er, men jeg begynner å bli desperat. 

Jeg vet at han ikke er slem med barnet, han har bare aldri vært interessert.  

Anonymkode: edcc6...680

Snakk med noen som er kyndige først og som kan gi deg gode råd. Fastlegen kan du sikkert også snakke med og kan være en lur første instans. 

Legg en god plan med andre ord. 

Men ikke gi opp hovedomsorgen for barnet ditt. Det kan knuse og ødelegge barnet. 

Dette klarer du!!! 

[Sensi]

11 timer siden, Alice123 skrev:

Det her kan du bare ikke gi opp, TS. Jeg vet hvordan psykisk misshandling kan føles ut (dog uten barn), og kjenner den desparate følelsen av å bare ville VEKK. Men her kan du ikke gi deg, du må ta med ungen. Det kommer til å bli utrolig vanskelig. Men du må.

Helt enig. Ikke gi opp. Stå på! 

[Gjest O.G.]

 

På 28.4.2019 den 22.24, AnonymBruker skrev:

Det er ikke han som er sjefen over ungen. Han kan ikke bestemme at ungen ikke flytter.

Når han er på jobb tar du med deg ungen og en bag å reiser på krisehjem. De vil kunne rådgi deg videre. Ikke prøv å snakk fornuft med han, bare reis. Og IKKE, ABSOLUTT IKKE reis fra ungen. Da vil ungen ha det for jævlig i mange år og du vil stille svakt i en rettssak. 

Reis på krisehjem MED ungen.

Anonymkode: 849a7...cb7

Dette.